Iran-konflikten: Mener oljeprishopp kan utløse nedtur i verdensøkonomien

Et feilskjær i den stadig mer betente konflikten mellom USA og Iran kan sende oljeprisene til himmels, mener analytikere. 

Passer på: Et amerikansk MH-605-helikopter passer på oljetankeren USS John C. Stennins på vei ut av Hormuzstredet 21. desember 2018. Etter at flere skip har blitt beskutt i området de siste ukene, har USA beskyldt Iran for å angripe utenlandske skip, noe Iran har nektet for. Det fører til økt fare for at stredet blir stengt for trafikk eller at Iran havner i krig.

Foto: Hamad I Mohammed Reuters
Publisert:,

I starten av 2019 kom KPMG med en rapport som sa at verdensøkonomien trolig vil klare seg godt, men at et politisk feilskjær kan få store konsekvenser. Et av feilskjærene kan bli et trekk som fører til at USA og Iran går fra ordveksling til en åpen konflikt, noe som kan sende oljeprisene til himmels.

– The sky is the limit på hvor mye prisene kan stige.

Det sier analytiker Thina Saltvedt om hvordan stenging av trafikken gjennom det trange stedet vil påvirke oljeprisen. Det vil verdensøkonomien merke.

Les også

Britene starter eskorte av egne skip gjennom Hormuzstredet

– Verden er fremdeles avhengig av olje, spesielt innen transport, som står for rundt 50 prosent av forbruket. Høyere oljepris vil gjøre alle varer vil bli betydelig dyrere, rett og slett fordi det blir dyrere med transport, sier Saltvedt.

Uroen i Midtøsten kommer på toppen av handelskrigen mellom USA og Kina, og nervøse markeder fra amerikansk handelspolitikk.

– En militær konflikt vil alltid være dårlig timing, det går ut over uskyldige. Men kommer dette på toppen av handelskonflikten, kan det bli enda tøffere, sier hun.

Oljekrisen

For Norge og norske selskaper vil økt oljepris gi høyere inntekter. Saltvedt mener en krig absolutt ikke bør gni seg i hendene for et oljeprishopp.

– Selv om det vil gi høyere inntekter på kort sikt, så vil de økte inntektene raskt snu seg ved en lengre, varig nedtur i verdensøkonomien. Det vil Norge merke.

På 70-tallet førte en stor oljeprisoppgang til at verdensøkonomien ble rammet av stagflasjon, altså høy inflasjon i kombinasjon med økonomiske nedgangstider. Faren for at dette skal skje nå anser hun som liten.

– Men det kan selvfølgelig skje. En forskjell fra oljekrisen i 1973, er at det ble opprettet mange nødlagre i verden med både råolje og oljeprodukter, som man kan slippe løs.

Men disse varer ikke evig.

Les på E24+ (for abonnenter)

Derfor kan Frontline-angrepet være gull verdt for norsk shipping

En langvarig stopp for ferdselen gjennom stredet, sier hun vil være kritisk.

– Det finnes rørledninger som kan sende olje fra dette området utenom Hormuzstredet, men det er lite i forhold til hva som fraktes med skip i dag.

I tillegg til den politiske risikoen Iran risikerer ved en krig, så løfter Saltvedt frem at det setter produksjonsanlegg og infrastruktur i fare.

– Iran er mye mer presset med dagens politiske klima, der dagens sanksjoner treffer der det rammer dem mest: oljeøkonomien. Selv om ingen er tjent med en eskalering, så gjør dagens situasjon at faren for at noe overilt skal skje, enten fra Iran eller noen andre, har økt, sier hun.

Les også

Hydro-anlegg avhengig av at Hormuzstredet er åpent

– Mer nyansert

I dag transporteres rundt 20 prosent av all olje gjennom Hormuzstredet, som tar unna petroleumseksport fra hovedsakelig Saudi-Arabia, Iran, Irak og Kuwait. Hvordan verdensøkonomien blir rammet dersom oljeproduksjonen fra dette området skjæres av fra verden er vanskeligere å si nå enn tidligere, mener DNB-analytiker Ole Andre Kjennerud.

– Tidligere har man tenkt at endringer i oljeprisen som negativt for verdensøkonomien vil være negativt for aktivitetsveksten. Bildet mer nyansert nå, siden USA har blitt en mye større oljeprodusent, sier Kjennerud.

Han viser til at USA historisk sett har fått spesielt store negative konsekvenser ved økt oljepris.

– Selv om de enda importerer en god del olje, så vil en prisoppgang løfte oljeinvesteringene, slik at det ikke blir like entydig negativt.

Les også

Professor om «den umiddelbare» Iran-faren: – Kan få oljepris på 200 dollar

Tviler på krig

Oljeanalytiker i DNB, Helge Andre Martinsen, sier at strategiske oljelagre i verden vil dempe de umiddelbare effektene ved en stenging.

– Men det er usikkert hvor lenge disse lagrene da vil vare. Beregningene går fra noen få dager og opp til en måned. Men får vi en langvarig nedstengning, får det konsekvenser.

Selv om USA har blitt en stor skiferoljeprodusent, så vil ikke økt produksjon her ta igjen det som forsvinner fra markedet på kort sikt.

– Statistisk sett har det tatt ni måneder fra prisoppgang har materialisert seg i økt produksjon. I tillegg vil produsentene se at prisene stabiliserer seg før de investerer, sier Martinsen.

Les også

Forsvarsdepartementet: Norge kontaktet av Storbritannia om eskorteplaner i Persiabukta

Hvor mye prisene vil stige ved en stenging av stredet, mener oljeanalytikeren er vanskelig å si.

– Når alt kommer til alt, tror jeg ikke det kommer til å bli noen blokade. Det er sterke spenninger rundt Iran med ujevne mellomrom, men ingen av hendelsene har materialisert seg i en lengre blokade. Ingen har interesse av en konflikt, der Iran risikerer massiv respons fra verdenssamfunnet.

Her kan du lese mer om