Ekstraregning for næringslivet: Disse rammes av den rekorddyre strømmen

Gartnerier og hoteller merker vinterens strømsmell. For å holde kostnadene i sjakk gjør de alt fra sparetiltak til å sikre priser med børskontrakter.

MERKER PRISHOPPET: Solbergs Gartneri Vettre i Asker produserer rundt tre millioner agurker i året. Strømprisen utgjør rundt en tredjedel av kostnadene i veksthusnæringen, og vinterens strømsjokk biter derfor hardt. Også hoteller merker strømprisen, mens kraftkrevende industri er mer bekymret for utsiktene til stigende strømpriser over tid.

Foto: Solbergs Gartneri
Publisert:

Hele denne uken har strømprisen i Sør-Norge – inkludert Sørlandet og deler av Vestlandet – ligget på over 60 øre kilowattimen, eller en dobling av prisnivået på samme tid i fjor.

Torsdag skrev E24 at en vanlig husholdning kan få en ekstraregning på 800 kroner i januar i år sammenlignet med i fjor.

Snittprisen for strøm i januar i år blir trolig mer enn 20 øre kilowattimen høyere enn i samme måned i fjor.

Norge har nå den dyreste strømmen på åtte år.

Også næringslivet og det offentlige merker at strømprisen begynner å bite.

Blant disse er Solbergs Gartneri på Vettre i Asker, som har to drivhus på til sammen 13.000 kvadratmeter og produserer rundt tre millioner agurker i året. Disse selges blant annet til Coops butikker på Østlandet.

– Øker strømprisen med 20 øre kilowattimen fra i fjor, så utgjør dette i alle fall én krone mer i kostnad per agurk vi produserer, sier daglig leder Kristian Solberg i Solbergs Gartneri til E24.

Les også

Januar-strømmen kan koste deg 800 kroner ekstra: I dag er strømprisen skyhøy

– Salgspris fra produsent er for tiden 6,65 kroner per agurk. Det er ikke så gode marginer på vinterproduksjon. Det er ingen toll på spansk import, som er alternativet, sier han.

Les mer: Januar-strømmen kan koste deg 800 kroner ekstra: I dag er strømprisen skyhøy

Frykter tomme drivhus

– Hva kan konsekvensene bli for dere?

– Hvis dette vedvarer, så kan det tenkes at drivhusene våre blir stående tomme på vinteren, og at vi bare må holde dem frostfrie. Da må man heller importere produkter hvor det er brukt mer plantevernmidler og vann enn vi gjør i vår produksjon, sier Solberg.

Hør mer: Dine Pengers podcast om to veier til lavere strømregning

Økningen i strømpris er dramatisk for en bedrift som bruker ni millioner kilowattimer i året. Gartneriet betaler strøm på timebasis, og i noen timer denne uken var strømprisen oppe i over én krone kilowattimen, utenom nettleie og avgifter.

Gartneriet har allerede gjort mye på energisparing, og Solberg er usikker på hvor mye mer han kan spare gjennom slike tiltak.

Lest denne? Dyreste strøm på åtte år, men billigst i Europa

Bedriften har sikret prisen på deler av strømforbruket sitt gjennom derivatkontrakter på Nasdaq-børsen.

– I fjor hadde vi sikret strømprisen til 30 øre på deler av forbruket, og i år har vi sikret rundt 80 prosent av lysforbruket vårt på rundt 47 øre kilowattimen. Men vi er altså nesten 20 øre opp fra fjorårets strømpris, pluss at det vi ikke har sikret av forbruk blir dyrere, sier Solberg.

Hoteller merker strømprisen

Hotellkjeden Comfort har 33 hoteller i Norden, 18 av dem i Norge. Strømforbruket varierer fra hotell til hotell, men normalt utgjør strøm rundt tre til til seks prosent av kostnadene, opplyser kjeden til E24.

Da merkes oppgangen i strømpris på mer enn 20 øre kilowattimen fra i fjor vinter.

– Det gjør selvfølgelig utslag for oss, som en betydelig forbruker av strøm, sier driftsdirektør Solveig Voldheim i Comfort Hotel Norge til E24.

– Det som er positivt med dette, er at det tvinger frem en del initiativer og løsninger for å spare energi. Så dyrere strøm kan også gi miljøgevinster, legger hun til.

Ifølge Voldheim har Petter Stordalens hotellkjeder hatt energibesparelser høyt på agendaen lenge. Blant annet har de skiftet fra gamle lamper til strømsparende LED-pærer. Hotellene har som mål om å kutte forbruket til 190 kilowattimer per kvadratmeter innen 2021.

– Det er alltid mer å gjøre. Kanskje er en del av de store grepene tatt, men høye priser tvinger oss til å se på dette på andre måter. Det kan være alt fra større investeringer sammen med gårdeierne våre i den fysiske tilstanden til hotellene, til å hjelpe gjestene til å spare strøm, sier Voldheim.

– Har dere god nok støtte fra Enova?

MERKER STRØMPRISEN: Solveig Voldheim er driftsdirektør i Comfort Hotel Norge.

Foto: Comfort Hotel Norge

– Der kan vi kanskje bli enda flinkere som leietakere i gårdene, til å benytte oss mer av de ordningene som finnes, i samarbeid med eierne. Det krever ofte store ressurser der og da, både når det gjelder kompetanse og investeringskapital, sier Voldheim.

Kan true industrien på sikt

Den kraftkrevende industrien i Norge merker seg også at kraftprisen har gått opp i vinter.

Aktørene i denne bransjen, som Hydro, Elkem og Alcoa, kjøper hovedsakelig kraften sin på langsiktige kontrakter.

– Elkem har en kombinasjon av langsiktige og kortere kraftavtaler som sikrer oss forutsigbarhet og gjør at kortvarig høye priser har begrenset påvirkning, skriver kommunikasjonsdirektør Johannes Dobson i Elkem i en epost til E24.

Skulle prisene derimot holde seg oppe i årene fremover, kan det bli et problem. Statnett anslo nylig at kraftprisen vil holde seg rundt 40 øre kilowattimen frem til 2030, etter mange år med kraftpriser på rundt 30 øre kilowattimen.

– Høye priser over tid vil imidlertid være krevende for kraftforedlende industri som konkurrerer i et internasjonalt marked, skriver Dobson.

Les også

Venter fortsatt høy strømpris: Kan få flere pristopper

Han påpeker at kraft er en veldig viktig innsatsfaktor for selskapet, og at det er viktig å sikre internasjonalt konkurransedyktige vilkår og priser. Elkem håper at kraftproduksjonen i Norge øker, slik at prisene ikke stiger for mye.

– Utbygging av for eksempel vindkraft og andre fornybare energikilder som er konkurransedyktige vil på sikt være viktig for å øke kraftproduksjonen og kunne bidra til å sikre konkurransedyktige priser og rammevilkår for vår industri, skriver Dobson.

Les mer: Vindboom i industrien

(saken fortsetter under bildet)

STOR FORBRUKER: Kraftkrevende industri, her ved Elkem Bremanger, er ikke så utsatt for dyr strøm på kort sikt. Men på lang sikt kan høye strømpriser gi bekymring for konkurranseevnen.

Foto: Elkem

Koster for kommunene

Også norske kommuner merker strømsmellen. Oslo kommune har ikke noen samlet oversikt over sine strømutgifter, men de som driver kommunens eiendommer merker at kostnadene øker.

Les også

DNB Markets: Tror på et svakere år for Norge – tynges av strømprisene

– Ja, vi registrerer at energiprisen er høy i vinter og det vil selvsagt få en økonomisk konsekvens for skolene, skriver Undervisningsbygg i en epost til E24.

Undervisningsbygg har blant annet ansvar for skolene i Oslo, og har et team på ti personer som jobber med energiledelse, overvåkning av energibruken og opplæring og kursing av ansatte. Målet er at skolebygg både skal bygges og drives mest mulig energieffektivt.

Undervisningsbygg vil nå teste ut nye grep for å kutte energiforbruket i vinterferien.

– Vi jobber med avanserte tekniske energisystemer, men oftest er det svært enkle tiltak som gir stor gevinst, skriver Undervisningbygg.

De neste årene skal nettleien stige fordi nettselskapene skal oppgradere og utvide kraftnettet for til sammen 140 milliarder kroner, samtidig som strømprisen ifølge Statnett vil etablere seg på et noe høyere nivå enn tidligere.

Økningen får effekt for mange norske kommuner, særlig dem som selv ikke har kraftinntekter.

– Økningen i strømprisen vil kunne utgjøre en økning i kommunenes direkte strømkostnader på rundt 500 millioner kroner i 2019, sier sjeføkonom Torbjørn Eika i kommunenes organisasjon KS til E24.

– Høyere kraftpriser vil i tillegg påvirke andre kostnader for kommunene. Samtidig vil noen kommuner kunne få økte inntekter fra kraftsektoren, sier han.

– Vi har spesielt mye fokus på driftstider i ukene som kommer, særlig i vinterferien. Da gjennomfører vi en pilot der vi ber skolene redegjøre for om skolene faktisk trenger ventilasjon i vinterferien, og om vi ikke hører noe, skrur vi av, skriver Undervisningsbygg.

Her kan du lese mer om