Regjeringen godkjenner oljeprosjekter til 16 milliarder: – Uten denne næringen hadde norsk økonomi vært noe ganske annet

Oljeselskapene Lundin og Neptune har fått klarsignal for å bygge ut satellittfeltene Solveig, Duva og Gjøa P1. Finansministeren advarer om at over 5.000 milliarder i skatteinntekter kan gå opp i røyk hvis man legger ned oljenæringen nå.

GODKJENTE UTBYGGINGER: Fra venstre: Anne Botne i Neptune Energy, finansminister Siv Jensen, olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg og Kristin Færøvik i Lundin Norway.

Foto: Marius Lorentzen E24
Publisert:

– Noen har tatt til orde for en avvikling av denne næringen, men vi står skulder ved skulder med denne næringen og alle de tusenvis av menneskene som jobber der, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

Sammen med olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) tok hun onsdag turen opp på taket i regjeringskvartalet for å formelt overrekke godkjenningene av Solveig-, Duva- og Gjøa P1-prosjektene til oljeselskapene Lundin og Neptune.

De tre prosjektene innebærer investeringer for om lag 16 milliarder kroner. Les mer om prosjektene lenger ned i saken!

– I oljesammenheng er kanskje ikke 16 milliarder så mye, men det er jo faktisk det. I hvert fall på land. Vi er ikke opptatt av oljedirektørenes ve og vel, men de over 170.000 menneskene som hver dag går på jobb over hele landet i denne næringen, sier olje- og energiministeren til forsamlingen.

Samtidig som de to statsrådene signerte de innrammede godkjenningene brukte de samtidig anledningen til å advare mot konsekvensene av å legge ned oljenæringen.

– Det er all grunn til å rope varsku. De som vil avvikle næringen fremstiller det som et tiltak for å redde kloden, men det er ikke det. Vi vet at hvis vi hadde stengt ned produksjonen i Norge så hadde den flyttet et annet sted. Vi er ikke der at fornybar energi kan dekke energibehovet i verden, sier Jensen og legger til at norsk olje og gass bidrar til å erstatte langt mer forurensende kull og mer forurensende oljekilder.

Stadige klimastreiker, et sterkt miljøengasjement og en intens klimadebatt gjør at oljenæringen nå møter motbør hos flere politikere og i deler av befolkningen. Samtidig sørger den fortsatt for enorme skatteinntekter, aktivitet og arbeidsplasser landet over, samt teknologiutvikling og eksport.

– Uten denne næringen hadde norsk økonomi vært noe ganske annet, sier finansministeren.

Siv Jensen peker på at oljevirksomheten alene står for 40 prosent av norsk eksport og 16 prosent av verdiskapningen i Norge (BNP), og det er før man regner med den store leverandørindustrien.

– Bare årets estimerte inntekter staten får fra oljenæringen gjør at vi kan bruke om lag åtte milliarder kroner mer over statsbudsjettet hvert eneste år i overskuelig fremtid. Derfor vil jeg gi honnør til alle som jobber i disse to selskapene og bidrar til dette, sa Siv Jensen under seansen.

Les også

Equinors sjeføkonom i fersk rapport: – Dagens klimatiltak er i langt ifra nok

– Vil gå glipp av over 5.000 milliarder

Verdien av Oljefondet var onsdag formiddag så vidt over 9.000 milliarder kroner. Ifølge Siv Jensen har staten siden år 2000 satt inn 6.200 milliarder kroner på fondet.

– Har dere regnet på hva en avvikling av oljenæringen egentlig ville bety for Norge?

– Hvis vi stengte ned over natten ville vi umiddelbart går glipp av over 5.000 milliarder kroner, bare for å ta et tall, sier finansminister Siv Jensen til E24.

Hun sier at det er gjort flere beregninger og viser til en av dem har hun nylig sendte til Stortinget. Der beregnes nåverdien av fremtidig kontantstrøm fra oljevirksomheten fra 2019 og utover til rundt 6.000 milliarder kroner. Statens del av dette er beregnet til snaut 5.100 milliarder.

Man legger da til grunn en realrente på tre prosent (samme som forventet avkastning i Oljefondet) og de anslagene for produksjon, priser og kostnader som man ellers bruker i Nasjonalbudsjettet for 2019.

Ifølge finansministeren er det stor usikkerhet knyttet til anslagene, og tallet kan ende både høyere og lavere avhengig av hvilke priser, volumer og kostnader man regner inn.

– På sikt ville dette bety at Norge ville sett helt annerledes ut bosettingsmessig. Det tror jeg vi undervurderer i debatten, sier olje- og energiministeren om en avvikling av oljenæringen.

GIR GRØNT LYS: Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg og finansminister Siv Jensen signerte onsdag de innrammede godkjenningene for utbyggingene av Solveig, Duva og Gjøa P1.

Foto: Marius Lorentzen E24

Freiberg var tidligere ordfører i Hadsel kommune i Nordland og fortalte til forsamlingen som hadde møtt opp onsdag at selv om det ikke er åpnet for oljevirksomhet utenfor hans kommune, så er det mange som bor der som pendler til jobber i oljenæringen:

– Hadde vi ikke hatt disse menneskene med de jobbene hadde min kommune sett helt annerledes ut, sier Freiberg.

I revidert budsjett legger regjeringen opp til en oljepengebruk på rekordhøyde 238,1 milliarder kroner. Det er fortsatt under handlingsregelen på tre prosent, og Siv Jensen mener de som vil legge ned oljenæringen står i en stor statsfinansiell spagat:

– Det er også et poeng at de partiene som tar til orde for umiddelbar eller gradvis avvikling av oljevirksomheten også er partier som tar til orde for ganske kraftige økte utgifter uten å ha et alternativ klart. Det regnestykket går ikke opp.

Hun mener man må ha en plan for hvordan man skal håndtere arbeidsplasser som forsvinner og skatteinntekter som faller, hvis man vil avvikle oljenæringen.

Investerer over 16 milliarder

Onsdag kunne de to statsrådene gratulerer oljeselskapene Lundin og Neptune Energy med godkjente utbyggingsplaner i Nordsjøen for henholdsvis Solveig og Duva/Gjøa P1:

Olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) kaller Utsirahøyden, som Solveig og Grieg ligger på, for et av «de viktigste områdene på norsk sokkel». Området inneholder også gigantfeltet Johan Sverdrup.

At det nå bygges satellitter fra både Edvard Grieg og Gjøa gjør at man får utnyttet plattformene godt, mener statsråden.

– Dette er i tråd med regjeringens petroleumspolitikk der en tar i bruk ledig kapasitet i infrastrukturen på sokkelen, sier Freiberg om prosjektene som nå er godkjent.

Selv om de fleste oljefelt blir god butikk for både selskapet og staten, går det ikke alltid som planlagt. Den siste tiden har Wintershall slitt med Maria-feltet som også er en subsea-utbygging, fordi man ikke klarer å hente opp like mye olje som ventet.

– Er det noe i disse søknadene dere har vært bekymret for eller hatt innvendinger mot?

– Vi har jo hatt dialog med selskapene. Det har vi alltid, for det å få lisens til å operere på norsk sokkel er ikke gjort i en fei, sier Freiberg.

– Er det noen risikomomenter slik du vurderer det?

– Det er alltid risiko i alle prosjekter, men selskapene har gjort gode valg og fått på plass gode løsninger. Derfor har de også fått godkjenning med de vilkårene som ligger der, sier Freiberg.

Det er allerede tildelt store kontrakter på begge prosjektene, med forbehold om at de ble godkjent. På alle de tre prosjektene er det mange av de samme leverandørene som går igjen:

Les også

Lundin-sjef om Oljefondets ventede nedsalg: – Gjør meg opprørt

Les også

Kværner håper på plattformkontrakt med Shell

Les også

Lundin har funnet mer olje i Grieg-nabolaget