Venter fortsatt høy strømpris: Kan få flere pristopper

Kraftprisene vil holde seg på dagens høye nivå, men falle etter 2030, tror Statnett. Men prisene vil svinge mer, og forbrukerne kan vente seg flere pristopper.

FLERE STRØMTOPPER: Strømprisene vil svinge mer, og det kan bli flere strømtopper men også flere perioder med lave priser, spår Statnett i en fersk analyse av strømmarkedet i Europa frem til 2040. Prisene i Sør-Norge vil trolig holde seg på rundt 40 øre kilowattimen frem til 2030, tror nettoperatøren.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:

Det kommer frem i en fersk markedsanalyse fra nettoperatøren Statnett.

I sitt hovedscenario spår Statnett at prisene vil ligge rundt dagens nivå rundt 40 øre kilowattimen frem til 2030, men at prisene deretter vil falle.

Nettoperatøren, som har ansvaret for «motorveiene» i elnettet i Norge, påpeker at kraftsystemet i Norden og Europa er i kraftig endring, blant annet drevet av billigere vind- og solkraft og klimapolitiske tiltak.

Utviklingen vil bidra til større svingninger i kraftprisene og flere perioder med svært høye priser, men også flere perioder med svært lave priser, tror Statnett.

«Våre modellsimuleringer tilsier at vi får mer prisvolatilitet i Norge, selv om denne fortsatt er lavere enn i landene rundt», skriver Statnett i sin ferske analyse.

«Dette skyldes først og fremst mer volatile priser i alle markeder rundt oss, spesielt i Sverige», påpeker nettoperatøren.

Tidligere har også Norges vassdrags- og energidirektorat NVE varslet at strømprisene vil svinge mer.

Les også: (+) Dette er kraftmarkedet som felte Einar Aas

Stigende priser

De siste to årene har kraftprisene i Europa steget fra rundt 30 øre kilowattimen til rundt 40 øre kilowattimen, drevet av høyere priser på kull, gass og utslippskvoter i EU.

Også i Norge har prisene økt til et høyere nivå, og en tørr sommer har gitt uvanlig høye priser. I tredje kvartal betalte strømkundene i snitt 55 øre kilowattimen i strøm, eller 1,23 kroner medregnet nettleie og avgifter, ifølge Statistisk sentralbyrå.

(saken fortsetter under figuren)

HØYE PRISER: Kraftprisene vil holde seg høye frem til 2030, før de avtar noe frem til 2040, spår Statnett i sin langsiktige markedsanalyse. Toppen på 44 euro per megawattime tilsvarer drøye 43 øre kilowattimen.

Foto: Statnetts langsiktige markedsanalyse

Fortsatt dyr strøm

Dette høyere prisnivået vil vi måtte venne oss til, ifølge Statnetts anslag. I tillegg kan vi altså vente oss flere og kraftigere topper i strømprisen på vinteren, blant annet på grunn av økt andel vindkraft som ikke kan reguleres.

Det betyr at eksport, import eller vindkraft oftere vil bestemme prisen i markedet, og da kan prisene skyte i været.

«Dette innebærer flere og høyere pristopper på vinteren når effektoverskuddet i Norge er lite og prisene rundt oss er høye», skriver Statnett.

I motsatt fall kan prisene også falle mye i perioder, spesielt om sommeren.

«Samtidig får vi mange flere timer med svært lave priser gjennom hele året, men mest om sommeren når forbruket er lavt og vi har mye uregulerbar produksjon», skriver Statnett.

Usikkert om norsk forbruk

Ett usikkert punkt for prisutviklingen er strømforbruket i Norge fremover. Det kan øke mer enn ventet, for eksempel hvis mer kraft tas i bruk til å skape ny industri og erstatte virksomhet knyttet til oljebransjen, som trolig vil falle over tid.

– På lang sikt er forbruksnivået usikkert. Vi ser imidlertid en klar mulighet for sterkere forbruksvekst enn vi har i vårt forventningsscenario, sier Anders Kringstad, leder for Markedsanalyse i Statnett.

– I Norge er det store muligheter for både mer industri, større grad av elektrifisering av petroleum og flere og større datahaller, sier han.

Fallende priser etter 2030

Statnett spår at strømprisene vil bli liggende på dagens nivå på rundt 40 øre per kilowattime frem til 2030, noe som er et betydelig høyere nivå enn det som har vært vanlig de siste årene.

«I vårt forventningsscenario er kraftprisene i Sør-Norge omtrent på dagens nivå frem til 2030, det vil si rundt 40 euro per megawattime (39 øre per kWh, journ.anm.). Dette er noe under gjennomsnittsnivået på kontinentet, og skyldes at vi har et kraftoverskudd», skriver Statnett.

Statnett venter at prisene vil falle etter 2030, til rundt 34 øre kilowattimen i 2040, ettersom prisene i Europa og Storbritannia faller i takt med utbyggingen av sol- og vindkraft.

Statnett presenterer to alternative scenarioer for kraftpriser i sin markedsanalyse, hvor utfallsrommet i prisene i 2040 er på mellom 27 og 44 øre kilowattimen i Sør-Norge.

«Grunnen til at kraftprisene er betydelig lavere enn i Europa i det høye scenarioet skyldes at lønnsom vindkraft i Norge i større grad begrenser oppsiden i kraftprisene», skriver Statnett.

(saken fortsetter under figuren)

STORE ENDRINGER: Statnett oppjusterer utsiktene for sol- og vindkraft i Europas fremtidige kraftmiks, fra forrige analyse i 2016. Andelen fossil energi vil falle fra 38 prosent i 2018 til 14 prosent i 2040, tror nettoperatøren.

Foto: Statnett

Større variasjoner

Prisene i de nordligste delene av Norden vil trolig ligge under prisene lenger sør i Norden i perioden frem til 2040, tror Statnett.

Årsaken er at svenskene faser ut kjernekraften og at eksportkablene ligger sør i Norge, Sverige og Finland, mens det bygges ut mer vindkraft i nord.

Europeiske priser vil ha en lignende utvikling, tror nettoperatøren.

«Stabile marginalkostnader for termiske kraftverk gjør at vi forventer at kraftprisene i Europa forblir på dagens nivå frem til 2030», skriver Statnett.

«Deretter synker prisene mot 2040 som følge av fortsatt høy vekst innen sol og vindkraft», sier nettoperatøren.

Statnett venter blant annet at CO₂-prisene vil være høyere enn tidligere, med et nivå på 35 euro i 2040, fra 25 euro på samme tid i en tidligere analyse.

Mer vind og sol

Statnetts langsiktige markedsanalyse gir et bilde av et fremtidig europeisk kraftsystem hvor utslippene faller kraftig på grunn av mer vind- og solkraft. Andelen fornybar produksjon i Europa skal øke fra 35 prosent i dag til 75 prosent i 2040, tror Statnett.

I Norden blir det mer vindkraft og mindre kjernekraft. Statnett har doblet anslaget for norsk vindkraft til 30 terawattimer i 2040, og mye av dette er allerede under utbygging.

– Utviklingen i Norden og Europa har stor betydning for Norge og Statnetts beslutninger. Dette er kunnskap og analyser som er viktig videre for vår utvikling og strategi, og vi ønsker åpenhet og dialog om våre forutsetninger og vurderinger, sier Kringstad.

Han sier at Statnett presenterer et lignende bilde som i forrige analyse i 2016.

– Den største forskjellen er at vi nå forutsetter noe større vekst innen sol og vindkraft, blant annet drevet av lavere kostnader. Politiske mål og virkemidler er fortsatt viktige, men det ser nå ut til å bli en mer markedsdrevet utvikling der behovet for subsidier er lavere, sier Kringstad.

Her kan du lese mer om