Equinor nærmere en utbygging i Canada: Inngikk avtale om Bay du Nord-funnet

Equinors storfunn utenfor østkysten av Canada ser ut til å bli en realitet. Selskapet og partneren Husky Energy har nå blitt enige om rammene for utbyggingen. Produksjonen starter trolig i 2025.

FANT OLJEN: Det var Seadrill-riggen West Aquarius som i 2013 gjorde Bay du Nord-funnet utenfor kysten av Newfoundland. Nå er prosjektet kommet en lang vei mot en investeringsbeslutning i 2020. Her er riggen avbildet i Vietnam.

Foto: Na Son Nguyen AP
Publisert:,

– Vi fant olje, mye olje. Det er så vidt vi kan se verdens største konvensjonelle funn i år, og det er Statoils største utenfor Norge, sa daværende konsernsjef Helge Lund da han i 2013 omtalte Bay du Nord-funnet utenfor kysten av Newfoundland i Canada.

Siden den gang har det kommet lite nytt om det faktisk blir en utbygging eller ikke. Oljeprisfallet slo inn året etter og selskapet har i mellomtiden også rukket å bytte navn til Equinor.

Selv om Equinor har hatt prosjektet på tegnebrettet, gjennomført borekampanjer og jobbet videre med hvordan man kan bygge det ut, er det først nå at utbyggingen ser ut til å bli en realitet.

Torsdag denne uken, fem år etter at funnet ble gjort, annonserte nemlig Equinor, partneren Husky Energy og regionmyndighetene i Newfoundland og Labrador at de har inngått en rammeavtale om utbygging av feltet.

Avtalen ble først omtalt av kanadiske CBC.

Selv om Equinor er vant til både store havdyp og krevende forhold, så markerer Bay du Nord en ny milepæl for Canadas offshorevirksomhet ettersom det blir det første dypvannsfeltet i regionen.

Feltet ligger ikke bare lenger ut til havs enn noen av de eksisterende feltene (som Hebron og Rose-feltene), men det ligger også på et langt dypere farvann på nesten 1.200 meter, mot 120 meter for Sea Rose-feltet som er det dypeste feltet i dag.

Bay du Nord-funnet var det største oljefunnet som ble gjort i 2013 og man estimerte at det kunne ligge mellom 300 og 600 millioner fat oljeekvivalenter der. Etter flere borekampanjer og mer analysearbeid har man satt ressursestimatet til 300 millioner fat, inntil videre.

Les også

Equinors kostnader økte i andre kvartal: – Representerer ikke et nytt kostnadsnivå

Equinors første kanadiske offshoreutbygging

Myndighetene regner med selve utbyggingen vil koste 6,8 milliarder kanadiske dollar, tilsvarende 42,6 milliarder norske kroner med dagens kurs.

Totalkostnaden for prosjektet er beregnet til 10,9 milliarder kanadiske dollar (68,4 milliarder kroner) over levetiden til feltet og man forventer 3,5 milliarder (22,0 milliarder kroner) i inntekter til det offentlige gjennom skatter og avgifter.

Gjennom avtalen som nå er forhandlet frem sikrer myndighetene seg en eierandel i feltet på 10 prosent. Equinor vil fortsatt være operatør og blir sittende med en eierandel på snaue 60 prosent, mens Husky Energy eier resten.

– Dagen i dag markerer den globale anerkjennelsen av Newfoundland og Labrador som det foretrukne stedet for dypvannsutvinning. Equinor og Huskys forpliktelse og investering i dette prosjektet fremhever attraktiviteten til vår industri og potensialet som finnes innen provinsen vår, sier regionminister Dwight Ball, i en uttalelse.

Han stilte sammen med minister for naturressurser, Siobhan Coady og direktør for offshore Newfoundland i Equinor, Unni Fjær, opp til pressekonferanse torsdag.

– Rammeavtalen (...) åpner det neste bassenget, etablerer et dypvannsfelt og vil drive subsea-utviklingen, sier Coady.

Unni Fjære ønsket regionalmyndighetene velkommen som lisenspartner.

– Denne rammeavtalen gir viktig klarhet og stabilitet når Equinor og vår partner Husky Energy jobber for å bevege dette prosjektet mot en investeringsbeslutning i årene fremover, sier Fjær.

Gitt at alt går som planlagt ser det altså ut til at Equinors første egenutbygging offshore i Canada nærmer seg en realitet.

Det var Hydro som i sin tid gikk inn i offshoremarkedet utenfor Newfoundland i 1996, og virksomheten ble med da selskapet fusjonert med Statoil, som nå altså heter Equinor.

Bay du Nord er et av flere funn som Equinor har gjort opp gjennom årene. Det aller nærmeste er Baccalieu-funnet fra 2016, som er nærme nok til å kunne bli en satellitt som kobles tilbake til produksjonsskipet på Bay du Nord.

I nærheten ligger også Bay de Verde-funnet, som også ble gjort i 2016. I området ligger også Harpoon-funnet fra 2013 og Mizzen-funnet fra 2009, som var det første funnet som det norske selskapet gjorde offshore i Canada.

Les også

Equinor om Brasil-valget: – En situasjon vi følger nøye med på

Håper å starte produksjonen om syv år

Planen for prosjektet nå er å videreutvikle konseptet med et produksjonsskip og at man skal ta en endelig investeringsbeslutning i 2020.

Deretter kan produksjonen starte i 2025, hvis alt går som det skal.

– Dette er en viktig milepæl for fremdriften i prosjektet, sier informasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Equinor til E24 om rammeavtalen som nå er inngått.

– Legger dere også opp til en investeringsbeslutning i 2020 og en produksjonsstart slik myndighetene gjør?

– Gitt det man vet i dag er det ambisjonen. Som med alle store prosjekter så handler det om å finne gode løsninger for en robust utbygging, men det er altså tidslinjen vi jobber mot, sier Glad Pedersen.

Kart over Bay du Nord-funnet utenfor St. Johns i Newfoundland, Canada

Foto: Government of Newfoundland and Labrador

Helt andre regler enn i Norge

Equinor har hatt flere seismikkampanjer opp gjennom årene for å kartlegge områdene utenfor Newfoundland.

Det har også vært gjennomført flere borekampanjer for å avdekke nye ressurser og avgrense de funnene som er gjort.

Senest i fjor gjennomførte Equinor en kampanje med to letebrønner i nærheten av Bay du Nord, men de viste seg å være tørre.

Det er imidlertid ikke bare boringen, seismikken og det rent oljetekniske som har sørget for at det har tatt tid å drive Bay du Nord-funnet frem mot en investeringsbeslutning om et par år. Det har også det oljepolitiske systemet i Canada sørget for.

I motsetning til det norske oljeregimet, der skattereglene er like for alle felt, så forhandler oljeselskapene med myndighetene for hvilke rammevilkår som skal gjelde for hvert enkelt felt. Det inkluderer både skattesatser og krav til lokalt innhold.

Regionalmyndighetene skriver at Bay du Nord er det første prosjektet som er forhandlet frem under de nye samordnede reglene og deling av royalties.

I et intervju med E24 i 2017 viste Equinors sjef for den internasjonale virksomheten, Lars Christian Bacher, til nettopp disse samordnede reglene.

– På et eller annet tidspunkt må vi gå i en dialog med provinsmyndighetene i Newfoundland for å finne ut hvilke fiskale betingelser som skal gjelde for prosjektet, sa han den gangen.

På grunn av havdypet er det en flytende produksjonsløsning som er aktuelt.

– Det er mest nærliggende å tro at man velger en FPSO-løsning, sa Bacher.

En FPSO er et flytende produksjons- og lagringsskip, og det er denne løsningen Statoil har valgt på Johan Castberg-feltet i Barentshavet.

– Vi har også jobbet med konseptet for å få ned kostnadene, og vi ser mange av de samme effektene som prosjektene på norsk sokkel, sa Bacher.

Les også

– En situasjon vi følger nøye med på

Les også

– Ikke noe som representerer et nytt kostnadsnivå

Les også

Beste kvartal på fire år, men Equinor tar nye milliardtap i USA

Her kan du lese mer om