Statoil-resultater på «all time low»: Men nå rigger selskapet seg for opptur

Statoil skal bruke enda mindre enn planlagt på investeringer i år. Samtidig forbereder selskapet seg på å trappe opp produksjonen i årene fremover for å tjene på den forventede oppgangen i oljeprisen.

MISFORNØYD MED SIKKERHETSUTVIKLINGEN: Statoil-sjefen sier han ikke er tilfreds med at Statoil har hatt flere alvorlige sikkerhetshendelser i år enn i fjor. Torsdag la selskapet frem skuffende resultater for tredje kvartal. Fra venstre: Per Arne Solend (rådgiver for konsernsjefen, Martin Devor (rådgiver for finansdirektøeren, bak), konsernsjef Eldar Sætre, finansdirektør Hans Jakob Hegge (bak til høyre) og konserndirektør for kommunikasjon Reidar Gjærum.

Foto: Berit Roald NTB scanpix
Publisert:,

FORNEBU (E24): Torsdag offentliggjorde Statoil resultatene for tredje kvartal, som viste seg å være de svakeste på minst åtte år. Det var i forkant ventet at selskapet ville ende med et driftsresultat på under én milliard dollar, men fasiten viste at resultatet ble enda verre enn fryktet.

Aksjekursen startet med å falle 1,4 prosent da Oslo Børs åpnet torsdag morgen, men etter en times tid hadde utviklingen snudd og aksjen lå inne med en oppgang på snaue to prosent.

Analytikere E24 snakket med mener torsdagens kvartalsrapport er en kjøpsmulighet, særlig hvis aksjen skulle falle fra nivået vi har sett denne uken.

En analytiker beskrev kvartalstallene som «all time low for Statoil». For å illustrere nedgangen kan man se på første kvartal 2012, da det justerte resultatet endte på 59 milliarder. I tredje kvartal i år var den samme posten 5 milliarder.

Statoil selv forklarer det svake resultatet med lave olje- og gasspriser, omfattende planlagt vedlikehold, og effekten av at man i kvartalet kostnadsførte to letebrønner i Mexicogolfen.

Eldar Sætre var også opptatt av å påpeke at effektiviseringsarbeidet fortsetter for fullt i oljeselskapet. Ifølge Sætre er kostnadene knyttet til drift og administrasjon av virksomheten på norsk sokkel nå 16 prosent lavere i norske kroner enn det de var i tredje kvartal i fjor. Han refererte til kostnadene i absolutte forhold, altså ikke målt per fat produsert.

– På norsk sokkel har vi nå de laveste drifts- og administrasjonskostnadene vi har hatt siden 2007, sa konsernsjefen.

– Er det noe vi kan forvente at dere klarer å holde fremover?

– Det er i hvert fall det vi klarte nå. Det er mye som endrer seg fra kvartal til kvartal, men det vi ser er at kostnadene fortsetter å gå ned, ikke bare i beregninger og planer, men ut i resultatregnskapene våre, sier Sætre til E24.

Les også

Statoil med to små funn nord for Njord-feltet

Rigger seg for vekst

Statoil-sjefen har tidligere gitt uttrykk for at han og Statoil tror oljeprisen skal opp fra dagens nivåer. I tredje kvartal solgte Statoil olje for 40 dollar fatet i snitt, noe som er tre dollar lavere enn på samme tid i fjor.

Statoil har tidligere redusert investeringsbudsjettet for 2016 fra 13 til 12 milliarder dollar, og torsdag annonserte man en ny reduksjon til 11 milliarder. Dette står i sterk kontrast til situasjonen for bare et par år siden, da investeringsbudsjettet lå på over 20 milliarder per år.

Om det nye kuttet for 2016 sier noe om investeringsnivået for 2017, vil ikke Statoil-sjefen si noe om nå, men han peker på at selskapet har en rekke nye prosjekter i porteføljen. Han viser til hva selskapet varslet på kapitalmarkedsdagen sin i februar:

– Vi vil investere i økt kapasitet. Vi tror markedet kommer til å peke oppover etter hvert. For å tjene penger på det må vi ha fat i gang og ta investeringsbeslutninger for nye prosjekter, sier Sætre.

For selv om det blir mindre investeringer i år, skal Statoils produksjon opp i årene fremover. I perioden 2017 til 2019 har Statoil et mål om at produksjonen deres skal vokse med to til fire prosent i året.

Det skal blant annet Gina Krog-feltet på norsk sokkel og Mariner-feltet på britisk sokkel bidra til når de kommer i produksjon. Sætre peker også på at Statoil har sendt inn to utbyggingssøknader til norske myndigheter så langt i år og at man håper å få sendt inn søknaden for Trestakk-utbyggingen innen nyttår. De to søknadene han snakker om er Utgard-utbyggingen som skal produsere fra 2019, samt Byrding-utbyggingen som skal i produksjon om ett år.

I tillegg kommer Johan Sverdrup-utbyggingen i slutten av 2019 og Johan Castberg-feltet i Barentshavet en gang etter det, påpeker Statoil-sjefen.

– Jeg har ikke et investeringstall (for 2017, journ.anm.) å komme med nå, men vi har kapasitet til å investere og det skal vi gjøre, men prosjektene må jo også være så gode som mulig.

– Rigger dere selskapet så dere kan øke produksjonen mot 2020?

– Ja. I landvirksomheten i USA har vi for eksempel rigget oss sånn at vi har mye kapasitet som er boret opp og er klar til å tas ut i markedet på riktig tid. Det har mange andre aktører også. Vi kan ta opp boreaktiviteten der ganske raskt, og har allerede styrket virksomheten i Bakken med ett borecrew til, slik at vi nå har to, sier Sætre.

– Vi føler dette er en god base for å fange en positivt markedsutvikling som vi tror kommer, sier Sætre om samlebåndet av nye felt som vil komme i produksjon fremover.

Tror markedet balanserer seg med eller uten OPEC

Statoils produksjon var ganske lav i kvartalet vi nå har lagt bak oss. Totalt falt den fra 1,909 til 1,805 millioner fat oljeekvivalenter per dag. Statoil forklarer dette med at man gjennomførte en del midlertidige nedstengninger på flere felt for planlagt vedlikehold. I tillegg utsatte man mye av gassproduksjonen for å selge gassen senere, fordi man tror prisen skal opp.

Under presentasjonen sin pekte Eldar Sætre på gassprisene i Europa i tredje kvartal lå 30 prosent under samme periode i fjor. I USA har de imidlertid steget 20 prosent, forklarte han.

– Vi ser tegn til litt høyere gasspriser fremover, og vi har valgt å benytte den fleksibiliteten vi har i henhold til regelverk og feltene våre til å utsette en del gassalg til Europa noe, sa Sætre.

Les også

Tidlig julegave fra Statoil: Har fremskyndet nytt felt

På spørsmål om gassmarkedet fremover, fortalte Sætre at han ser en «viss styrkelse», både på grunn av økt forbruk i vinterhalvåret, men også generelt økende etterspørsel i Storbritannia, Asia og Midtøsten.

– Det har også gått mindre LNG fra USA til Europa. Den gassen har gått andre steder, sa Sætre om eksporten av flytende naturgass på skip.

Samtidig ser han nå tegn til en bedre balanse i oljemarkedet fremover. Det er en prognose han deler med en rekke andre oljetopper og anerkjente analytikere.

– Vi er jo en observatør og følger med på en rekke datapunkter. Slik vi leser markedet så nærmer vi oss fysisk balanse, men vi er ikke der helt ennå, sier Sætre og pekte på at han tror balanseringen vil skje en gang i 2017.

Etter at oljeprisen begynte å falle tok det tid før tilbudet av olje falt. Oljelagrene verden over har dermed fortsatt å bygge seg opp. I år har oljeproduksjonen i USA begynt å falle, og OPEC har kommet til en foreløpig enighet om å legge et tak på sin produksjon. Hva OPEC kommer til å vedta på sitt møte i november vil ikke Statoil-sjefen spekulere i.

– Vi tror den fysiske rebalanseringen vil skje uavhengig av OPEC, sier Sætre.

Han poengterte at mens tilbudet og etterspørselen ser ut til å balansere seg, så er det fortsatt mye olje som skal ut fra lagre og inn i markedet.

– Vi kan få mye kortsiktig prisvolatilitet i den perioden, sier Sætre, og forklarer at verden vil komme i en situasjon i en gang etter 2018 der man merker konsekvensene av de kraftige investeringskuttene som er gjennomført i oljenæringen etter prisfallet.

Slapp å ta fra «sparekontoen»

I tredje kvartal hadde Statoil for første gang på lenge en positiv kontantstrøm, altså at selskapet ikke måtte trekke på lån eller hente penger fra «sparekontoen» for å dekke investeringer, skatt og utbytte.

– Vi har styrket kontantbeholdningen med 1,2 milliarder dollar (i tredje kvartal, journ.anm.) og vi har tatt ned gjeldsgraden med nesten ett prosentpoeng til 30,3 prosent, sier finansdirektør Hans Jakob Hegge til E24.

Så langt i år har Statoil imidlertid hatt en negativ kontantstrøm i virksomheten hvis man trekker skatten, utbytte og investeringer ut fra inntektene man har hatt fra driften.

Totalt har selskapet brukt 799 millioner dollar mer enn kontantinntektene i årets ni første måneder. Dette er samtidig langt bedre enn samme periode i fjor, da kontantbeholdningen krympet med 2,7 milliarder dollar.

På spørsmål om Statoil klarer å fortsette med en positiv kontantstrøm fremover, sier Hegge at det avhenger av en rekke faktorer, blant annet oljeprisen:

– Vi realiserte 40 dollar per fat nå i tredje kvartal. Det vil også avhenge av investeringsnivået vi legger oss på. Hvis man ser på gjeldsgraden på dagens prisnivå, så forventer vi en liten økning i gjeldsnivået, sier han og legger til:

– Men med god drift, fortsatt stam kapitalstyring og det at vi nå flytter gassvolumer gjør at vi tror vi skal få bedre resultater. Dette er en ligning med flere ukjente faktorer.

I februar sa Statoil at de har et mål om å gå kontantmessig i pluss, før man justerer for aksjeutbyttene, på 60 dollar fatet i 2017 og 50 dollar fatet i 2018.

Totalt hadde Statoil 33,3 milliarder dollar i kortsiktig og langsiktig finansiell gjeld ved utgangen av september. Ved utgangen av 2015 var Statoils gjeldsgrad 27 prosent, og selskapet anslår at de må opp til en oljepris på minst 50 dollar for å komme under 30 prosent gjeldsgrad igjen i løpet av 2016/2017.

Les også

Statoil skuffer kraftig: Enda et kvartal uten milliardresultat

Les også

Statoil lyser ut solenergijobber

Les også

Statoil-sjefen tror elbilen utløser oljebransjens fall

Her kan du lese mer om