Tina Bru til motmæle mot oljeskepsis i Høyre

Tina Bru avviser at det blir store endringer når Høyre nå har overtatt Olje- og energidepartementet fra Frp. Men hun vil markere seg med å snakke mer om det grønne – og ved å forsvare oljenæringen mot de i partiet som nå vil legge kraftige bånd på den.

Nyutnevnt olje- og energiminister Tina Bru varsler at podcasten «Stortingsrestauranten» ryker når hun og Henrik Asheim har blitt statsråder.

Marius Lorentzen / E24
Publisert:,

– Først tenkte vi at det ville bli vanskelig med tanke på hva man kan si som statsråd, men grunnen til at det blir vanskelig er tiden. Det er ingen ledig tid i kalenderen. Det er helt ekstremt og dagen er planlagt helt ned til minuttet, sier nyutnevnt olje- og energiminister Tina Bru (H).

E24 treffer Bru knappe to uker etter at hun ble utnevnt til minister for Norges viktigste næring og strømmen i stikkontaktene våre.

Fra dag én sitter hun med betente saker på pulten sin, som iskanten (hvor langt nord i Barentshavet oljenæringen skal få slippe til) og North Connect (den foreslåtte kraftkabelen til Storbritannia).

Men før vi kom inn på sakene hun nå har ansvaret for måtte vi spørre om podcasten. Bru, Henrik Asheim og etter hvert også Peter C. Frølich har siden januar 2016 publisert podcasten «Stortingsrestauranten» der de har snakket løst og ledig om politiske saker.

Den blir nå lagt ned. Bru har blitt olje- og energiminister, mens Henrik Asheim har blitt minister for høyere utdanning.

Den siste episoden de rakk å spille inn het «Begeret er fullt» og handlet nettopp om Frp trussel om å gå ut av regjering – en trussel som ble til en realitet. Tina Bru endte opp med å erstatte Sylvi Listhaug, som endte opp med å sette rekorden som NOrges kortest sittende olje- og energiminister.

Les også

Olje- og energiros til Tina Bru: «Bare å heise flagget til topps»

Selv om få er i tvil om at Høyre, Frp og Arbeiderpartiet vil hegne om en forutsigbar og langsiktig oljepolitikk, er det noen «strekk i laget».

Oslo Høyre vedtok nylig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja, til store protester fra Troms og Finnmark Høyre. Samtidig vil lederen av Unge Høyre verne Barentshavet og flytte iskanten lenger sør.

– Er det to lag i Høyre på oljepolitikken nå? 

– Nei, jeg opplever ikke det. Det er noen som mener noe annet, og så opplever jeg at det er et ønske om å ha debatt i partiet når vi nå går inn i programprosessen frem mot det programmet vi skal gå til valget på i 2021, sier Tina Bru og fortsetter:

– Høyre har veldig lenge vært opptatt av natur og miljø, men jeg opplever ikke dette som en stor bevegelse i Høyre.

Hør hele intervjuet med Tina Bru i E24-podden

Vil forsvare oljen i Høyre

– At SV og MDG er kritiske til oljen får jo sjelden så mye oppmerksomhet, men flere jeg har snakket med i oljenæringen har merket seg de nye tonene fra deler av Arbeiderpartiet og Høyre. Hva tenker du om det?

– Ja, det tror jeg absolutt. Denne debatten går også i Arbeiderpartiet. Men det er nok et uttrykk for at den offentlige debatten om klimaendringene er større og større. Vi har flere og flere fagrapporter om viktigheten av å nå målene våre og at det får forgreninger ut i partiene er ikke unaturlig, sier Bru, som ikke ser noen tegn til politikkendring fra Høyre som parti samlet sett.

Tina Bru sier hun ikke vil blande seg inn i debatten som går rundt i partiet, men hun er tydelig på at hun vil komme med sine meninger:

– Jeg er opptatt av at Høyre skal holde på linjen vi har hatt, om at vi er et ansvarlig parti som er forutsigbart for næringslivet og som man kan forholde seg til uten frykt for at rammene skal endres drastisk, sier Bru og fortsetter:

– Næringspolitikken er en grunnbjelke i Høyre og vil alltid være det. Som rogalending og særskilt opptatt av industrien vil jeg være ekstra påpasselig med at den har gode rammevilkår.

Energinasjonen Norge trenger en fremtidsplan – E24-podden med Lorentzen & Co

Vil være en grønnere, men også oljetro minister

– Frp hadde en klar tilnærming til næringen og ble nesten oppfattet som en heiagjeng for nye funn og aktivitet. Hva slags oljeminister skal du egentlig være?

– Det er nesten rart jeg får det spørsmålet hele tiden, for som statsråd styrer jeg etter en regjeringsplattform. Den er helt lik som før, og det er ingenting som har endret seg med at jeg gikk inn som statsråd, sier Bru.

– Men selvfølgelig, hvilke ord man bruker og hva man bruker tid på vil det være en forskjell på.

Hun lister opp hennes prioriteringer: En aktiv letepolitikk, at lønnsomme ressurser skal utvinnes og at arbeidsplasser skal trygges.

– Men jeg er opptatt av å snakke mer om den grønne omstillingen som tross alt skjer i denne bransjen. Og det er knapt et mer spennende tidspunkt å ha denne jobben på enn akkurat nå, sier Bru.

Før jul var Tina Bru, da fra Stortinget, og etterlyste en elektrifisering av norsk sokkel innen 2035. I januar kom oljenæringen etter og lovet 40 prosent kutt innen 2030, og nesten null utslipp i 2050. Bru humrer og poengterer at det nok ikke er hennes ære at nullutslippsmålet er satt:

– Det er nok et eksempel på at uttalelsen var basert på ting jeg har plukket opp når jeg har vært ute og snakket med folk. Bransjen tar nå egne grep for å kutte utslipp og styrke konkurranseevnen inn i en fremtid som vil være annerledes. Jeg gleder meg til å se hva de får til.

Tina Brus forgjengere fra Frp var med på å sette rekorder i årlige lisenstildelinger på norsk sokkel (de såkalte TFO-rundene). Kjell-Børge Freiberg toppet det hele med 83 lisenser for ett år siden og Sylvi Listhaug fulgte opp med 69 lisenser før hun gikk av.

– Kan næringen se frem til et like høyt tempo i lisenstildelingen? 

– Det er fortsatt den samme regjeringsplattformen som gjelder. Det er vanskelig å si for meg om jeg vil slå noen rekorder eller ikke, men det står at vi skal føre en politikk som legger til rette for aktiv leting og aktivitet. Uten aktivitet på norsk sokkel mister vi arbeidsplasser. SÅ jeg vil fortsatt jobbe for at vi skal ha en sånn linje videre og ha en god politikk, sier Bru.

– Vil du også utvide området som oljeselskapene kan få lisens på i TFO-systemet, slik dine forgjengere har gjort flere år?

– Det får vi se, det er kanskje litt prematurt å si noe om knappe to uker inn i jobben.

Les også

Sylvi Listhaug deler ut 69 oljelisenser i årets TFO-runde

Mener lokalsamfunn må få mer igjen for vindmøllene

Den nye statsråden vil foreløpig ikke si noe om hva departementet vil konkludere med når det gjelder den mye omtalte North Connect-kabelen til Storbritannia – en kabel som ifølge utredningen vil gi rundt 10 milliarder i gevinst for samfunnet, men gi oss forbrukere noen øre dyrere strøm per kilowatt.

– Dere vil legge til rette for «samfunnsøkonomisk lønnsom» utbygging av fornybar energi – betyr det at det ikke blir noe særlig havvind her i landet? 

– Havvind er noe helt annet enn vindkraftutbyggingen på land. Det er litt ulike formnål – vindmøller på land går inn i nettet. offshore vind er foreløpig tenkt å forsyne plattformer offshore, sier Bru og fortsetter:

– Havvind er langt ifra like moden som vind på land. Havvind trenger støtte i startgropen og målet er at det skal stå på egne ben etter hvert, men sånn var det også for vindmøller på land i starten, med elsertifikater og lignende. Nå begynner det å bære seg selv.

Når det gjelder vindmøller på land konstaterer Bru at debatten er brennhet og at regjeringen nå forsøker å finne løsninger som flere kan leve med.

– Det virker ganske opplagt for meg at det trengs noe som gir mer lokal forankring, som gjør det letter efor et kommunestyret eller fylkene å tas stilling til dette, at det ikke oppleves som urimelige naturinngrep.

– Vi må se på dette, for vi er sjanseløse til å kunne bygge ut mer vindkraft i Norge hvis ikke dette kommer på plass og man har mer tilslutning lokalt.

– Hva kan det bety, at man lar mer av inntektene liggende igjen lokalt? 

– Det kan bety mange forskjellige ting. Det er ikke mitt departement som håndterer skattesiden av dette, men det er en debatt jeg mener det er helt greit at man tar, sier Bru og fortsetter:

– Vi må huske på at selv om vi styrer mot et godt kraftoverskudd i 2030, så vil vi nok trenge mer kraft på sikt. Vi skal kutte utslippene massivt i Norge fremover, og en stor del av det vil skje gjennom mer elektrifisering. 

Les også

Lundin-sjefen jakter fornybar profitt: – Vi trenger et prosjekt til

– Læringskurven var bratt

Tina Bru har kalt seg selv en «oljeunge» og er fra Rogaland. Hun har sittet i bystyret i Stavanger og har hatt plass på Stortinget siden 2013.

Hun forteller at hun ble plassert i energi- og miljøkomiteen for at «kabalen» skulle gå opp på Stortinget – men at hun også raskt ble interessert i oljebransjen da hun ble Høyres talskvinne på feltet.

– Da jeg ble plassert i energi- og miljøkomiteen i 2013 kunne jeg ikke olje bare fordi jeg er fra Rogaland. Læringskurven var bratt. Jeg ble olje- og gasspolitisk talsperson og jobbet mye for å sette meg inn i det og reiste mye offshore. Det vekket en veldig interesse i meg og jeg synes det bare ble mer spennende jo mer jeg jobbet med det. Så det er nok den største interessen på feltet.

– Hva er det største skillet å gå over til å være statsråd? 

– For det første ansvaret man har. Man kan ikke uttale seg om alt man vil lenger. Ellers ser jeg at jeg har en unik mulighet til å gjøre det jeg likte på Stortinget – reise rundt og besøke alle de som jobber på dette feltet.

Les også

Equinor, LO og NHO sammen om nytt klimamål: Norsk sokkel skal bli utslippsfri