Equinor med CO₂-lagringsavtale: – Kostnaden må ned

Equinor signerer intensjonsavtaler om CO₂-lagring med syv europeiske selskaper. Det kan bane vei for en ny industrigren – men fortsatt er teknologien svindyr.

NY MILEPÆL: Equinor skrev torsdag under intensjonsavtaler om CO₂-lagring med syv europeiske industribedrifter, inkludert HeidelbergCement, Air Liquide og Fortum. Her poserer Equinor-sjef Eldar Sætre og olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) sammen med representanter for selskapene.

NY MILEPÆL: Equinor skrev torsdag under intensjonsavtaler om CO₂-lagring med syv europeiske industribedrifter, inkludert HeidelbergCement, Air Liquide og Fortum. Her poserer Equinor-sjef Eldar Sætre og olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) sammen med representanter for selskapene.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:

Norge vurderer å støtte to fangstanlegg for CO₂, og jobber samtidig med lagringsprosjektet «Northern Lights» på norsk sokkel, som ledes av Equinor i samarbeid med Total og Shell (se faktaboks).

Prosjektene krever subsidier, og er anslått å koste rundt 15 milliarder kroner.

Torsdag signerte Equinor-sjef Eldar Sætre en intensjonsavtale om CO₂-lagring med syv europeiske industriselskaper, i forbindelse med en konferanse om fangst og lagring av CO₂ (ofte kalt CCS) på Operaen i Oslo.

Avtalene er nok en milepæl på veien til å gjøre lagring til lønnsom butikk senere, ifølge konsernsjefen.

– Det betyr veldig mye, for dette prosjektet er laget for å trekke inn tredjeparter, sier Sætre til E24.

Han sier at de første to fangstprosjektene på avfallsanlegget på Klemetsrud og HeidelbergCements fabrikk i Brevik er viktige for å komme i gang med lagringen.

– Så er dimensjoneringen satt opp slik at det er mye lagringskapasitet, det er skipsbasert, og vi kan hente CO₂ fra mange kilder i Europa og ulik industriell aktivitet. Da begynner dette å få et spennende perspektiv over seg, sier Sætre.

Les mer: Equinor inngår avtaler om CO₂-lagring

Enorme kostnader

På torsdagens konferanse om fangst og lagring av CO₂ kom flere aktører med anslag på hva det vil koste per tonn CO₂ som fanges og lagres.

Annonsørinnhold

Disse anslagene varierte fra 400 kroner tonnet til 1.500 kroner tonnet, men Equinor vil ikke gi noe anslag nå.

Sætre understreker at det er for tidlig, fordi kostnaden vil avhenge av blant annet teknologiutvikling og antallet kunder.

– Kostnaden må jo ned. Det er da jeg ofte peker på den reisen vi har hatt innenfor fornybar energi, hvor vi etter hvert som vi får industriell skala, læring og bedre teknologi så kommer jo kostnadene dramatisk ned, sier Sætre.

– Og den reisen har vi faktisk ikke begynt på når det gjelder karbonfangst og lagring. I mellomtiden trenger man støtte og samarbeid med myndighetene, slik vi har hatt på fornybar energi. Så det er egentlig den samme reisen vi må gjennom, sier han.

– HeidelbergCement sier kostnaden kan havne helt oppe i 1.500 kroner tonnet. Men det er ikke mulig å si noe konkret om dette?

– Dette er egentlig litt avhengig av hvor mye vi kan få utnytte kapasiteten. Får vi mange aktører med på dette, så vil kostnaden gå ned. Så målet er lavest mulig, for å si det sånn, sier Equinor-sjefen.

Les mer: Historisk ungdommelig samling for klimaet: Krever fullskala CO₂-lagring

Les også

Equinor inngår avtaler om CO₂-lagring

Håper på arbeidsplasser

Norske industribedrifter og fagforeninger har stor tro på CO₂-rensing, og en rapport fra Sintef antydet i fjor at en større industrisatsing innen dette området kan skape 30.000 til 40.000 jobber i Norge frem til 2050.

Det viktige med Norges satsing CO₂-fangst er ikke enkeltprosjektene, og de milliardene som kreves for å realisere dem sammen med Equinors lagringsanlegg.

Det viktige, sett med industriens og statens øyne, er å utvikle en forretningsmodell som kan sikre at CO₂-fangst blir en lønnsom geskjeft.

Disse to prosjektene alene er bare for peanøtter å regne mot hva industrien kan få til hvis CO₂-fangst og -lagring blir lønnsomt globalt.

For å kunne satse videre må derfor Norge være rimelig sikker på at det er verdt det, og at andre også vil kunne benytte seg av teknologien og infrastrukturen.

– Dette må jo være en kommersiell modell som gir mening over tid, sier Sætre.

– Inntektene fra dette, de vil jo komme litt nede i veien. Tredjeparter kommer inn senere, ikke sant. Det må være en kommersiell modell som fungerer for partneren som skal investere i dette. Men det er klart, vi bruker penger initielt som vi håper vi skal få igjen i et litt lenger perspektiv, sier han.

Milliardprosjekt i Nederland

Havnen i Rotterdam jobber også med et lagringsprosjekt for CO₂, og de har noen kostnadsanslag.

Konsernsjef Allard Castelein i havnen i Rotterdam (Port of Rotterdam) presenterte torsdag lagringsprosjektet «Porthos». Dette kan romme inntil 37 millioner tonn CO₂ som fraktes med rør ut til et reservoar på sokkelen.

Det nederlandske prosjektet krever investeringer på 450 millioner euro (4,47 milliarder kroner), ifølge Castelein. Også dette prosjektet venter på avgjørelser om eventuelle subsidier.

Les også

Historisk ungdommelig samling for klimaet: Krever fullskala CO₂-lagring

– Det koster fortsatt mer enn kvoteprisen, sier Castelein.

I en presentasjon oppga han følgende tall:

  • kvoteprisen for utslipp av CO₂ er for tiden på 25 euro per tonn
  • den totale kostnaden for karbonfangst og -lagring anslås til mellom 40 og 90 euro (mellom 400 og 900 kroner) per tonn
  • av dette er kostnaden for transport og lagring på 30 til 40 euro per tonn, mens resten er kostnaden for fangstprosjekter i industrien, ifølge Castelein
  • det trengs 3–5 selskaper for å levere CO₂ for å få Porthos-prosjektet i gang, og disse fangstprosjektene vil alene koste flere hundre millioner euro

Opptil 1.500 kroner tonnet

Sementprodusenten HeidelbergCement har satt seg ambisiøse mål for å kutte sine utslipp. De følger derfor nøye med på kostnadsanslagene for lagringsprosjekter, samtidig som de jobber med å få ned kostnadene på sitt eget fangstprosjekt i Brevik.

ØNSKER CO₂-LAGRING: EUs energi- og klimakommissær Miguel Arias Cañete taler i operaen.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Fangst og lagring må bli et business case, sier HeidelbergCements konsernsjef Bernd Scheifele.

– Vårt anslag for kostnaden hittil er 60–70 euro tonnet, og opptil 150 euro per tonn, avhengig av lagringskostnaden, sa Scheifele på konferansen torsdag.

Det tilsvarer 600 til 700 kroner og opptil 1.500 kroner tonnet, noe som er svært mye mer enn dagens kvotepriser i Europa. Dermed vil det kreve solide subsidier å drive med CO₂-rensing, med mindre aktørene lykkes i å kutte kostnadene.

Les også

Trenger 15 milliarder i støtte: Tror fortsatt på CO₂-fangst

– Må bli katalysator

Men fangst og lagring er en teknologi som trengs, ifølge aktører som Det internasjonale energibyrået (IEA).

Å bygge ut enorme mengder fornybar energi er ikke gjort i en håndvending, og i overgangen til et lavutslipppsamfunn er det nødvendig å fjerne CO₂ fra kull-, olje- og gassforbruk hvis klimamålene skal nås.

Ifølge IEA var det en 2,3 prosent økning i global energibruk i 2018, drevet av global vekst, lave energipriser og værforhold. 70 prosent av økningen i etterspørselen i fjor ble møtt av fossil energi som gass, olje og kull, ifølge organisasjonen.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) sier regjeringen er villig til å legge milliarder på bordet for å utvikle karbonfangst og -lagring, men understreker at det i så fall må lede til teknologiutvikling internasjonalt.

– Et storskala prosjekt i Norge må bli en katalysator for andre europeiske prosjekter, sa han på konferansen i Operaen torsdag.

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold