Stor skuffelse for Lundin i Barentshavet

Oljeselskapet Lundins håp om å få til et nytt stort oljefelt i Barentshavet blir foreløpig ikke noe av – Alta/Gohta er ikke stort nok. Samtidig har selskapets reserver andre steder på norsk sokkel økt, inkludert på Edvard Grieg.

Leiv Eiriksson-riggen på oppdrag for Lundin ved Alta- og Gohta-funnene

Lundin Petroleum / Norway
Publisert:,

Bare dager etter at Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik gikk ut og sa at det fortsatt er «verdt å satse på» Barentshavet, kommer selskapet med en kalddusj til alle som går og håper på flere utbygginger:

– En selvstendig utbygging av funnene Alta og det nærliggende Gohta er ikke lenger vurdert som kommersielt, skriver Lundin Petroleum i en fersk reserveoppdatering som ble sluppet mandag.

Dermed jekker selskapet nå kraftig ned ambisjonene de tidligere har hatt om et nytt felt.

Lundin er nå avhengig av å gjøre et nytt storfunn i nabolaget, eller et annet felt, hvis man skal klare å få opp fatene:

– En subsea-satellitt til enten Johan Castberg eller en annen fremtidig vert i området vurderes som den mest realistiske muligheten. Lundin Petroleum borer flere større prospekter på Lopphøgden i 2020, som kan endre den kommersielle dynamikken i området hvis man lykkes, skriver selskapet.

Lopphøgden er navnet på området der Alta- og Gohta-funnene er gjort. Johan Castberg er Equinors nye oljefelt lenger nord, som er under bygging.

Dermed blir det kanskje noe av samarbeidet som Equinor (den gang Statoil) inviterte Lundin til for seks år siden. Da ønsket nemlig Equinor å få inn flere oljefat som kunne bedre regnestykkene for deres Castberg-utbygging i Barentshavet, men samarbeidet ble aldri noe av.

Les også

Lundin om Barentshavet: – Verdt å satse på dette området

Oljeselskapet Lundin er kjent for først å ha funnet Edvard Grieg-funnet i Nordsjøen og deretter ha gjort gigantfunnet Johan Sverdrup, en pengemaskin i Nordsjøen som akkurat har blitt åpnet.

Deretter vendte de blikket nordover. Det var Gohta-funnet som ble funnet først i 2013, før Lundin i 2014 kunne annonsere et kjempefunn på Alta – estimert til mellom 93 og 421 millioner fat.

I etterkant har Lundin og partnerne boret flere avgrensninger og gjennomført brønn- og produksjonstester på de to funnene. Gohta har gitt skuffende resultater, mens resultatene på Alta har vært bedre.

Per i dag anslås Gohta feltet til å ligge på rundt 41 millioner fat og Alta på rundt 151 millioner fat, totalt 192 millioner, ifølge Oljedirektoratet.

Samtidig opplyser Lundin Norway at «reserveanslaget for Alta-funnet i Barentshavet er redusert».

Lundin har også drevet leting i nærområdet, men både Hufsa og Pointer Setter viste seg å være skuffende.

Les også

Blir operatør på Wisting: Equinor og OMV inngår samarbeid

– Vi gir ikke opp

Etter det E24 forstår er det både kombinasjonen av usikkerhet rundt undergrunnen og reservoaret, samt den tekniske utbyggingsløsningen, som gjør at man nå må legge en selvstendig utbygging i skuffen.

Lundin har vurdert flere typer utbyggingsløsninger, inkludert et produksjonsskip (FPSO) som Equinor har valgt på Castberg og som de og OMV kan ende med på Wisting-feltet.

Det er om lag 100 kilometer opp til Castberg-feltet og med dagens teknologi vil det neppe være mulig å få bygget en satellittløsning så langt unna, men Lundin håper på å få til en teknologisk utvikling som skal gjøre dette mulig i fremtiden.

– Så dere håper å få koblet Alta- og Gohta-funnene opp mot Johan Castberg?

– Ja, vi håper på det og vi jobber videre i lisensen med forståelse av undergrunnen og den totale løsningen, sier kommunikasjonsdirektør Frøydis Eldevik i Lundin Norway til E24.

– Vi håper nye brønner skal gi økt prospektivitet i området. Det er olje i bakken og vi jobber for å realisere dette. Vi gir ikke opp, fortsetter hun.

Lundin vil ikke opplyse hvor mange brønner og hvor i området de skal bores før selskapets kapitalmarkedsdag i februar.

Selv om man har funnet olje i Alta og Gohta så er de geologiske formasjonene langt mer krevende enn andre steder på norsk sokkel. Det gjør at man er mer usikker på om man kan få opp all oljen.

Det er snakk om såkalt karstifiserte karbonat. Man utvinner olje fra denne typen formasjoner på land i dag, men det krever ofte at man hele tiden må bore nye brønner for å holde trykket og produksjonen oppe. Siden hver brønn offshore er langt dyrere, vil ikke det være mulig i et slikt felt til havs.

Les også

Equinor kaster kortene i Barentshavet sørøst: – Vi ser ikke andre muligheter

Konsernsjef Alex Schneiter i Lundin Petroleum og letedirektør Halvor Jahre i Lundin Norway. Arkiv.

Marius Lorentzen / E24

Grieg leverer – Jekker opp reservene sine

Til tross for de dårlige nyhetene fra Barentshavet går det langt bedre med Lundin andre steder, for selskapet oppjusterer nå reservene sine for det 6. året på rad.

I den ferske oppdateringen økes reservene (2P) fra 675,9 til 693,3 millioner fat oljeekvivalenter ved utgangen av 2019, målt mot slutten av 2018.

Lundins reserver ved slutten av 2018 var egentlig 745,4 millioner fat, men justerer man for at selskapet solgte seg ned i Johan Sverdrup-feltet i en avtale med Equinor, så ender man på 675,9 – hvorav 93 prosent er olje.

Selskapet produserte 34,7 millioner fat og økte reservene med 52,1 millioner fat, og dermed endte man året med 693,3 millioner. Det gir en erstatningsrate på 150 prosent – de økte altså reservene langt raskere enn de produserte.

De såkalte 3P-reservene, som inkluderer påviste, sannsynlige og mulige fat, økte fra 818,8 (900,9 før Sverdrup-justeringen) til 857,5 millioner fat.

Det er særlig området rundt Lundins Edvard Grieg-felt som bidrar, inkludert den nye satellitten Solveig (som er under bygging), Rolvsnes-funnet (etter brønntesten) og innfill-programmet på hovedfeltet Grieg.

På grunn av de positive resultatene og lave vannproduksjonen regner Lundin nå med at Edvard Grieg-feltet totalt inneholder 300 millioner fat olje, en økning på 60 prosent fra de første estimatene i utbyggingsplanen (PUD).

Oljen i satellittene rundt kommer i tillegg og bare i Solveig kan det ligge mellom 40 og 100 millioner fat.

Lundin regner nå med at platåproduksjonen på Grieg vil holde seg til «i hvert fall slutten av 2022» før den begynner å avta, noe som er fire år lengre enn først antatt.

– Påvirker det tidspunktet for når det er plass til at Solveig kan starte opp?

– Nei, det skal ikke påvirke oppstartstidspunktet av Solveig, sier Frøydis Eldevik i Lundin.

Les også

Lundin Petroleum investerer 550 mill. i norsk vannkraft

Les også

Olje- og gassproduksjonen falt i fjor: Venter opptur på sokkelen

Les også

Nå er pengemaskinen i Nordsjøen åpnet: – Jeg synes 900 milliarder blir litt kjipt å si, så jeg runder opp til 1.000