Kværner vil tilbake til gamle høyder: Slik vil sjefen øke omsetningen til 10 milliarder

Kværner vil tilbake til en omsetning på over 10 milliarder kroner årlig. For å nå det målet trengs det fortsatt et dryss av kontrakter fra olje- og gasselskapene, men selskapet håper også de kan sikre seg arbeid innenfor blant annet havvind.

JAKTER NYE MER ARBEID: Alta, Carcará, Bay du Nord, Wisting og Noaka. For mange kan det virke gresk, men dette er blant de nye feltene som skal bygges ut i årene fremover som Kværner-sjef Karl Petter Løken (t.v.) og finansdirektør Idar Eikrem trolig håper selskapet kan få byggeoppdraget på.

Foto: Lise Åserud NTB scanpix
Publisert:

– Utsiktene nå er mye bedre enn i 2017, for vi ser at kundene vurderer flere prospekter. Vi har en ambisjon om å vokse omsetningen til et nivå på over 10 milliarder kroner over noen år, sa Kværner-sjef Karl-Petter Løken da han tirsdag presenterte resultatene for tredje kvartal.

Når han målet vil selskapet løfte seg mot gamle høyder igjen sammenlignet med årets anslåtte omsetning på drøye syv milliarder kroner – en prognose som for øvrig ble gjentatt tirsdag.

Oljeservicekonsernets resultater for tredje kvartal viser en omsetning på 1,71 milliarder (mot 1,73 milliarder på samme tid i fjor) og et brutto driftsresultat (EBITDA) som falt fra 262 til 90 millioner kroner målt mot samme periode i fjor.

Ordreinngangen ble nesten doblet til 1,15 milliarder kroner, og ordrereserven økte fra 8,2 milliarder for ett år siden til 10,64 milliarder kroner, hvorav 8,83 milliarder skal utføres i 2019 og 2020.

Aksjemarkedet var ikke spesielt begeistret over kvartalsrapporten som ble presentert på selskapets hovedkontor på Fornebu tirsdag og sendte aksjen umiddelbart ned to prosent da Børsen åpnet. Utover dagen tok aksjen seg inn igjen, og stengte med et fall på 1,25 prosent.

Man må tilbake til 2016 for å finne et år der Kværner hadde en omsetning på over 10 milliarder. I 2017 endte omsetningen på 7,63 milliarder og i 2018 regner selskapet altså med en omsetning på drøye syv milliarder. Per tredje kvartal hadde konsernet omsatt for 5,50 milliarder.

Går man tilbake til toppårene før oljebremsen, viser regnskapene at Kværner omsatte for hele 17,5 milliarder i 2014.

Tallene her refererer til rapporteringen for segmentet Field Development, som medregner inntekter fra samarbeidsselskap og lignende. De faktiske omsetningstallene er noe lavere, fordi man der ikke inntektsfører Kværners del av arbeid som utføres i samarbeid med andre leverandører i felleseide selskap.

Les også

Lavere driftsresultat og god ordreinngang hos Kværner

Olje og gass blir fortsatt viktigst

For Kværner består selve kjernevirksomheten i dag av fire ting som alle dreier seg om olje- og gassbransjen: Bygging av plattformer, produksjonsskip og flytende produksjonsenheter, samt betong- og stålunderstell til plattformer.

Fremover ser de for seg at de kan vokse innen demontering og gjenvinning av gamle olje- og gassinstallasjoner, oppgradering og renovering, bygging og prosjektering av landanlegg, marine operasjoner og havvind.

Selskapet har allerede sikret seg en del kontrakter i disse nye vekstsegmentene, men ønsker seg flere.

– Dere snakker nå om veien videre mot 2022. Hvor stor andel av omsetningen vil komme fra andre segmenter enn olje og gass i 2022 tror du?

– Det å sette et prosenttall tror jeg ikke at jeg vil gjøre, men i år utgjør rundt 10 prosent av omsetningen vår det vi kaller vekstsegmentene våre, sier Løken.

Han peker på at milliardoppgraderingen av Njord A-feltet som Kværner nå er i gang med for Equinor egentlig er innenfor vekstsegmentene, men at de rapporterer det som en tradisjonell kontrakt.

– Så egentlig ligger vi høyere enn 10 prosent i dag. Samtidig vil olje- og gassegmentene forbli hovedvirksomheten også fremover, men vi har ambisjoner om å vokse utenfor dette også som havvind, for eksempel.

Les også

Nå gyver Aker BP løs for å ruste opp Ula-feltet: Tror reservene kan mer enn dobles

Viktige kontrakter avgjøres innen kort tid

Under oljebremsen kunne Kværner og store deler av norsk leverandørindustri prise seg lykkelig over at Equinor og de andre partnerne satte i gang utbyggingen av gigantfeltet Johan Sverdrup. Feltutbyggingen som i første fase er på nesten 100 milliarder kroner, sikret Kværner blant annet kontraktene for å bygge boligplattformen og tre av de fire stålunderstellene som måtte til.

Selv om Kværner har sikret seg andre kontrakter de siste par årene, som byggingen av Valhall Vestflanken-plattformen til Aker BP, har både Kværner og andre merket at oljeselskapene har strammet til. Og da særlig de utenlandske oljeselskapene.

Skal vi tro Kværner-ledelsen er det imidlertid i ferd med å løsne. Selskapet skriver i kvartalsrapporten at de «forventer at kunder skal beslutte utfallet av noen få viktige prospekter» i løpet av relativt kort tid, altså innen utgangen av neste år.

– Det vi ser er at mange prosjekter nå modnes videre og kommer ut av «startgropen», men så er jo både vi og dere klar over at slike prosjekter tar tid før de kommer frem til en investeringsbeslutning og tildeling av kontrakter. Men vi ser at en del prosjekter nå passerer milepæler og vi posisjonerer oss for de vi mener vi kan vinne, forklarer Kværner-sjefen til E24.

– Kan man tolke det som at andre operatører enn Equinor også begynner å øke aktiviteten etter oljebremsen?

– Ja, er det generelle svaret på det. Vi ser at aktiviteten tar seg opp, men så er det viktig å si at det ikke er vi som avgjør når prosjekter blir sanksjonert. Det vi kan gjøre er å bistå operatørene der vi kan, enten det er gjennom studier, utredninger eller forslag til oppsett som kan gjøre prosjektene enda mer attraktive, sier Løken.

Les også

Chevron selger Korpfjell-andel til DNO

Vurderer nye partnerskap

Det er mangel på nye, store funn å bygge ut på norsk sokkel etter Johan Castberg, Alta, Wisting og Noaka (Alvheim Nord og Krafla/Askja). Kontrakten for Castberg har Kværner allerede vunnet, og dermed er det nå kun et begrenset antall nye plattformer eller produksjonsskip som skal bygges for norsk sokkel det neste tiåret – hvis det ikke gjøres store, nye funn snart.

– Betyr dette at dere ta markedsandeler fra andre norske aktører for å vokse?

– Vi har også sagt at vi har ambisjoner om å vokse internasjonalt fordi vi ser muligheter for å vinne prosjekter utenfor Norge. Vi posisjonerer oss for de prosjektene som vi mener passer vår kompetanse, både i Norge og internasjonalt, sier Løken.

En av de internasjonale mulighetene som kan dukke opp er Ghana-utbyggingen til Kværners søsterselskap i Aker-sfæren, Aker Energy. Der skal det bygges et flytende produksjonsskip (FPSO) som kan starte produksjon om noen år. En utbyggingsplan er ventet rundt nyttår.

Fra analytikerstanden ble det spurt om Kværner tror de kan regne med å være konkurransedyktige i konkurransen om den kontrakten:

– Vi investerer i havnen på Stord for å utvide den, så generelt sett er vi godt posisjonert for FPSO-prospekter, og det var også derfor vi tok investeringen. Når det gjelder Aker Energys virksomhet må du spørre dem, svarte Løken.

Kværner har gjennom historien alliert seg med andre leverandørselskaper i flere forskjellige prosjekter og vunnet store anbud. Blant de siste store prosjektene er byggingen av betongplattformen Hebron for ExxonMobil i Canada, der Kværner slo seg sammen med Kiewit.

– Må dere inngå nye partnerskap for å realisere vekstmålet?

– Det er noe av det vi vurderer for prospektene i hvert enkelt tilfelle, sier Kværner-sjefen.

Les også

– Ingen tvil om at det er viktig å vinne nye jobber

Les også

Ber om kreditorenes hjelp for å unngå pengeskvis

Les også

Kontraktsfest på Rosenberg Verft

Her kan du lese mer om