Miljøorganisasjoner sterkt kritiske til Statoil-søknad: – Man beveger seg med rakettfart i feil retning

Statoil søker om regelendringer som gjør at det kan gå langt flere timer før oljeutslipp  oppdages. Bellona og WWF reagerer kraftig.

– GAL RETNING: Leder for WWF i Norge, Nina Jensen sier at oljeselskapene går i helt feil retning hvis de søker om mildere miljøkrav for at fremtidige satsinger skal bli lønnsomme, samtidig som verden omstiller seg til en grønn fremtid.

Håkon Mosvold Larsen
Publisert:,

– Jeg synes dette er en ille sak på alle områder, sier Bellona-leder Frederic Hauge, og får støtte av generalsekretær Nina Jensen i WWF:

– Det er skummelt at man vurderer dette.

De to er sterkt kritiske, etter at E24 avsløring av hvordan Statoil ikke kan vise at de klarer å etterleve myndighetenes krav, som sier at oljeutslipp på Troll-feltet i Nordsjøen skal oppdages og varsles innen tre timer.

Troll-feltet er et av de største på norsk sokkel.

Fremfor å rette påpekningen, har Statoil valgt å søke myndighetene om å lempe på kravene, med differensierte tidskrav avhengig av hvor stort utslipp det er.

I tillegg til at myndighetene fant avvik under tilsyn, har en rapport fra DNV GL (tidligere Det Norske Veritas) også konkludert med at Statoil mangler viktige prosedyrer og utstyr, og at man ikke kan dokumentere at man klarer å oppdage utslipp før det er gått 24 timer.

På den tiden kan i verste fall 240.000 liter olje rekke å lekke ut, etter de nye kriteriene Statoil selv foreslår.

Olje- og energiminister Tord Lien sier i en kommentar til E24 at han ikke kan gå inn på den spesifikke søknaden som Statoil har sendt. Han mener vi i Norge klarer å ha en forsvarlig oljevirksomhet:

– Jeg mener vi har all grunn til å være stolte av det vi har fått til på norsk sokkel. Vi har krav og regler som operatørene i all hovedsak etterlever på en god måte. I snart 50 år har vi klart å gjøre denne virksomheten bærekraftig uten signifikant påvirkning for miljøet rundt, sier Lien til E24.

Du kan lese hele saken her, og tilsvaret fra Statoil til saken finner du her. Oljeselskapet mener de driver forsvarlig og at de har vist at de klarer å oppdage eventuelle utslipp innen få timer.

– Vi må frykte for storulykker

Nina Jensen i WWF sier at det ofte ikke er mengden av olje som lekker ut, men andre faktorer som er viktige for å avgjøre konsekvensene av et utslipp.

Bellona-leder Frederic Hauge er svært kritisk til Statoils holdning i Troll-saken.

Håkon Mosvold Larsen

– Det vi har sett ved tidligere lekkasjer er at det viktigste er konsentrasjonen, type kjemikalier, hvilken årstid og hvilket biologisk mangfold som finnes i området som avgjør konsekvensene av et utslipp.

Frederic Hauge mener saken tyder på at situasjonen er «ute av kontroll» og at Statoil ikke lenger bare kan si at man skal lære av hendelser.

– Dette illustrerer at etterslepet på vedlikehold og game installasjoner er et stort problem. Hvis dette er Statoils holdninger, må vi frykte for storulykker. Som vi sa på 80-tallet: De oppfører seg som noen miljøsvin.

Hauge sier at hvis Statoil ikke mener det finnes god nok teknologi for å etterleve kravene, så burde de heller ha kommet med en tidsplan for når det kan være klart.

– Det skal ikke være sånn at selskapene bruker av myndighetens tid og ressurser på å krangle mot å innføre teknologi.

Fagrådgiver for industri og avfall i Bellona, Karl Kristensen, påpeker at et utslipp på 720.00 fat, som altså skal oppdages innen tre dager, tilsvarer nesten halvparten av det myndigheten har tillatt at hele bransjen slipper ut totalt på norsk sokkel gjennom et helt år.

Kristensen sier også at det er problematisk at DNV-rapporten som Statoil bestilte ikke har vurdert flere teknologier i sin rapport. Han peker blant annet på det kun er på nye undervannsinstallasjoner (subsea) at Statoil vil installere egne utslippsdetektorer, og ikke på de eksisterende. Han peker på at det finnes en rekke løsninger som kameraer, kjemiske sniffere og andre metoder for å oppdage utslipp.

Kritisk til tidsbruken

Det har så langt gått over halvannet år siden Miljødirektoratet mottok søknaden fra Statoil. I mellomtiden har direktoratet hatt en skriftlig dialog med Statoil i tillegg til møter. I tillegg, valgte direktoratet i november i fjor å kalle inn ekstern fagbistand for å vurdere Statoils søknad.

Frederic Hauge i Bellona er oppgitt over tidsbruken:

– I dag er det tydeligvis mulig for industrien å obstruere myndighetene. Det virker som at man er helt handlingslammet og ikke evner å sette grenser for Statoil. Om det skyldes mangel på kapasitet eller vilje vet jeg ikke, men tidligere har det jo vært påpekt at direktoratet mangler kapasitet, sier Frederic Hauge.

E24 kontaktet Miljødirektoratet for å få en kommentar til påstandene fra Bellona.

– Dette er en komplisert sak og vi ønsker å treffe en god beslutning. Derfor har dette tatt tid, sier Hanne Marie Øren, seksjonsleder for petroleumsseksjonen.

Les også

– De er ikke interessert i at vi skal nordover uansett

Frykter for Nordområdene

Både Nina Jensen og Frederic Hauge mener saken er svært alvorlig siden en samlet oljenæring ønsker å utvikle stadig flere områder i nord.

– Nullutslipp fra oljevirksomheten har vært premisset for at vi skal trekke stadig lenger nordover. Det Statoil her gjør er ikke sånn vi vil ha det på norsk sokkel, sier Hauge og fortsetter:

– Husk at installasjonene oljenæringen vil bygge i nord også blir gamle en dag. Det jeg frykter nå er at ingen tar tak i dette.

Hauge spør retorisk om det er dette Eldar Sætre ønsker at skal være kulturen i Statoil.

– Denne saken bør få investorene til å spørre seg om selskapet har de riktige holdningene.

Uavhengig av forholdene på Troll, mener Jensen det er svært kritikkverdig at Statoil søker om å lempe kravene:

– Dette er en tikkende bombe, for å si det forsiktig, sier Jensen og fortsetter:

– Generelt sett er det svært bekymringsfullt at Statoil får en rapport som slakter sine egne rutiner, søker om å få lempet reglene, samtidig som de vil gå lenger nord og inn i stadig mer skjøre naturområder, sier hun og trekker blant annet frem Barentshavet og spesielt Lofoten-Vesterålen.

Jensen mener oljebransjen her går i motsatt retning av samfunnsutviklingen:

– I de aller fleste nye felt, enten det er Arktis eller Lofoten-Vesterålen, er fagmyndighetene krystallklare på at en slik oljeaktivitet ikke bør skje. Hvis man i tillegg skal gjøre denne utbyggingen med mildere krav, beveger man seg med rakettfart i feil retning.

Her kan du lese mer om