Industrien ønsker storsatsing på havvind

Norge bør sette mål om at norsk leverandørindustri skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet, mener Rederiforbundet, Norsk Industri og Norwea.

NORSKE LEVERANDØRER: Fred. Olsen Windcarrier-fartøyet Brave Tern installerer turbiner på Iberdrolas tyske havvindpark Wikinger på 350 megawatt. Parken til 1,4 milliarder euro (13,3 milliarder kroner) består av 70 turbiner.

Foto: Fred. Olsen Windcarrier
Publisert:

De tre aktørene legger torsdag frem en fersk rapport om mulighetene i havvind, og ber regjeringen satse tyngre på leverandørindustrien.

Rapporten blir lagt frem på et frokostseminar hvor blant andre Statoil, DeepOcean, Aibel og andre selskaper med interesser i havvind er til stede.

Norske bedrifter har utviklet ledende teknologi og omsetter for flere hundre milliarder i oljebransjen globalt, men det er ingen grunn til ikke også å gjøre business innen havvind, mener organisasjonene.

De ønsker et statlig mål om at Norges leverandørindustri skal ta 10 prosent av det globale havvindmarkedet innen 2030, noe de regner som «både realistisk og ambisiøst».

Dagens andel i dette markedet er på rundt fem prosent. Dette markedet inkluderer blant annet løft og installasjon av turbiner, vedlikehold, undervannskabler og serviceskip.

Eksporterer for milliarder

Norske industriselskaper eksporterte teknologi og tjenester til havvindbransjen for fem milliarder kroner i 2016, ifølge rapporten.

Norske fornybarleverandører bør kunne eksportere for 50 milliarder i året innen 2030, i et marked som anslås til 500 milliarder kroner årlig, ifølge en rapport som BVG Associates nylig laget for organisasjonen Norwegian Energy Partners.

– Det vi gjør nå, det er å peke på noen av de gode kreftene vi har i leverandørindustrien, og be myndighetene prioritere havvind spesifikt, sier rådgiver Daniel Willoch i vindkraftforeningen Norwea til E24.

– Det at vi pusher så hardt nå er nok til dels fordi vi allerede har aktivitet i dette markedet. Det et godt utgangspunkt, sier han.

Store muligheter

For hver gang EU installerer 1.000 megawatt havvind, er det en mulighet på 28 milliarder kroner for norske leverandører, ifølge rapporten.

Så langt har Europa installert rundt 13.000 megawatt havvind, og mer er på vei.

Les mer: Ny rekord for europeisk havvind

Norwea håper at norske garantiordninger vil lempe på kravene om den norske andelen av leveranser til havvind, og sikre at norske leverandører får støtte.

– Garantiordningene må få beskjed om å prioritere havvind, og kanskje senke kravene til norsk andel, sier Willoch.

TUNGE LØFT: Fred. Olsen Windcarrier-fartøyet Brave Tern løftet turbiner som skal brukes på det tyske Wikinger-prosjektet.

Foto: Fred. Olsen Windcarrier

– Et veldig prispress

En av de norske aktørene i denne næringen er Fred. Olsen Windcarrier, som installerer turbiner på havvindparker. I forrige måned installerte selskapet de siste av de 70 turbinene på Iberdrolas tyske havvindprosjekt Wikinger til 13 milliarder.

Konsernsjef Even Larsen sier at det absolutt er potensial for norske aktører i denne bransjen, men at det er krevende.

– Dette er en nisjebransje, og en liten bransje sammenlignet med olje og gass. Men de aktørene som har lykkes i denne bransjen, har fått det ganske godt til, sier Larsen til E24.

– Det er plass til noen aktører, men utfordringen er at det er et veldig prispress fordi bransjen ønsker å bli subsidiefri. Det gjør at man hele tiden må strekke seg for å jobbe mer optimalt, sier han.

Les også

Dansker vil bygge havvindmøller uten statlig sponsing

Den siste tiden har flere aktører, inkludert danske Dong Energy, levert nullbud på auksjoner, med håp om at større turbiner og en mer effektiv leverandørindustri vil kunne gjøre havvindprosjekter lønnsomme uten subsidier på 2020-tallet.

Les mer: Dansker vil bygge havvindmøller uten statlig sponsing

Ønsker demoprosjekter

Norsk Industri, Norges Rederiforbund og bransjeorganisasjonen Norwea ønsker også at Norge skal legge til rette for demoprosjekter og fullskalaprosjekter som kan fremme ytterligere eksport av teknologi innen havvind.

Slike demoprosjekter har vært diskutert i mange år, men så langt har lite skjedd. Willoch mener at mangelen på et hjemmemarked kan være en hindring for noen selskaper.

– Noen får beskjed om at man ikke vil støtte uprøvd teknologi, sier han.

– Det vi snakker om er ett eller to referanseprosjekter, for å styrke norske leverandører. Men det er kun ett av totalt 16 forslag i strategien, sier han.

Et annet forslag fra organisasjonene er at Norge bør legge til rette for å skifte ut forurensende gasskraft på oljeplattformer med havvindkraft.

Les også

Slik blir Statoils New York-«imperium»

Dette er de mest lovende forretningsområdene for norske aktører i havvindnæringen, ifølge rapporten:

  • prosjektledelse
  • undervannskabler
  • offshorestrukturer til transformatorstasjoner
  • turbinfundamenter
  • installasjonsutstyr og støttetjenester
  • vedlikehold og inspeksjon
  • fartøy og utstyr

Store europeiske planer

Europa har store planer om å drysse penger ut i havet de neste tiårene.

Prosjekter som høster energi fra vind til havs har vokst i størrelse og kapasitet, mens kostnadene har falt etter hvert som turbinprodusenter og leverandørindustri har lært og tatt i bruk ny teknologi.

Den europeiske vindbransjen omsetter for 660 milliarder kroner i året og sysselsetter 300.000 mennesker. Det kan komme over 200.000 nye jobber de neste tre årene i EU, anslår Global Wind Energy Council.

Store nordiske aktører

En rekke nordiske aktører har ledende roller innen det globale havvindmarkedet, både som leverandører og utbyggere.

Les også

Slik er Statoil store vindmøllesatsing

Danske Dong Energy er verdens største utbygger av havvind og kvittet seg nylig med oljevirksomheten sin.

Danske Vestas produserer verdens største havvindturbiner på 8 megawatt, og har også lansert en turbin på hele 9,5 megawatt.

Oljegiganten Statoil er utbygger og operatør for milliardprosjekter som britiske Sheringham Shoal og Dudgeon og det flytende vindkraftverket Hywind.

Statoil jobber i tillegg med Eon på det gedigne havvindprosjektet Arkona i Tyskland og planlegger prosjektet Empire til 25 milliarder kroner utenfor New York, USA.

Også den statseide svenske kraftgiganten Vattenfall har kastet seg inn i havvindmarkedet etter å ha solgt den tyske kullkraften sin.

Her i Norge har statseide Statkraft derimot solgt seg ut av havvind etter at staten uventet tok ut fem milliarder kroner mer i utbytte enn planlagt.