Oljedirektoratet tror det kan hentes ut 10 milliarder fat øst for Svalbard

Oljedirektoratet ser inn i krystallkulen. Basert på nye data dobler de nå anslaget for uoppdagede ressurser i Barentshavet, takket være at geologene tror vi kan utvinne 10 milliarder fat i det som kalles Barentshavet Nordøst.

JAKTER VIDERE I UKJENTE FARVANN: Oljedirektør Bente Nyland kom tirsdag med nye tall på Barentskonferansen fra Barentshavet nordøst, et område på om lag 170.000 kvadratkilometer, 10.000 kvadratkilometer større enn den norske delen av Nordsjøen

Foto: Marius Lorentzen E24
Publisert:,

HAMMERFEST (E24): Oljedirektoratets sjef, Bente Nyland, kunne tirsdag avsløre en fersk beregning over hva som finnes i en ny og urørt del av Barentshavet. Det er området som kalles Barentshavet nordøst, som ligger øst og sør for Svalbard.

Direktoratets geologer startet for alvor startet analysearbeidet i 2012, etter at delelinjeavtalen med Russland kom på plass. Nå har de kommet til en foreløpig konklusjon om at det kan utvinnes 10 milliarder fat olje og gass i området.

Dermed gjentar direktoratet også sitt budskap om at betydelige deler av den oljen og gassen som gjenstår å oppdages på norsk sokkel, finnes i Barentshavet. Fra før mente direktoratet at halvparten av de uoppdagede ressursene på norsk sokkel ligger i Barentshavet, men nå smører de på et tykt lag til i beregningene:

– Vi forventer at det finnes 1,3 milliarder standard kubikkmeter med utvinnbare ressurser i området. Regner man om det til fat er det snakk om snaue 10 milliarder fat, sa Bente Nyland fra podiet på Barentskonferansen.

Oljedirektøren illustrerte størrelsen med å peke på at dette tilsvarer 14 Johan Castberg-felt eller mer enn 5 Snøhvit-felt. Disse ligger begge i Barentshavet sør.

Nyland forklarte at direktoratets geologer tror rundt 60 prosent av de 10 milliardene er olje og kondensat (væske), mens resten er gass. Dataene er basert på seismikk og enkelte boreprøver som er tatt siden 2012 og i årene etter. Det er imidlertid ikke boret ordentlige letebrønner i området ennå, og seismikkinnhentingen er fortsatt spredt.

– Før vi borer brønner er ikke dette en eksakt vitenskap, og det er derfor vi må få mer data og kunnskap, men vi vet nok til å presentere et tall, sa Nyland videre.

Hun poengterte at tallet på 10 milliarder kan bli både atskillelig lavere eller høyere etter hvert som man får mer data.

Den gule regionen viser områdene der Oljedirektoratet tror det finnes rundt 10 milliarder fat utvinnbare fat med olje og gass i Barentshavet Nordøst.

Foto: Oljedirektoratet

Nyland minnet om at man snakker om en langsiktig tidshorisont før det kan bli aktuelt å utvinne fra Barentshavet nordøst, og at man trenger mer kunnskap om geologien, hvordan man skal tenke sikkerhet og en teknologiutvikling for å drive utvinning i områdene øst for Svalbard.

Les også

Borer så dollarene flyr og saltvannet spruter: 2017 er Barentshavets år

Oljedirektøren forklarte at noe av det mest interessante er fire formasjoner kalt Kong Karl-plattformen, Sentralbankhøyden og Storbankhøyden. Det er fordi man på blant annet Utsirahøyden i Nordsjøen og Lopphøyden i Barentshavet sør har gjort store funn gjennom historien.

– Årsaken til at kartet er begrenset til dette området er at det er her vi har de beste dataene, fortalte Nyland.

Til tross for usikkerheten i geologien og estimatet, er det særlig én faktor som taler til Barentshavet nordøst sin fordel. Oljedirektoratet tror nemlig det finnes like mye olje og gass her som i Barentshavet sør. Den nordlige delen er imidlertid bare halvparten så stor.

– Det vil si at det kartlagte arealet i nord har omtrent dobbelt så stort ressurspotensial per kvadratkilometer som Barentshavet sør, påpeker Nyland.

– Barentshavet er blitt en fullverdig oljeprovins

Både olje- og energiminister Terje Søviknes, og statssekretær Kjell Børge Freiberg, hadde fått nyss om estimatene som Bente Nyland ville komme med i forkant.

Statssekretær Kjell Børge Freiberg i Olje- og energidepartementet.

Foto: Marius Lorentzen E24

Både Søviknes og Freiberg kunne heller ikke dy seg fra å hausse opp stemningen på Barentskonferansen i sine innlegg, før Bente Nyland endelig inntok scenen tirsdag formiddag og kom med tallene.

Statssekretær Freiberg tok opp det geopolitiske aspektet da han omtalte de nye tallene for Barentshavet nordøst, og minnet om at Barentshavet nordøst ikke er åpnet for oljenæringen ennå:

– Dette er et område som Stortinget kan åpne for petroleumsvirksomhet i fremtiden. I dette området har vi i tillegg det aspektet at russerne nå setter i gang omfattende boring. Hvis russerne gjør funn kan i ikke vi som nasjon sitte stille og se på, sa statssekretæren.

I sitt innlegg poengterte den tidligere ordføreren fra Nordland at man nå har Snøhvit- og Goliat-feltene i produksjon, mens Johan Castberg, Wisting og Alta/Gohta er under planlegging:

– Med dette er Barentshavet blitt en fullverdig oljeprovins, sa statssekretær Freiberg.

I sterk kontrast til oljeministeren og de mange lokalpolitikerne på Barentskonferansen i Hammerfest, vil SV avlyse hele oljeeventyret nå før det potensielt tar helt av:

– Skal vi nå klimamålene må vi la oljen i Barentshavet ligge. Oljeminister Terje Søviknes tar til ordet for høye klimagassutslipp i mange tiår. Det er uholdbart. SV vil jobbe for at et nytt flertall etter valget må stanse leteaktivitet i Barentshavet og avlyse nye tildelingsrunder, sier Kari Elisabeth Kaski, stortingskandidat og partisekretær i SV, til E24.

Natur og Ungdom er heller ikke videre begeistret over oljebegeistringen i Hammerfest denne uken:

– Det er fullstendig galimatias å tro at disse ressursene noen gang skal utvinnes. Dette området strekker seg hundrevis av kilometer nord for iskanten og inneholder klimagassutslipp tilsvarende 3.500 millioner tonn CO₂. Det er like mye som 75 ganger de årlige norske utslippene, sier 1. nestleder i Natur og Ungdom Gaute Eiterjord.

Tror det kommer seks utbyggingsplaner i år

Når det gjelder norsk sokkel samlet sett venter oljedirektøren at det vil komme totalt seks utbyggingsplaner for nye felt fra oljeselskapene i år.

To er allerede kommet, for Njård-oppgraderingen og Bauge-feltet.

– Forhåpentligvis er én av disse seks utbyggingsplanene et felt i Barentshavet, sa Nyland, med henvisning til Johan Castberg-feltet.

I innlegget sitt understreket også oljedirektøren behovet for å ha et jevnt og høyt letenivå, fordi det tar så lang tid å ta felt fra funn til produksjon. Hun er heller ikke fornøyd med at letenivået samlet sett er lavere på norsk sokkel nå enn i tidligere år, til tross for at det er ventet leterekord med 15 brønner i Barentshavet i år.

– Sist leteaktiviteten var lav, tidlig på 2000-tallet, satte man inn tiltak, inkludert tildelinger av lisenser og innføringen av leterefusjonsordningen i 2005. Som dere ser, bidro det til en betydelig økning i årene som gikk, sa Nyland og pekte på en plansje med historikken.

Hun mener en sentral oppgave i år blir å avdekke ressurser i Barentshavet sørøst, i områder som ble tildelt i 23. konsesjonsrunde. Dette var en konsesjonsrunde der Barentshavet sørøst ble åpnet opp for oljenæringen, og det var den første gangen på rundt 20 år at norske myndigheter har åpnet helt nye områder for oljenæringen.

– Korpfjell-brønnen vil være uvurderlig for å forstå den geologiske strukturen i dette området, sa Nyland.

Hun tok også opp Wisting-funnet til OMV. Statoil skal også bore i det området på et prospekt kalt Gemini Nord i sommer:

– Wisting har flere utfordringer som det må jobbes med. Det ligger langt fra land og reservoaret er grunt med lavt trykk, som krever en annen måte å jobbe på. Men vi forventer at partnerskapet skal ta en beslutning om videreføring i løpet av året, sa Nyland.