Oljegiganter inn i statens milliardprosjekt for CO2-rensing: – Dette kan bli stort

Statoil, Shell og Total håper at CO₂-rensing kan bli storindustri. De skal lagre 1,5 millioner tonn CO₂ i året på sokkelen, men har plass til mye, mye mer.

FELLES SIGNERING: Mandag signerte Statoil, Shell og Total på et samarbeid om CO₂-lagring. Selskapene håper dette blir starten på en storindustri.

Foto: Ole Jørgen Bratland, Statoil
Publisert:

Om bare fem år skal Statoil ta imot CO₂ som kommer med skip fra industrianlegg på Østlandet, og lagre det på norsk sokkel.

Nå har oljeselskapet fått med seg to industrielle partnere på prosjektet, og det er ikke hvem som helst: oljegigantene Shell og Total mener begge at CO₂-rensing er helt nødvendig for å begrense global oppvarming, og at det kan bli en storindustri.

– Hvis du analyserer togradersscenarioet som IEA lager, så ser du at rundt 2050 må eller kan denne industrien ha en størrelse på linje med dagens olje- og gassindustri, sier Totals leder for bærekraftig utvikling og miljø, Jêrome Schmitt, til E24.

– Dette er begynnelsen, sier han.

Les mer: Statoil skal lagre CO₂ for staten: Får Shell og Total på laget

Usikre kostnader

Fortsatt er det ikke klart hvor mange milliarder den norske statens prosjekt for CO₂-rensing vil koste, og hvor mye av regningen staten kommer til å ta. Et tidlig anslag var på mellom 7,2 milliarder og 12,6 milliarder kroner.

Målet med å bygge infrastrukturen for lagring av CO₂ er ikke bare å lagre norske industriutslipp, men også å legge til rette for at selskaper og land som ønsker å bli kvitt store mengder CO₂, enkelt kan gjøre det – hvis de er villige til å betale.

– Dette må vi gjøre riktig. Kostnadene må være under kontroll, sier Statoils direktør for havvind og lavkarbonteknologier, Stephen Bull, til E24.

– Så må det være mulig å gjenta, slik at vi kan ta inn prosjekter eller CO₂ fra Rotterdam eller Teesside i Storbritannia, andre store CO₂-clustere, sier han.

I første omgang av statens prosjekt for CO₂-rensing skal det lagres 1,5 millioner tonn fra norske industrikilder på sokkelen, men Bull sier at det kan lagres 10 til 20 millioner tonn CO₂ allerede i første fase hvis det melder seg kunder.

– Dette kan bli stort. Ingen tvil om det, sier Bull.

– Både på norsk og britisk sokkel har det vært undersøkt. Vi snakker om muligheter på gigatonn i hele Nordsjøen. Så hele nordsjøbassenget har fantastisk kapasitet, legger han til.

Et gigatonn er det samme som en milliard tonn. Norge slapp til sammenligning ut rundt 54 millioner tonn CO₂ i fjor, mens hele verdens energisektor slapp ut 32,1 milliarder tonn, ifølge IEA.

Les også

Vil lage hydrogen av norsk naturgass i Nederland – og sende CO₂ tilbake til Troll-feltet

– Fantastisk mulighet

– Dette er en fantastisk mulighet for Shell, sier Shells direktør for sikkerhet og miljø Monika Hausenblas til E24.

– Uten CCS i stor skala finnes det ikke noe troverdig scenario der man begrenser oppvarmingen til to grader. Det trengs noen omdreininger i regulering, teknologiforbedringer og kostnadskutt for å komme dit, men vi må komme oss av gårde, sier hun.

– Noen mener at CO₂-rensing blir for dyrt, og at dette aldri komme til å lønne seg?

– Hvis vi venter til vi har alle svarene, vil vi aldri komme dit. For meg er det ikke noe alternativ, sier hun.

Koster milliarder

Inntil videre har CO₂-rensing vært rådyrt. Den norske regjeringen brukte rundt syv milliarder kroner på det nedlagte prosjektet for å fjerne CO₂ på raffineriet og gasskraftverket på Mongstad, mens et testsenter fortsatt er i drift.

Les også

Aker Solutions skal fange CO₂

Nå vil staten senke et ukjent antall milliarder i et nytt renseprosjekt – riktignok med langt flere potensielle CO₂-kilder enn Mongstad-prosjektet. Går det som staten vil, er det mulig for industriselskaper over hele Europa å sende CO₂ til Norge.

– Det at vi har med Shell og Total har stor betydning for interessen i andre land i Europa, tror jeg, sier Gassnova-direktør Trude Sundset til E24.

– Stor betydning

Statlige Gassnova har ansvaret for å gjennomføre statens plan om fangst og lagring av CO₂ fra anlegg som sementfabrikken Norcem Brevik, et Yara-anlegg i Porsgrunn og forbrenningsanlegget på Klemetsrud.

– Vi har ikke noe nytt kostnadsanslag ennå, vi vil få det på fangstsiden mot slutten av året, og på lagringssiden neste år, sier Sundset.

Les også

Studerer CO₂-fangst tre steder

Dersom prosjektet lykkes, ser Sundset forretningsmuligheter for Norge. Det er nemlig god plass på sokkelen.

– Hvis du bygger ut alle de tre industriprosjektene så blir det lagret cirka 1,5 millioner tonn CO₂ hvert år. Da fyller du bare opp 1 prosent av lageret, sier Sundset.

– Hva skal til for at franske, tyske og britiske selskaper skal sende CO₂ hit?

– Det har jeg ikke svaret på ennå. Du kommer til å trenge økonomiske incentiver, altså hvem skal betale for det? Og så trenger du noe på lovgivning for å frakte CO₂ på tvers av landegrenser, sier hun.

– Det har en kostnad, men jeg tror ikke den kostnaden er så høy hvis du sammenligner med alternativene. Så lenge du har satt opp den infrastrukturen så blir det desto billigere for hver ny aktør som henger seg på den verdikjeden, sier Sundset.