Fersk Gassco-rapport: Barentshavet-rør kan koste opptil 35,5 milliarder

Gassco vurderer at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å øke transportkapasiteten for gass fra Barentshavet. Et gassrør og prosessanlegg kan koste fra 17 til 35,5 milliarder kroner. Et billigere alternativ er å utvide LNG-kapasiteten på Melkøya.

NYE RØR: Mandag overleverte Gassco en rapport til olje- og energiministeren om gassrør til Barentshavet. Dette er selskapets mottaksterminal for gass i tyske Emden.

Jens Eldoey
Publisert:,

PS! Saken er endret! En tidligere versjon oppga lavere kostnad for gassrørløsningen, grunnet en feil i en av Gasscos tabeller.

Mandag overrakte Gassco-sjef Frode Leversund en rapport til olje- og energiminister Sylvi Listhaug (Frp), etter å ha sett på behovet for økt gasstransport fra Barentshavet sammen med Oljedirektoratet og industrien.

Gassco sier at det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge et 32-tommers gassrør og et landanlegg, som kan knyttes til eksisterende gassrør i Norskehavet, ifølge Gassco-rapporten.

Et alternativ kan være å øke kapasiteten for produksjon av flytende naturgass (LNG) på Melkøya i Hammerfest, noe som også trolig er samfunnsøkonomisk lønnsomt, ifølge rapporten.

Disse anslagene er basert på de ressursene som er påvist i Barentshavet så langt. Det blir opp til operatørene av feltene og funnene i Barentshavet om det skal bygges noen ny infrastruktur i området.

Koster opp mot 31 milliarder

Gassco anslår kostnaden for gassrør til Barentshavet til mellom 12,5 milliarder kroner, og legger til grunn at røret kombineres med et prosessanlegg på land til mellom 4,2 milliarder og 23 milliarder. Den laveste kostnaden er for et svært forenklet anlegg, hvor gassen sendes videre for ytterligere prosessering på andre anlegg før salg.

Dermed vil det dyreste alternativet for rørløsningen koste totalt 35,5 milliarder kroner.

Alternativet med å øke kapasiteten for produksjon av flytende naturgass (LNG) på Equinors anlegg på Melkøya i Hammerfest er anslått å koste mellom 5,9 milliarder og 9,1 milliarder kroner, mens et nytt LNG-anlegg er anslått å koste mellom 6,4 og 8,8 milliarder kroner.

Gassco driver det norske gassrørsystemet og en rekke prosessanlegg, og sender norsk gass til mottaksanlegg i Storbritannia, Tyskland, Belgia og Frankrike.

– Vi velger ikke mellom rør og LNG-utvidelse nå. Vi sier at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å videreutvikle begge. På ett eller annet tidspunkt må du ta investeringsbeslutning, og da må du gjøre kommersielle vurderinger rundt det, sier Gassco-sjef Frode Leversund til E24.

– Vil en av dem bli valgt?

– I og med at det er konkrete felt som trenger en gassløsning, og basert på historien på norsk sokkel, så tror jeg vi vil få til noe, sier Leversund.

– LNG og rørløsning

– Rapporten du får overlevert i dag kan være starten på en videreutvikling i Barentshavet, sa Leversund til Listhaug før hun fikk rapporten overlevert mandag.

– Det mest aktuelle nå er LNG og en rørløsning med prosessering på land, sa Leversund.

– Vi har tro på at denne rapporten vil motivere aktørene i Barentshavet, la han til.

Olje- og energiminister Sylvi Listhaug er fornøyd med at det å øke transportkapasiteten antas å være lønnsomt for det norske samfunnet.

– Hvis man får løsninger på infrastrukturen, gjør det at man allerede i dag har ressurser som kunne vært utnyttet mye bedre. Det kan rett og slett gjøre det mer interessant for oljeselskapene å lete mer i disse områdene, sier Listhaug til E24.

Hun håper at bransjen klarer å få realisert enten økt kapasitet for LNG-produksjon på Melkøya eller et gassrør. Hun erkjenner at bransjen også møter motvind for tiden, blant annet i form av lave gasspriser etter økt LNG-tilbud globalt.

– Det er bransjen og selskapene selv som er de beste til å vurdere risiko og langsiktighet i disse prosjektene. Men det er klart at Europa vil trenge gass i mange år til, sier Listhaug.

Les også

Kan redusere norske gassinntekter: Global gasshandel øker kraftig

Les også

Equinor om svake gasspriser: – Det treffer oss

Trenger nye funn

Oljebransjen har lenge hatt et håp om at Barentshavet skulle bidra til å motvirke et ventet fall i norske gassleveranser til Europa utover 2020-tallet, etter flere funn og utbygginger i området, som Snøhvit-feltet, Goliat-feltet og Johan Castberg-funnet.

Men så langt har ingen av gassfunnene vært store nok til å kunne utløse byggingen av gassrør som kan sende gass til Europa, fordi det er store avstander til markedet og høye kostnader.

Karmøy-baserte Gassco har lenge påpekt at langsiktig høy gassproduksjon fra sokkelen krever at rørsystemet videreutvikles. Den eksisterende infrastrukturen i Barentshavet er fullt utnyttet i 15-20 år fremover, og det er usikkert hva som vil skje med eventuelle nye gassfunn.

Det krever en samordnet utvikling av Barentshavet å utløse et gassrør til Barentshavet, mener Gassco. Slike rør kan også bidra til at Norge får ut mer av ressursene i havområdet. Kostnaden vil variere med kapasiteten, påpeker Leversund.

– Hvis du ser på løsningen for økt LNG-kapasitet på Melkøya, så viser rapporten et spenn på 4,5 til 7,5 millioner kubikkmeter om dagen. Hvis du går for en rørløsning har du et potensial for å trekke kapasiteten opp mot 20 millioner kubikkmeter i døgnet, sier han.

– De økonomiske analysene vi har sett på baserer seg på en kapasitet på 10 millioner kubikkmeter om dagen i rør. Men vi mener at man bør studere både økt kapasitet for LNG-produksjon på Melkøya og et nytt gassrør nærmere før vi tar en avgjørelse, legger han til.

Les på E24+ (for abonnenter)

8 grunner til hvorfor verden bekymrer seg for Russlands naturgassrørledning

Lave priser – økt konkurranse

Norsk gass har fått økt konkurranse fra skipsfraktet flytende naturgass (LNG), som har flommet ut over markedene etter at eksportkapasiteten er trappet opp i land som USA, Russland, Australia og Qatar.

Det har ført til lave priser på gass i Europa, noe som ifølge Rystad Energy kan være positivt for gassens konkurransekraft mot andre energikilder.

Les også

Denne prisen er like viktig for Norge som oljeprisen, men nesten ingen vet hva den er

Europas importpris på gass lå på under fem dollar per millioner britiske varmeenheter (MMBtu) i desember, ned fra rundt åtte dollar per MMBtu ett år tidligere, ifølge Ycharts.

Norske gassprodusenter med Equinor i spissen holdt derfor igjen på gasseksporten i fjor, noe som førte til en solid nedgang i gasseksporten i fjor på over seks prosent til 106,99 milliarder kubikkmeter, ifølge Gassco.

Les også

Slik skal Equinor unngå oljebrems på 20-tallet

Håper på ringvirkninger

Bransjesammenslutningen Petro Arctic er positiv til funnene i rapporten, og påpeker at LNG-anlegget på Melkøya er den største industribedriften i Nord-Norge.

De håper på ytterligere ringvirkninger på land i Nord-Norge.

– Vi i Petro Arctic håper denne rapporten fra Gassco kan bidra til en fortsatt positiv petroleumsutvikling i nord, og ikke minst hvordan mer leting og nye funn i Barentshavet kan bidra til ytterligere ringvirkninger i hele landsdelen, skriver direktør Kjell Giæver i Petro Arctic i en e-post.

Greenpeace påpeker derimot at Norges største eksportmarked for gass, EU, i desember bestemte seg for å bli klimanøytrale innen 2050, og at ny gassinfrastruktur derfor er en risikabel investering for Norge.

– Det er en enorm feilinvestering midt i en klimakrise, sier kampanjeleder Erlend Tellnes i Greenpeace Norge, som mener pengene heller bør brukes på en storsatsing på havvind.

– EU tar mer klimaansvar enn Norge, og lykkes de med veikartet som ble presentert før jul, kan norske oljetopper bare glemme Barentshavet som ny gassprovins. Da vil Norge miste vårt største gassmarked, som vil overtas av andre fornybare energikilder, sier Tellnes.

Les også

Nyhetene som kan senke norske gass-inntekter

Les også

Norsk gasseksport feirer 40: Må takle økt konkurranse