Lundin Petroleum tildeler TechnipFMC milliardkontrakt for Luno II

Oljeselskapet Lundin er snart klare for å sette i gang byggingen av Luno II, det første satellittfeltet til Edvard Grieg-plattformen. Tirsdag delte selskapet ut en storkontrakt til alliansepartneren TechnipFMC.

Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik undertegner subsea-kontrakten for Luno II-satellitten til Edvard Grieg-feltet med Arild Selvig, salg- og markedssjef for Norge i TechnipFMC.

Foto: Marius Lorentzen E24
Publisert:,

Oppdatert: I en tidligere versjon av denne saken ble Arild Selvig omtalt som Norgessjef i TechnipFMC. Han er salg- og markedssjef i Norge. E24 beklager feilen.

– Jeg blir nesten litt rørt her jeg står. Sist vi spiste kake her var Luno II og Rolvsnes bare en drøm på en PowerPoint, sa administrerende direktør i Lundin Norway, Kristin Færøvik da hun tirsdag tok imot en stor delegasjon fra oljeserviceselskapet TechnipFMC.

Lundin Petroleums norske virksomhet, Lundin Norway, tildeler nå subsea-kontrakten for å bygge ut Luno II, som er et satellittfelt som skal kobles tilbake til Edvard Grieg-feltet deres. Den forrige kakeseremonien hun snakker om var høsten 2017, da de to selskapene inngikk en subsea-allianse for prosjekter på Utsirahøyden i Nordsjøen.

– Da vi boret den siste avgrensningsbrønnen på Luno II for ett år siden fikk vi oss en positiv overraskelse, og hadde ikke vi jobbet så tett og involvert dere så tidlig i dette prosjektet, så er det ikke sikkert vi hadde rukket å stå her i dag, fortsatte Færøvik.

De nye boredataene gjorde nemlig at man måtte gjøre endringer i designet av feltet.

Akkurat hva kontrakten nøyaktig er verdt og hvor mye hele utbyggingen av Luno II vil koste vil ikke Lundin ut med foreløpig. Selskapet anslår at de kan hente opp 40 til 100 millioner fat i Luno II alene.

Salg- og markedssjef for Norge i TechnipFMC, Arild Selvig, opplyser til E24 at det er snakk om en substansiell kontrakt, noe selskapet definerer som 250 til 500 millioner dollar. I norske kroner er det altså snakk om en subsea-kontrakt til mellom 2,1 og 4,3 milliarder kroner.

I tillegg til en kontrakt Rosenberg-verftet til Worley Parsons fikk i fjor høst gjenstår nå riggkontrakten.

– Den er rett rundt hjørnet, sier Kristin Færøvik til E24.

Technip skal levere subsea-utstyr til tre produksjonsbrønner og to injeksjonsbrønner på Luno II, og til en brønn på nabofunnet Rolvsnes der Lundin skal gjennomføre en langvarig brønntest med utstyret. I tillegg kommer rørledninger og annet diverse utstyr.

Utstyret skal leveres fra TechnipFMCs anlegg i Orkanger, Frankrike og Skottland, mens alt ingeniørarbeidet gjøres i Norge.

Det er ventet at Lundin vil sende inn utbyggingsplanen (PUD) for Luno II-feltet til norske myndigheter innen utgangen av mars. Lundin er operatør for lisensen (PL359) og eier 65 prosent, mens partnerne OMV og Wintershall eier henholdsvis 20 og 15 prosent.

Les på E24+ (for abonnenter)

Dette er de «nye» oljejegerne på norsk sokkel

Mener de sparte ett til to år

At nettopp TechnipFMC sikret seg subsea-kontrakten for Luno II er ingen stor overraskelse. I oktober 2017 gikk nemlig Lundin inn i en subsea-allianse med TechnipFMC.

Tanken er at man ved å jobbe tett og langsiktig over flere prosjekter, og ved å gi leverandøren friere tøyler til å komme med forslag på løsninger, skal få ned kostnadene og gjøre flere funn lønnsomme å bygge ut. Modellen er ikke ulik de alliansene Aker BP også har inngått med flere leverandører.

– Jeg tror denne modellen vi har med Lundin er det som skal til for å få til varige forbedringer i bransjen, sa TechnipFMCs Arild Selvig under kontraktssigneringen.

Han påpeker overfor E24 at det tette samarbeidet har gjort at de allerede i oktober kunne legge inn bestillinger på utstyr med lang leveringstid, noe som sparer tid. Juletreet ble for eksempel bestilt allerede i oktober i fjor, og har tradisjonelt en leveringstid på 18 til 20 måneder.

– Det som også er viktig er at vi har en kommersiell modell der vi har felles incentiver og deler på gevinsten hvis vi oppnår forbedringer i prosjektet, sier Selvig.

Et annet aspekt ved samarbeidet er at man fremfor å gå for en tradisjonell havbunnsramme heller går for en løsning med spredte subsea-enheter på hver brønn, som igjen sender oljen tilbake til plattformen via et samlerør.

Dette gjør at brønnene kan plasseres mye mer fleksibelt enn i den tradisjonelle løsningen man gjerne velger på norsk sokkel. Det nye designet er allerede brukt i Mexicogolfen i USA og i Afrika en del steder, men for norsk sokkel har TechnipFMC måttet legge på et beskyttelsesgitter i glassfiber for å beskytte utstyret mot fisketrålere.

TechnipFMC skal også bruke det de kaller en Reactive Flex Joint på alle brønnhodene. Den motvirker momentet som oppstår på brønnhodet på havbunnen når en rigg er koblet på med et stigerør, og reduserer dermed slitasjen på brønnhodet.

– Fremfor å komme med spesifikke utstyrskrav kommer Lundin med funksjonskrav og lar oss komme med forslag til løsninger og teknologi. Dette er det første prosjektet i mine mange år i bransjen der jeg har sett at vi får ut potensialet for forbedringer, sier Selvig.

– Dere måtte endre en del på prosjektet etter boringen i fjor. Hvor mye mer tid ville det gått med en tradisjonell anbudsprosess som man historisk har hatt i oljenæringen?

– Jeg vil anslå at det ville gått ett til to år til. Det ville jo også påført både leverandøren og oljeselskapet mye ekstra kostnader, sier Selvig.

Les også

Aker BP vil vise hvorfor deres løsning er bedre enn Equinors

Produksjonsstart i 2021

– Produksjonen fra Luno II vil etter planen starte i første kvartal 2021, sier Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik til E24, og legger til at mye av arbeidet som skal gjøres på Edvard Grieg-plattformen skal gjennomføres i forbindelse med at det feltet skal ha en planlagt nedstengning sommeren 2020.

Det er WorleyParsons verft på Rosenberg utenfor Stavanger som har sikret seg kontrakten for modifikasjonsarbeidet som skal gjøres på Edvard Grieg-plattformen for at den skal kunne ta imot produksjonen fra både Luno II og den kommende Rolvsnes-satellitten.

Som E24 skrev i oktober er kontrakten verdt flere hundre millioner og offshorearbeidet vil pågå fra første halvår 2019 og frem til ferdigstillelse i starten av 2021. Ettersom Edvard Grieg-plattformen allerede er bygget for å kunne ta imot flere fremtidige funn er det ikke snakk om en veldig stor og omfattende ombygging.

Selv om plattformen nå skal bygges om har det ikke vært mangel på olje å utvinne fra det eksisterende feltet. Produksjonstall fra Oljedirektoratet viser at Edvard Grieg-feltet fortsatt går for full maskin etter oppstarten for drøye tre år siden.

I juli i fjor fortalte Lundin hvordan de så langt har klart å øke reservegrunnlaget på feltet med 88 millioner fat og at platåproduksjonen vil opprettholdes to år lenger enn planlagt, frem til starten av 2020.

I tillegg til å produsere sin egen olje tar Edvard Grieg også imot produksjonen fra Aker BPs Ivar Aasen-felt like ved, før all oljen fra feltene sendes videre i rørledninger.

Les også

Oljeministeren deler ut årets oljelisenser i TFO 2018: Setter tildelingsrekord med 83 lisenser

Har festet grepet i Grieg-området

Lundin har jobbet med videreutviklingen av Edvard Grieg og området rundt i en årrekke.

Selskapet fant Edvard Grieg i 2007 og i november 2015 var produksjonen på den Kværner-byggede plattformen i gang.

Et knapt år senere, i september 2016, tildelte selskapet tre studiekontrakter (FEED) for å få vurdert ulike utbyggingskonsepter for Luno II-funnene. Valget sto mellom subsea-løsninger på havbunnen eller en ubemannet brønnhodeplattform. Valget falt til slutt på subsea.

I tillegg til arbeidet ingeniørene og geologene har gjort hos Lundin og hos deres leverandører, har også forretningsstrategene hos Lundin vært i sving. Selskapet har nemlig bygget opp eierposisjonene sine i området rundt Edvard Grieg i flere ledd.

Slik har Lundin posisjonert seg og økt eierandelene sine:

Mens Goddo ligger lenger frem i tid, er det Rolvsnes som foreløpig ser ut til å bli den neste satellitten som skal bygges ut på Edvard Grieg etter Luno II.

Oljen i Rolvsnes ligger i såkalt oppsprukket og forvitret grunnfjell og er dermed langt mer komplisert å utvinne enn i Luno II. Etter en ti dagers produksjonstest i fjor mener Lundin de har knekt den geologiske nøtten og under oljemessen ONS annonserte selskapet at de skrudde opp ressursestimatet på Rolvsnes fra 3–16 millioner fat, til 14–78 millioner fat. Samlet sett anslår Lundin at Rolvsnes og Goddo har et ressurspotensial på over 250 millioner fat.

Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik sier til E24 at de også planlegger å bore to prospekter som heter Jordvik og Tellus Øst i nærheten av Edvard Grieg. Disse skal også gi viktig informasjon når selskapet skal planlegge de nye produksjonsbrønnene som skal bores på Edvard Grieg-feltet i årene fremover.

– Vi jobber målrettet for å utnytte infrastrukturinvesteringen vi har gjort i Edvard Grieg best mulig, og alle nye funn vi gjør er jo godt nytt, sier Færøvik.

Les også

Støre avlyser debatt om leterefusjonsordningen

Les også

Må låne penger hvis oljeprisen ligger under 80 dollar

Les også

Lundin jekker opp reservene