Børsuroen fortsetter: – 2018 er angstens år

Globale aksjemarkeder tok en helomvending tidligere i høst, og de toneangivende indeksene i USA nærmer seg et «bjørnemarked» med stormskritt – dette tror ekspertene om 2019.

Angstens år: Christian Lie kaller 2018 angstens år. Uroen kan fortsette i 2019, mener han.

Foto: AFP
Publisert:

Dow Jones avsluttet årets siste feriefrie børsuke med sin verste uke på et tiår – og på mandag kunne Wall Street notere seg tidenes verste julaften, hvor de tre toneangivende indeksene falt godt over 2 prosent.

Den industritunge Dow Jones endte dagen under 22.000 poeng, noe som ikke har skjedd siden grensen ble passert i september i fjor.

– 2018 er angstens år, sier sjefstrateg i Danske Bank, Christian Lie til E24.

Han viser til syv faktorer som sammen har ført til at Dow Jones nærmer seg et «bjørnemarked» med stormskritt, samtidig som Oslo Børs så vidt lever over det psykologisk viktige nivået på 800 poeng.

– Vi har en cocktail av vektskuffelser i spesielt Kina og Europa, vedvarende usikkerhet rundt handelskrigen, kraftig oljeprisfall, kaotiske brexitforberedelser, investorer som har fått økt mistillit til Trump, amerikanske statsapparater har stengt ned for julen, og æraen med veldig stimulerende pengepolitikk er over, forklarer Lie, som mener flere av disse momentene vil kunne prege også 2019.

Frykt avler frykt

Seniorstrateg Christian Lie i Danske Bank.

Foto: Danske Bank

– Frykt avler frykt. Når man har en så omfattende liste av risikomomenter, så trenger investorer positive nyheter for å få lyst til å kjøpe aksjer igjen, sier han.

USA og Kina har gitt hverandre 90 dager på å forhandle frem en handelsavtale mellom partene.

Dersom de ikke kommer til enighet, vil USA påføre ytterligere toller på kinesiske varer til 200 millioner dollar.

Lie mener godt nytt rundt handelskonflikten kan sende finansmarkedene opp igjen – men selv det er ikke nødvendigvis nok for at markedet snur.

– Stabilisering i Europa-økonomien, tegn på at kinesiske økonomistimulanser får positive effekter samt mer duete signaler fra Fed, kan bidra til at vi etter hvert får en bedre utvikling i 2019, forklarer han.

– Men har man mindre enn 6 måneders tidshorisont er det fortsatt litt tidlig å kjøpe aksjer – dersom du skal eie aksjer i 5 år eller mer derimot, kan aksjer være et fornuftig kjøp nå.

S&P 500-indeksen er ned 19 prosent så langt i fjerde kvartal, noe som gjør dette til et av de ti verste kvartalene for amerikanske aksjer siden 1928, ifølge seniorstrategen.

– Ser vi på avkastningen i de påfølgende årene etter de 13 svakeste kvartalene i perioden, har resultatet vært 25, 38 og 91 prosent avkastning, etter henholdsvis ett, tre og fem år, forklarer han.

Det til tross, tør ikke Lie tallfeste seg til når aksjemarkedet vil snu, men holder en knapp på at dette er en midlertidig korreksjon.

Det er han ikke alene om.

– En korreksjon

– Jeg tror dette er en korreksjon, sier sjefstrateg i Nordea Markets Leif-Rune Rein til E24, før han legger til at den har pågått lenger enn ventet, noe som tyder på at nedturen kan være starten på noe større.

Til tross for at børsene har stupt verden rundt som følge av frykt for sakkende global vekst samt redsel for resesjon, tror ikke Rein på at dette er starten på en ny global krise.

– På nyåret kan vi få en rekyl tilbake – det har jo skjedd ni ganger tidligere i dette oppgangsmarkedet. Investorer har fryktet det ene og det andre, men det ender oftest med at markedene stiger til nye høyder igjen. Men det snur når man sist tror det kommer til å snu, forklarer han.

Samtidig noterer sjefstrategen seg at julerallyet uteble, noe som fører til at det blir en ekstra forsiktig stemning i markedet når året begynner igjen. Da kan markedene falle videre nedover, med mindre det kommer en positiv trigger, ifølge Rein.

Nordeas sjefstrateg Leif-Rune Rein.

Foto: Nordea

– Men for at det blir et ordentlig bjørnemarked må det ofte en resesjon til, og signalene for at vi får en resesjon neste år er små. Da må vi se verre tall enn det vi gjør nå.

Kraftig oljefall

Samtidig som globale aksjemarkeder har snudd nedover, har oljeprisen stupt siden starten av oktober.

Et fat nordsjøolje handlet sist til 50,77 dollar fatet – en nedgang på nesten 40 prosent siden årets topp på 87 dollar fatet ble nådd på sensommeren.

– Oljeprisfallet har overrasket oss. Det fundamentale har egentlig vært for godt til at man bør bli for bekymret av etterspørselsveksten, mener Lie.

Ekspertene er enige om hva som forårsaket oljefallet: Trump har skylda.

USAs gjeninnføring av sanksjoner mot Iran bidro først til å drive oljeprisen opp, men etter nyheter om at flere land fikk unntak fra sanksjonene, snudde oljen raskt ned.

– Trumps valg om å gi fritak til de 8 største kjøperne av Irans olje snudde hele markedet, påpeker Rein.

Lie er enig i at Trumps «finte», hvor presidenten bidro til at det globale oljetilbudet overrasket på oppsiden, sto bak mye av høstens oljeprisstup.

– Men det kanskje viktigste for oljeprisen i 2019 vil bli hvorvidt verdensøkonomien opprettholder en grei vekstrate eller ikke. For det første vil god global vekst underbygge en noe høyere risikovilje, og for det andre fortsatt god etterspørselsvekst, sier han.