ESA skal godkjenne Equinors milliardstøtte: – Reglene er ekstremt fleksible

Oljegigantene bak feltene Gullfaks og Snorre kan få 2,3 milliarder i statsstøtte til flytende havvind, hvis overvåkningsorganet ESA sier ja. – Statsstøttereglene er ekstremt fleksible, sier tidligere ESA-topp.

MÅ GODKJENNES: Eftas overvåkningsorgan ESA må godkjenne statsstøtten på 2,3 milliarder kroner til Equinor og de andre lisenspartnerne som vil bygge det flytende havvindprosjektet Hywind Tampen for å erstatte gasskraft på Gullfaks og Snorre. Dette bildet er fra slepet av den siste av de fem Hywind-turbinene som ble fraktet fra Stord til Skottland i 2017.

MÅ GODKJENNES: Eftas overvåkningsorgan ESA må godkjenne statsstøtten på 2,3 milliarder kroner til Equinor og de andre lisenspartnerne som vil bygge det flytende havvindprosjektet Hywind Tampen for å erstatte gasskraft på Gullfaks og Snorre. Dette bildet er fra slepet av den siste av de fem Hywind-turbinene som ble fraktet fra Stord til Skottland i 2017.

Foto: Øyvind Granås Equinor
Publisert:

Torsdag kom nyheten om at oljekjemper som Equinor, Exxon og OMV får statsstøtte på 2,3 milliarder kroner fra Enova for å erstatte gasskraft på Gullfaks og Snorre ved å bygge verdens andre og største flytende havvindprosjekt – Hywind Tampen.

Et av hindrene er at EFTAs overvåkningsorgan ESA må godkjenne støtten. Men reglene gir ganske stort rom for støtte, særlig til klimavennlige prosjekter, ifølge Per Andreas Bjørgan som er partner og advokat i Lund & Co og tidligere konkurransedirektør i ESA.

– Statsstøttereglene er ekstremt fleksible på akkurat dette området med fornybar energiproduksjon, og EU-land har tidligere gitt enda større støtte enn dette til fornybarprosjekter, sier Bjørgan til E24.

Per Andreas Bjørgan partner og advokat i Lund og Co.

Foto: Lund & co

Han viser til at EU-kommisjonen nylig godkjente Frankrikes omfattende støtte til seks vindkraftparker, hvor støttenivået kan bli på mange milliarder euro over prosjektenes levetid.

– I utgangspunktet er dette et eksempel på et veldig imøtekommende og gunstig regelverk for statsstøtte, som henger nøye sammen med EUs ambisiøse klimamål, sier Bjørgan.

Enovas milliardstøtte skyldes ikke bare utslippskuttene, men også et ønske om å bidra til at flytende havvind på sikt skal bli lønnsomt. For å få ned kostnadene for flytende havvind trengs det flere prosjekter som Hywind Skottland.

– Kanskje vil vi om noen tiår se tilbake på denne investeringen som et av Norges største bidrag i klimakampen, sa Enova-sjef Nils Kristian Nakstad torsdag.

Annonsørinnhold

Les mer: Hywind Tampen-prosjektet får 2,3 milliarder i Enova-støtte

Les også

Hywind Tampen-prosjektet får 2,3 milliarder i Enova-støtte

Gunstig for Equinor

Equinor omsatte i fjor for 700 milliarder kroner og investerte for nær 90 miliarder kroner, men søkte likevel Enova om støtte til prosjektet, på vegne av seg selv og lisenspartnerne på Gullfaks og Snorre.

Samtidig vil de statlige milliardene til Hywind Tampen-prosjektet også gi Equinor et solid bidrag til å ta neste steg med Hywind-teknologien – og kanskje sikre seg nye kontrakter og store inntekter i fremtiden.

Men det at store selskaper får gunstig støtte er ikke nødvendigvis noe problem, ifølge Christian Jordal som er nestleder for statsstøtte-enheten i ESA.

– På helt generelt grunnlag er det sånn at både rike og fattige selskaper, for å si det litt tabloid, kan få statsstøtte. Hvis investerings-caset viser at det ikke er lønnsomt, men at det er samfunnsmessige fordeler ved det, så kan man gi støtte, sier Jordal til E24.

– Det er særlig på miljøsiden at regelverket er generøst. Det grønne skiftet er jo noe som EU ønsker å påskynde. Da kan man gi støtte også til et rikt selskap, fordi det gir teknologiutvikling. Det er en vurdering vi må gjøre, legger han til.

Jordal bekrefter at organet har hatt dialog med norske myndigheter om Hywind Tampen-prosjektet.

Les mer: Industrien om milliardstøtte til havvind: – Viktig og godt første steg

Les også

Industrien om milliardstøtte til havvind: – Viktig og godt første steg

Vil vurdere støtten nøye

Tidligere ESA-konkurransedirektør Bjørgan tror det blir viktig for ESA å vurdere om nivået på statsstøtten er rimelig.

– Her ligger det også et prinsipp om at man ikke skal gi mer støtte enn nødvendig. Man må forvente at ESA vil se nøye på støtteintensiteten, og om det må 2,3 milliarder i støtte til for å gjøre Hywind Tampen-prosjektet lønnsomt.

Han er også usikker på hvordan ESA skal klare å vurdere lønnsomheten i prosjektet når strømmen bare leveres til lokale oljeplattformer, og ikke selges ut i markedet. ESAs regelverk legger normalt opp til at strømmen i prosjektene som får støtte skal leveres til markedet.

Enova mener det likevel er mulig å regne på lønnsomheten i prosjektet, blant annet basert på hva selskapene tjener på å unngå å brenne gass for å lage strøm med gasskraftverkene på Gullfaks og Snorre, og slippe å betale CO2-kvoter for utslippene.

De siste hindringene

Det er ennå ikke sikkert at Hywind Tampen blir noe av. Først må lisenspartnerne i Gullfaks og Snorre vedta prosjektet, og Olje- og energidepartementet må godkjenne utviklingsplanen. I tillegg må altså ESA godkjenne statsstøtten.

– Vi har god dialog med ESA og ser lyst på den biten. Men dette er en av de portene som må passeres fremover, sier kommunikasjonssjef Eiliv Flakne i Enova til E24.

Han erkjenner at det er gunstig for Equinor å få statsstøtte til videreutvikling av Hywind-konseptet, men sier at det ikke var det Enova la vekt på da de godkjente prosjektsøknaden fra Equinor og de andre lisenspartnerne, som også inkluderer Exxon, OMV, Vår Energi, Idemitsu, Petoro og Wintershall DEA.

– Vi tenker ikke sånn. Vi har ikke noen særskilt interesse av at Equinor som konsern skal få fordeler foran andre. Det vi tenker på er hvilke fordeler prosjektet gir av teknologiutvikling og kompetansebygging for Norge. Det er også et pluss at dette gir betydelige utslippskutt på sokkelen, sier Flakne.

Hywind Tampen-prosjektet vil kutte 3,7 millioner tonn CO2-utslipp fra Gullfaks og Snorre over sin levetid, ifølge Equinors konsekvensutredning.

– Støttebeløpet er veldig stort – hvordan vet dere at det ikke er større enn det som trengs?

– Vi har gjort selvstendige vurderinger av lønnsomheten og mener at beløpet vil være akkurat nok til at dette prosjektet kan settes i gang, sier Flakne.

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold