Derfor er vindkraft billigere enn kullkraft: Får drahjelp av CO₂-priser

Høyere kostnad på CO₂-utslipp bidrar til at vindkraft på land i Norge blir mer konkurransedyktig mot kullkraft, ifølge Ishavskraft. Samtidig møter flere vindprosjekter motstand.

MER KONKURRANSEDYKTIG: Mens vindkraft har blitt billigere å bygge ut, har CO₂-kostnadene i Europa steget. Det bidrar til at vindkraft i Norge nå er mer attraktivt, ifølge Ishavskraft. Samtidig møter enkelte prosjekter stor motstand.

Foto: Olav Haaverstad, NVE
Publisert:,

Mens det koster rundt 50 øre kilowattimen å produsere kullkraft i dagens kraftverk, er nye vindkraftverk i Norge nå lønnsomme ved en kraftpris på rundt 30 øre, ifølge Ishavskraft.

Det har bidratt til at mange investorer lokkes til å investere i norske og nordiske vindprosjekter, inkludert en rekke utenlandske aktører.

– Hva er den billigste kraften å bygge ut nå?

– Det er vindkraft, vel å merke i de riktige områdene. Det er veldig stor forskjell på ulike lokaliteter, fra lønnsomhet ved strømpris på 30 øre i de beste områdene til 40 øre i andre områder, som betyr at de ikke er lønnsomme, sier handelssjef Tom Eirik Olsen i Ishavskraft til E24.

Tom Eirik Olsen, handelssjef i Ishavskraft

Foto: Ishavskraft

Brukstiden for norske vindkraftverk varierer ifølge NVE fra rundt 2.000 timer med full drift (av årets 8.760 timer) i noen prosjekter, til over 4.000 timer årlig i de beste prosjektene, som Raggovidda i Finnmark.

Det er særlig disse årsakene som gjør at vindkraft er mer lønnsomt, ifølge Olsen:

  • Prisene på CO₂-kvoter har skutt i været etter at EUs kvotesystem ETS er skjerpet inn
  • Ny teknologi med større turbiner gir lavere utbyggingskostnader for vindkraft

Les mer: Professor synes det er rart at mange vil være vindkraftkommuner: – Lite som tilfaller lokalsamfunnet

Lavere utbyggingskostnader

– Høyere CO₂-priser i Europa bidrar til å gjøre vindkraft mer lønnsomt, noe som har vært et mål for den europeiske klimapolitikken, sier Olsen.

Les også

Mer vindkraft demper prisene: Spår lavere strømpriser etter 2030

Fortsatt virker interessen for å investere i norsk vindkraft likevel større blant utenlandske investorer enn blant norske energiselskaper, ifølge Olsen.

– Hvor attraktivt er det å bygge vindkraft i Norge nå?

– Vi ser stadig flere utenlandske eiere. De ser i alle fall muligheter, men jeg kan tenke meg at mer tradisjonelle produsenter i Norge begynner å se på den debatten som går. Det begynner å smerte når man ser konsekvensene lokalt. Kanskje noen kvier seg for å være med, sier Olsen.

– Det er annerledes denne gangen enn for hundre år siden, da strøm var et basisbehov for å skape næring. Nå har vi dekket det behovet, så dette blir mer å bygge ut kraft for eksport, sier han.

Les mer: Ny vindpark kan alene levere fire prosent av norsk strøm: Håper på norske eiere

Mer lønnsomt enn kull

Les også

Ny vindpark kan alene levere fire prosent av norsk strøm: Håper på norske eiere

I bransjen regner man nå med at vindkraftverk i Norge er lønnsomme ved en kraftpris på rundt 30 øre kilowattimen. Ifølge Ishavskraft vil prisene i Norden trolig ligge på 32–38 øre kilowattimen i årsgjennomsnitt det neste tiåret.

Et kullkraftverk vil derimot måtte betale 27 øre kilowattimen bare i CO₂-pris med dagens priser på utslippskvoter på 27 euro per tonn, ifølge Ishavskraft. I tillegg kommer kull til 75 dollar tonnet, og da blir kostnaden for å produsere kullkraft opp mot 50 øre kilowattimen, ifølge handelssjefen.

For et gasskraftverk blir produksjonskostnaden rundt 45 øre kilowattimen med dagens gass- og CO₂-priser, påpeker Ishavskraft. Gass slipper ut omtrent halve mengden CO₂ av kull, påpeker Olsen.

Han mener ny vindkraft fra Norge og Sverige derfor vil kunne utkonkurrere gass- og kullkraft i Europa, gitt at det finnes overføringskapasitet for kraften. En viktig årsak til at utbyggere foretrekker Norge og Sverige er at det blåser mye her, noe som gjør kraftverkene mer effektive.

Les mer: Vindkraftkommuner vil ha naturskatt: – Vi stiller store areal til disposisjon

Les også

Ferske vindkart fra NVE: Her kan det bli mer vindkraft

Hensyn til naturen

Norges vassdrags- og energidirektorat la 1. april frem et forslag om hvilke norske områder som passer best til vindkraft. NVE reduserte antallet områder som er aktuelle for vindkraft fra 43 til 13, men har likevel fått kritikk fra turistindustrien og lokale motstandere mot vindkraft.

Aksjonister har i det siste stoppet arbeidet med vindkraftverk i Flatanger og i Frøya kommune, og motstandere har organisert seg flere steder. I Sandnes ble det i forrige uke meldt om skadeverk på anleggsmaskiner som brukes i en vindkraftutbygging.

– Er motstanden mot vindkraft noe som kan legge lokk på utviklingen?

– Det er litt vanskelig, så lenge det ikke er et basisbehov så vil det nok alltid være motstand. Det er store naturinngrep som kreves, med veier og turbinfundamenter, sier Olsen.

Det er også ulike meninger blant generasjonene. En undersøkelse fra Respons analyse viser ifølge NRK at de under 30 år er mer positive til vindkraft enn de eldre.

Ishavskraft eies av Troms kraft, og kjøper og selger strøm i markedet. Så langt selger de ikke vindkraft selv, men selskapet har ikke tatt noe politisk standpunkt mot vindkraft som sådan.

– For private kjøper vi fornybar energi, og vi har bare kjøpt vannkraft. Vi har hatt et ønske om å gi våre kunder nordnorsk vannkraft. Det var slik det begynte, og så har det fortsatt slik, sier Olsen.

Les mer: Ferske vindkart fra NVE: Her kan det bli mer vindkraft

Mener havvind er for dyrt

Handelssjefen følger ikke helt argumentet om at man heller bør satse på havvind enn på vindkraft på land, noe blant andre Miljøpartiet de grønne og Oslo Frp har tatt til orde for i E24. Havvind krever ifølge vindbransjen milliardsubsidier, mens mange vindprosjekter på land er lønnsomme uten subsidier.

Det koster i snitt 1,4 millioner euro for å installere en megawatt kapasitet vindkraft på land, mens det fortsatt koster rundt 2,5 millioner euro per installerte megawatt til havs, påpeker handelssjefen.

– Havvind er nær dobbelt så dyrt – når er det like billig?

– Det er vanskelig å si. Utviklingen går fortere jo mer havvind man bygger ut. Det er et ferskt marked ennå, og der vil utviklingen gå fortere, sier Olsen.

– I Norge snakker vi om flytende havvind, som er enda dyrere enn bunnfaste turbiner. Da krever det subsidier lenge ennå, så spørsmålet er om vi skal gjøre det, og hvem som skal betale for det, sier han.

Les mer: Mener norsk havvind krever milliardstøtte: – Det vil koste

Les også

Mener norsk havvind krever milliardstøtte: – Det vil koste

Vindkraft kan bli størst

NVE antar i sin kraftmarkedsanalyse 2018–2030 at den europeiske vindkraftproduksjonen vil øke fra 330 terawattimer (TWh) i 2018 til 754 TWh i 2030.

Dette vil i så fall gjøre vind til den største kilden til strøm i Europa, påpeker Olsen.

Det er usikkert hvor mye vindkraft som vil bli bygget ut i Norge, men NVE antar at Norges kraftproduksjon i et normalår vil øke fra 140 TWh nå til 171 TWh i 2030. Dermed vil kraftoverskuddet øke betydelig, med 15 TWh fra 2018 til 2030, påpeker Olsen.

Ishavskraft peker også på at investorer i Europa satser store summer på vindkraft, noe som vil øke kapasiteten ytterligere de kommende årene.

Det ble investert 27 milliarder euro i europeisk vindkraft i 2018, ifølge bransjeorganisasjonen Wind Europe. Storbritannia investerte mest med 5,9 milliarder euro, mens Sverige investerte nest mest i ny kapasitet med 3,7 milliarder euro.

I Norge ble det investert rundt 800 millioner euro i vindkraft i fjor, ifølge Wind Europe.

Les mer: Utenlandske milliarder til norsk vindkraft: – Vi liker Norden