Oljefondet storeier i 11 av selskapene med størst klimautslipp: – Det er uforståelig

Oljefondet har verdier for 181 milliarder kroner i 11 av de 20 selskapene som har bidratt mest til globale utslipp i perioden 1965–2017. Det er uforståelig, mener Framtiden i våre hender.

STORE UTSLIPP: En fersk liste fra Climate Accountability Institute viser at 20 selskaper står for 35 prosent av energirelaterte utslipp de siste tiårene. Oljefondet eier verdier for 181 milliarder kroner i 11 av disse selskapene, og Framtiden i våre hender mener det er uforståelig. Bildet er fra en utstilling på klimatoppmøtet i København i 2009.

Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:,

Organisasjonen Framtiden i våre hender er kritisk til at Oljefondet er storeier av aksjer og obligasjoner i en rekke av selskapene på topp 20-listen over de største bidragsyterne til globale klimautslipp de siste fem tiårene.

Listen er blant annet omtalt i The Guardian.

Oljefondet eier aksjer og obligasjoner for 181 milliarder kroner i 11 av de 20 selskapene, ifølge en oversikt fra Framtiden i våre hender.

Sjekk listen over klimaverstingene her!

Selskapene det er snakk om er blant andre Chevron, Gazprom og ExxonMobil. De øvrige ni selskapene på listen er nasjonalt eide og ikke børsnoterte. Se hele listen lenger nede i artikkelen.

– Av de selskapene som står for en tredjedel av verdens utslipp, altså de store driverne bak klimakrisen, så er Oljefondet investert i halvparten. Det er uforståelig at vi plasserer pensjonene våre i virksomhet som ødelegger framtiden vi sparer til, sier leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Les også

Rekordhøye grønne investeringer: – Det er helt enormt

– Sponser klimakrisen

De 20 selskapene med størst utslipp globalt har samlet bidratt med 480 milliarder tonn CO2-ekvivalenter til atmosfæren i perioden 1965 til 2017, eller 35 prosent av de totale utslippene fra energi- og sementproduksjon globalt i perioden. Det viser tall fra Climate Accountability Institute (CAI), som blant annet er støttet av Union of Concerned Scientists.

Blant selskapene med størst andel av utslippene mellom 1965 og 2017 er Saudi Aramco, som har levert fossile produkter som står for 4,4 prosent av de totale utslippene i perioden, i tillegg til Chevron og Gazprom som hver står for 3,2 prosent av utslippene i perioden, og ExxonMobil som står for 3,1 prosent.

Riise mener retningslinjene i Oljefondet må endres slik at fondet bidrar enda mer til den globale energiomstillingen i mer bærekraftig retning.

– Dette viser at de etiske retningslinjene ikke er i tråd med tiden vi lever i. Når retningslinjene nå skal revideres må klimakrisen innarbeides på en helt annen måte enn i dag. I dag både sponser og tjener vi penger på klimakrisen, med godkjenning av de etiske retningslinjene. Det er helt uakseptabelt, sier hun.

Les også

Klimarettssaken i Oslo er ikke unik: – En bølge av søksmål

Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

Butt, Mariam / NTB scanpix

Dette svarer Oljefondet

Oljefondet forvaltes av Norges Bank Investment Management (NBIM), som er en del av sentralbanken.

«Vi har målt karbonavtrykk fra selskaper fondet er investert i siden 2015. Vi følger anbefalinger for kapitalforvaltere fra Task Force on Climate-related Financial Disclosures når vi beregner dette», skriver NBIM i en epost til E24.

Ifølge bærekraftsrapporten for 2018 bidro Oljefondets investeringer til utslipp av 107 millioner tonn CO2 i fjor, målt etter fondets eierandel i over 9.000 selskaper. Det er rundt det dobbelte av Norges totale utslipp.

«Det vi ser er at utslippene i stor grad er drevet av bransjer med høyt energiforbruk, som fremstilling av råvarer og metaller, tungindustri, olje- og gassutvinning og kraftproduksjon. Disse analysene viser at olje- og gass er sektoren er blant de fire sektorene som slipper ut mest CO2», skriver fondet.

«Vi har tydelige forventninger knyttet selskapenes håndtering og rapportering rundt klimaendringer», legger NBIM til.

Oljefondet fikk i 2016 i oppdrag å trekke seg ut av selskaper som i uakseptabel grad bidrar til klimaendringer, noe som skal skje basert på råd fra Etikkrådet. Hittil har fondet ikke gjort slike uttrekk, selv om Etikkrådet har kommet med anbefalinger, etter å ha sett på bransjer som sement og shipping.

Norges Banks styre har noe høyere terskel enn Etikkrådet for å utelukke av klimahensyn, og har bedt regjeringen om råd. Regjeringen kom med noen slike retningslinjer i årets stortingsmelding om Oljefondet.

Les også

Oljefondet sjette best på klimarisiko i kåring: Svensk fond er best

– På høy tid å trekke seg ut

Framtiden i våre hender mener noen av oljeselskapene hvor Oljefondet er medeier, investerer i oljefelt som ikke kan utvinnes hvis Parisavtalens mål om å begrense temperaturøkningen til godt under to grader skal nås, og viser til en studie som Carbon Tracker la frem i september.

Organisasjonen peker på at fem av de største oljeselskapene fortsatt bruker store midler på å motarbeide klimapolitikken, og viser til en studie fra Influence Map som E24 omtalte i mars.

Framtiden i våre hender mener at Oljefondet bør få retningslinjer som gjør at befolkningen kan være trygg på at oljepengene ikke brukes til å motarbeide de globale klimamålene.

– Det er på høy tid å trekke seg ut av de store fossile selskapene, og å vurdere nye måter å investere fondet slik at vi ruster oss for fremtiden, sier Riise.

Les også

Regnet på global temperaturøkning fra 1880: Statoil står for 0,25 prosent