Goliat hjalp Eni til å bli nullskattyter

Mens pengene har rent ut under utbyggingen av Goliat-plattformen, har operatøren Eni Norge gått fra å betale milliarder i skatt til å få hundretalls millioner fra skattefuten, viser skattetall som E24 har fått tilgang til.

SPARER SKATT: Goliat-plattformen i Barentshavet prosesserer og lagrer oljen som blir sendt til Europa med tankere. Goliat-feltet er det første oljefeltet i norsk del av Barentshavet som blir satt i produksjon.

Foto: Jan-morten Bjørnbakk NTB scanpix
Publisert:

Oljeselskapet Eni Norge var en betydelig skattebetaler da Stortinget ga sitt godkjent-stempel på utbyggingsplanene Eni og partnere Statoil hadde for Goliat-funnet i Barentshavet.

I 2009, da Goliat-utbyggingen fikk politikernes klarsignal, betalte Eni Norge knappe 6,2 milliarder kroner i skatt.

Bidraget til statskassen fortsatte å øke frem til 2011 da skatten lød på hele 10,3 milliarder kroner, ifølge skattetall for Eni Norge som Oljeskattekontoret har opplyst til E24.

Les også

Goliat ble utsatt etter notat som spådde marginal lønnsomhet

Negativ skatt

Men i de påfølgende årene har Eni Norges skatteinnbetalinger sunket dramatisk. Og i 2015 fikk Eni Norge utbetalt 245,8 millioner kroner fra skattemyndighetene som følge av den såkalte leterefusjonsordningen.

En viktig del av forklaringen på nedgangen i Eni Norges skattebyrde er at oljeprisene falt.

En annen viktig forklaring er at Eni Norge har fått skattefradrag for letevirksomhet og investeringer i nye utbygginger.

Den mest omtalte utbyggingen Eni Norge er involvert i, er Goliat.

Opprinnelig var det meningen at utbyggingen skulle koste vel 30 milliarder kroner. Men da produksjonen startet to år forsinket i mars i fjor var prislappen kommet opp i 50,8 milliarder.

For slik petroleumsskattesystemet er beskrevet på Norsk Petroleum, som er utarbeidet av Olje- og energidepartementet og Oljedirektoratet, har Eni Norge gradvis fått større og større fradrag på skatten som følge av investeringene i Goliat-utbyggingen.

Har slanket skatten siden 2009

Investeringene i Goliat begynte i 2009.

Ifølge Norsk Petroleum kan avskrivningene avskrives lineært i selvangivelsen i seks år fra investeringen er foretatt.

Eni Norge har altså kunnet føre avskrivninger for sin andel på 65 prosent av investeringene på Goliat helt fra de første investeringene startet i 2009.

Det årlige fradraget i skattbar inntekt har steget fra forholdsvis beskjedne 82 millioner kroner i 2009 til vel fem milliarder kroner i 2016.

I 2015, da Eni Norge fikk 245,8 millioner fra skattemyndighetene, utgjorde avskrivningene alene 4,7 milliarder kroner.

Les også

Departementet vil komme med nye Goliat-tall før jul

Det er ikke gitt at Eni Norges netto skattbare inntekt ville vært positiv uten Goliat-avskrivningene i 2015, men uten Goliat-avskrivningene ville uansett skattegrunnlaget for 2016 og senere år vært høyere.

For 2014 er det imidlertid overveiende sannsynlig at Eni Norges skatteregningen ville blitt betydelig større uten Goliat-investeringen.

For det året betalte Eni Norge 1,67 milliarder kroner i skatt av en skattbar nettoinntekt på 3,86 milliarder.

Uten Goliat-avskrivninger på rundt 3,7 milliarder kroner ville den skattbare inntekten i 2014 vært nesten det dobbelte.

Hadde utbyggingen av Goliat holdt seg innenfor den opprinnelige kostnadsrammen, ville avdragene og skattebesparelsen vært vesentlig lavere.

Det at investeringene avskrives over seks år innebærer på den andre siden at grunnlaget for betaling av skatt blir ganske høyt når investeringen er ferdig avskrevet.

Pluss «friinntekt»

I tillegg har Eni Norge fått fradrag i grunnlaget som oljeselskapet betaler sin særskatt av med den såkalte friinntekten.

Denne har utgjort vel 20 prosent av pådratte investeringer og kan føres til fradrag i fire år fra investeringen er foretatt.

Eni Norge ønsker ikke å gi noen kommentar til saken.

Les også

Søviknes: – Kunne ikke ha brukt nesten tre år gamle tall om Goliat

Les også

SV om Goliat-eposter: – Det lukter kokkelimonke

Les også

Oljeministeren ga Stortinget feil Goliat-tall