DNB vil ha skatteendringer: Frykter vannkraften taper

Mens resten av næringslivet har fått skattekutt de siste årene har skatten på vannkraft økt, konkluderer DNB. Norges største bank advarer om at stadige endringer i skattesystemet vil bety at færre fornybarprosjekter blir finansiert.

DNB ADVARER: Et forutsigbart skattesystem er viktig for at investorer skal ønske å gjennomføre oppgraderinger og andre prosjekter i vannkraftbransjen, mener DNB. Dette er Kvilesteinsvatn dam på Vikafjellet.

Karl H. Ystanes / Statkraft
Publisert:

Debatten har bare så vidt startet om hvordan staten skal finansieres når oljeinntektene avtar. Politikerne står i en skvis der de ser at offentlige utgifter (særlig til pensjon) bare øker og øker, mens inntektene fra Norges viktigste næring er ventet å dabbe av.

Den siste tiden har flere skatteforslag fra statlige utvalg ført til bekymring for den lokale støtten for vannkraft, vindkraft og oppdrett, og for bransjenes egne finanser.

Blant annet har et utvalg ledet av tidligere NVE-direktør Per Sanderud foreslått en rekke omstridte endringer i skattesystemet for vannkraft. Forslaget ligger nå til behandling hos Finansdepartementet.

Nå kommer DNB på banen. Norges største bank er en sentral aktør i finansiering av kraftprosjekter i Norge og utlandet – både innenfor vindkraft, vannkraft og sol.

Banken har et mål om å bidra til 450 milliarder kroner i nye investeringer i fornybar energi fra 2019 til 2025.

Banken påpeker at investorer vil måtte ta hensyn til eventuelle endringer i skattereglene når de gjør sine beslutninger.

For å hindre at investeringer i vannkraft «prioriteres ned» på bekostning av andre investeringer, kommer DNB nå med tre klare anbefalinger:

  • Skattesystemet må være forutsigbart – for å sikre at fornybar energi, fossilfri teknologi og infrastruktur i Norge får god nok kapitaltilgang
  • At grunnrenteskatten på vannkraft gjøres om til en kontantskatt, ikke ulikt det oljenæringen har i leterefusjonsordningen
  • Når skatten skal beregnes må faktiske inntekter og utgifter brukes – i motsetning til i dag der vannkraften hovedsakelig skattlegges etter spotprisen i strømmarkedet og ikke etter hva kraftverket faktisk har solgt strømmen for
Les også

Statens finanser er under press: – Vi må øke skattetrykket

DNB påpeker i høringssvaret sitt at vannkraftbransjen «i motsetning til de fleste andre bransjer har sett et økt skattenivå» de siste årene. Banken mener også at forslaget til utvalgets flertall kan «medføre at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer ikke gjennomføres».

«Det er en risiko for at usikkerhet og stadige justeringer/økninger av effektiv skatt kan medføre at oppgraderinger og utbygging av nye vannkraftprosjekter prioriteres ned», skriver DNBs direktør for Future and Tech industries Trine Loe i høringssvaret.

Sanderud-utvalget foreslo at grensen for hvilke kraftverk som skal betale grunnrenteskatt skal senkes til 1,5 megawatt, noe som ville rammet mange småkraftverk.

Mange investorer reagerte kraftig på forslaget, ifølge DNB, og før jul kom regjeringen på banen og varslet at man vil beholde dagens grense på 10 megawatt. «Et viktig signal», skriver DNB.

Les også

Professorer refser Finansdepartementets «teoretiske modeller»: Frykter ny lakseskatt vil gi investeringsstopp

Vindkraft vinner og vannkraft taper

I tillegg til selskapsskatten på 22 prosent betaler vannkraften en grunnrenteskatt på 37 prosent – ikke ulikt det oljebransjen også må gjøre, selv om de har ulike satser.

De siste årene har selskapsskatten blitt kuttet jevnt og trutt fra 28 til 22 prosent, mens andre skattesatser har blitt økt for å kompensere – inkludert trinnskatten for lønnsmottagere, utbytteskatten og altså grunnrenteskatten på vannkraft og olje.

Selv om hvert kutt i selskapsskatten har blitt kompensert med en tilsvarende økning i skatten på vannkraft, så viser «beregninger fra flere kraftselskaper at skatten reelt sett har økt», påpeker DNB.

Det er fordi skattegrunnlaget i de fleste selskaper og prosjekter er høyere i grunnrenteskatten enn selskapsskatten, påpeker banken.

For et kraftselskap eller en investor som skal investere i fornybar kraft står man derfor overfor et valg: Investere i vannkraft der man sitter igjen med under 40 prosent av gevinsten etter skatt, eller investere i vindkraft eller andre prosjekter med «vanlig skatt» der man blir sittende igjen med 78 prosent av gevinsten.

Men et høyt skattetrykk på vannkraft kan gjøre at investorer heller bygger ut andre former for fornybar energi og infrastruktur hvor skattetrykket er lavere, påpeker DNB.

Det kan for eksempel gjøre at investorer foretrekker vindkraft, hvor utbyggingskostnadene har falt mye de siste årene, og hvor det så langt ikke er innført noen grunnrenteskatt.

Vil ha kontantskatt

Begrunnelsen for den ekstra grunnrenteskatten er at man skal skattlegge avkastning utover det som er normalt, siden man høster av begrensede naturressurser.

Det norske systemet kan likevel gi skjevheter fordi man i den høye skatten må skatte av inntektene med en gang (i inntektsåret), mens man må trekke fra investeringene over tid gjennom avskrivninger.

I praksis betyr dette at selskaper og investorer «låner» staten penger. For dette lånet kompenseres man med det som kalles en friinntektsrente.

«Konsekvensene av «feil» diskonteringssats blir fort store når de vurderes over levetiden
for vannkraftverk. En for lav friinntektsrente kan derfor medføre at samfunnsøkonomisk
lønnsomme investeringer ikke gjennomføres», skriver DNB.

Bankens anbefaling er å innføre en kontantskatt, altså at man får fradragene når utgiftene faktisk påløper – på samme måte som med inntektsdelen.

Gjennom en kontantskatt «vil behovet for kapital reduseres i forhold til dagens ordning. Dette vil være en fordel for offentlige eide kraftselskaper, som har begrenset med tilgang på ny risikokapital», skriver DNB.

Motargumentet mot en kontantskatt, slik man har i leterefusjonen for oljenæringen, er at det kan føre til overinvesteringer. Det avfeier DNB:

«Vi oppfatter norske kraftselskaper som profesjonelle, og tror ikke at kraftselskaper som er eid av stat, fylkeskommuner og kommuner overinvesterer i vannkraftverk selv om man velger en modell der staten mer reelt overtar noe risiko», skriver DNB.

Hvis regjeringen ønsker å beholde dagens grunnrenteskatt, mener DNB at systemet i større grad bør tilpasses måten investorer tenker på når de vurderer hvor de skal plassere pengene sine. Da må friinntektsrenten opp, påpeker DNB.

Les også

Utvalgsleder om kraftkritikken: – Vi vet det er et følsomt tema

– Hindrer investeringer

Kraftbransjens organisasjon Energi Norge er fornøyd med uttalelsene fra DNB. Organisasjonen mener at grunnrenteskatten for vannkraft rammer prosjekter med lav eller normal avkastning, og må endres (se faktaboks).

– I dag betaler selv kraftverk som går med underskudd grunnrenteskatt. Det hindrer investeringer i fornybar energi. Det er bra at også finansnæringen peker på dette problemet, sier informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge til E24.

– Dette er en av flere viktige saker den nye energiministeren og regjeringen må løse i løpet av våren, legger han til.

De siste årene har både norske og utenlandske investorer skutt mye penger inn i kraftbransjen, inkludert prosjekter og selskaper innen vindkraft, småkraft, vannkraft og kraftnett. Men ifølge kraftbransjen gjør en høy skattebyrde at det fortsatt finnes mulige oppgraderinger av vannkraft som ikke er blitt gjennomført.

Les også

Tina Bru kan bli olje- og energiminister: «Bare å heise flagget til topps»

Les også

Advarer mot skatteforslag: – Det er ikke «superprofitt» i norsk vindkraft

Les også

Ønsker mer kapital til sol og vind: Zero utfordrer banker og forvaltere