Europeiske land vedtok prosjekter for 258 milliarder: Fjorårets investeringer vil gi rekordmye ny vindkraft

Vindkraftutbygging har blitt 30-45 prosent billigere siden 2015. Det sørger for at investeringene gir mer effekt. 

STADIG STØRRE: Turbinene blir større og kraftigere og klarer dermed å produsere med strøm.

Foto: Tobias Schwarz AFP
Publisert:

Europeiske land investerte i vindparker for til sammen 27 milliarder euro (258 milliarder kroner) i 2018. Det er omtrent samme nivå som tidligere år, ifølge organisasjonen Wind Europe.

Men takket være kostnadsreduksjoner, sørger investeringene for rekordhøy ny kapasitet. Fjorårets vindkraftinvesteringer vil sørge for at det legges til nye 16,7 gigawatt. I 2017 var tallet 11,4 gigawatt.

Mesteparten, 12,5 gigawatt, dreier seg om investeringer på land, mot 4,2 gigawatt til havs.

Å bygge ut vindkraft har nemlig blitt merkbart rimeligere de siste årene. Ifølge Wind Europe har det blitt 30 prosent billigere å bygge ut vindkraft på land siden 2015 og 45 prosent billigere med havvindinvesteringer i samme periode.

- Kostnadsreduksjoner betyr at investorer nå får flere megawatt per euro de investerer. Og utlånere er mer komfortable med risikoen, så finansieringskostnadene faller også, sier Wind Europe-sjef Giles Dickson i en pressemelding.

Foto: Wind Europe

Sverige på andreplass

Totalt fikk 190 vindparker fra 22 ulike land grønt lys i fjor. Storbritannia var største bidragsyter, først og fremst gjennom havvind, med Sverige på andreplass - med ny kapasitet på i underkant av 10 gigawatt til sammen.

Norge la på sin side til omtrent 0,4 gigawatt gjennom investeringer på 800 millioner euro (7,65 millarder kroner).

Bidragene fra Sør-, Sentral- og Øst-Europa er imidlertid beskjedne. Kun 4 prosent av fjorårets investeringer kom herfra.

- Europa trenger å fortsette å investere betydelige beløp i vindkraft hvis målet om 32 prosent fornybar energi innen 2030 skal bli nådd. Pengene er der, sier Dickson.

Tall fra februar viste at vindkraft også utgjør en økende andel av strømmen Europa leverer. I 2018 var tallet 14 prosent, opp fra 12 prosent året før. Og nå utgjør vindkraft nesten halvparten av all ny kapasitet.

Kontroversiell NVE-plan

I Norge har vi et stort potensial for mer vindkraft enn vi har i dag og i starten av måneden identifiserte NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) de 13 mest egnede områdene for vindkraft i Norge.

Ikke overraskende har rammeplanen vekket reaksjoner. Både Naturvernforbundet og Turistforeningen er bekymret for skader på natur og dyreliv, og frykter mer konflikter etter NVEs forslag til rammeplan for vindkraft på land.

Samtidig virker Statkraft å ha meldt seg ut av videre utbyggingsplaner.

I et intervju med Dagens Næringsliv erklærte konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen at de ikke kommer til å lete mer i Norge.

Han er nemlig bekymret for at videre utbygging vil føre til at prisene faller mer enn ønskelig. Som Norges desidert største kraftprodusent, er det ingen som taper mer på fallende kraftpriser enn dem.

Her kan du lese mer om