Zero om fornybar energi i Oljefondet: – Bør bruke minst fem prosent

Fem prosent av Oljefondet bør investeres i fornybar infrastruktur, foreslår fersk rapport. Zero forventer at dette kommer inn i en ny regjeringserklæring neste år.

FORNYBAR INFRASTRUKTUR: En fersk rapport tar til orde for at Oljefondet bør få investere i fornybar infrastruktur i vekstøkonomier, en kamel regjeringen så langt ikke har ønsket å svelge. Dette er Lake Turkana Wind Power, et vindprosjekt i Kenya finansiert av blant andre norske Norfund og teknologikjempen Google.

Foto: Lake Turkana Wind Power
Publisert:

Oljefondets klimarisiko vil reduseres hvis fondet får investere mer i fornybar infrastruktur.

Det fastslår en fersk rapport Zero har bestilt fra Sony Kapoor, daglig leder for den Brussel-baserte tenketanken Re-Define.

Han har skrevet flere rapporter og kommentarer om Oljefondet tidligere, og har lenge engasjert seg for at fondet skal bruke sine over 8.000 milliarder kroner til å støtte opp under klodens pågående omstilling til et mer bærekraftig energisystem.

Dette er noe nesten alle land ble enige om gjennom Parisavtalen om klima i 2015, og det vil kreve et drastisk skifte bort fra kull, olje og gass frem mot 2050, som også kan gi forretningsmuligheter for et langsiktig fond som dette, påpeker Kapoor.

Les mer: – Oljefondet kan bli akterutseilt

Ifølge Kapoor bør Oljefondet derfor både kvitte seg med oljeaksjene sine og satse tungt på fornybar energi. Det vil ha en rekke fordeler, hevder han i rapporten.

– For det første reduserer de den enorme eksponeringen mot fossil energi. For det andre diversifiserer de bort noe av fondets risiko knyttet til saktevoksende utviklede økonomier, der fondet i dag har plassert 85 prosent av sine investeringer, sier Kapoor.

Les også

Oljefondet kjøper Paris-eiendom for seks milliarder

– For det tredje gir det en solid kilde til langsiktig, trygg og stabil avkastning som fondet mangler, og for det fjerde øker de fondet og Norges bidrag til å bekjempe klimaendringer eksponentielt, legger han til.

Det ligger store forretningsmuligheter i fornybarbransjen, ifølge rapporten. Fornybar energi vil tiltrekke rundt 60 prosent av de 11.400 milliarder dollarene som skal investeres i kraftsektoren frem til 2040, ifølge Bloomberg New Energy Finance.

Les mer: Miljøvernere jubler etter Oljefondet-beskjed: – Fornuften har seiret

400 milliarder til fornybart

Rapporten understreker at minst fem prosent av fondet bør settes av til direkte investeringer i fornybar energi, eller rundt 400 milliarder kroner.

Stortinget åpnet i sommer døren til fornybar energi for Oljefondet, men investeringene skal i utgangspunktet skje innenfor de grønne mandatene, som så langt er på opptil 75 milliarder kroner.

Zero forventer at det blir satt et mål på fem prosent hvis KrF går inn i regjering sammen med Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet på nyåret.

Les også

Krever handling etter klimarapport: – En nasjon av petroholikere

– Vi forventer at den nye regjeringsplattformen slår fast at Oljefondet skal få investere fem prosent av fondet direkte i fornybar energi, med åpning for å investere i vekstøkonomier, sier Per Kristian Sbertoli, fagansvarlig finans i Zero.

– KrF og Venstre har over tid vært klare på at Oljefondet må få investere i unotert energi, og Høyre vedtok også dette på sitt landsmøte i vår, sier Sbertoli.

I sommer sa KrFs Kjell Ingolf Ropstad til E24 at Oljefondet burde få et større mandat for fornybar infrastruktur enn det regjeringen la opp til.

En regjeringsoppnevnt ekspertgruppe anbefalte i 2016 at fondet burde få investere opptil ti prosent av sin verdi i unotert infrastruktur, mens Norges Bank tidligere har anbefalt en ramme på fem prosent.

Vil investere i OECD

Norges Bank har tatt til orde for å investere fondets midler i fornybarprosjekter i velutviklede markeder innenfor OECD. Her vil blant annet store havvindprosjekter i Storbritannia, Tyskland og USA peke seg ut, i tillegg til større solprosjekter.

Kapoors rapport påpeker derimot at de virkelig store mulighetene ligger i vekstøkonomiene.

– En bedre innfallsvinkel vil derfor være å tillate Norges Bank Investment Management (Oljefondet journ.anm.) å investere i alle de 78 markedene hvor det kan investere i aksjer per i dag, skriver Kapoor.

Les også

Intern uenighet om Oljefondets klimagrep: Får svar til sommeren

– Dette ville også gjenspeile virkeligheten der investeringene i kraftsektoren i land utenfor OECD, inkludert fornybar energi, har vært drevet av behovet for å møte raskt økende etterspørsel, og ikke lenger krever subsidier som gir økt politisk risiko i etablerte markeder, skriver han.

Mange vestlige land har de siste årene gått over fra direkte subsidier av blant annet havvindparker til å holde auksjoner med garanterte priser. I noen tilfeller har subsidier bare blitt fjernet, slik at aktiviteten har stupt. Dette skjedde blant annet med det spanske markedet for solkraft.

Kan håndtere risiko

Regjeringen har tidligere advart om farene ved infrastrukturprosjekter i vekstøkonomier, hvor det blant annet kan være risiko for å havne i krangel knyttet til innbyggernes rettigheter.

– Omdømmerisikoen kan håndteres ved bare å investere i ferdigbyggede prosjekter der risikoen fra byggefasen allerede er håndtert, i land hvor dette ses på som en utfordring, skriver Kapoor.

– Prosessene ved nye prosjekter innen sol og vind er nå så veletablerte at per i dag burde nye investeringer i de fleste land ikke by på alvorlig omdømmerisiko eller andre former for risiko, skriver han.

Rapporten nevner blant annet muligheten for å overta ferdigbygde prosjekter fra aktører som Norfund, som har mindre frykt for risiko og som har bidratt til en rekke fornybarutbygginger i utviklingsland.

Les mer: Mener Oljefondet kan håndtere infrastruktur: – Må gjøres ordentlig

Anslår 50 ansatte

Rapporten anbefaler å sette opp en egen organisasjon for infrastrukturinvesteringer, slik man har gjort med fondets eiendomsforvaltning.

Ifølge rapporten vil fornybarinvesteringer ikke kreve mer enn rundt 50 mennesker, da det vil være snakk om færre og større kjøp enn det som håndteres av de rundt 200 i eiendomsforvaltningen.

Tidligere har Thøgersen-utvalget vurdert om Oljefondet bør få selge seg ut av oljeaksjer for å redusere Norges klimarisiko, men utvalget sa nei fordi dette ikke er noen stor del av risikoen. Da er det mer effektiv å selge seg ned i Equinor eller å selge direkte eierskap i olje- og gassfelt, mente utvalget.

– Å selge oljeaksjene vil redusere klimarisikoen for Oljefondet, men Thøgersen-utvalget hadde rett i at det i seg selv ikke utgjør en tilstrekkelig forskjell, sier Kapoor.

Han mener at investeringer i fornybar energi derimot vil bidra til å diversifisere fondet.

– Rapporten viser til at fornybar energi systematisk får positive utslag i stresstester for klimaendringer og politikk for å unngå dem, og at avkastningen fra slike investeringer er sterkt negativt korrelert med olje i slike tester, sier Sbertoli.

Før jul kom Klimarisikoutvalget med en rapport om hvordan Norge kan redusere sin klimarisiko, men utvalget hadde ikke som mandat å se på Oljefondets fossilinvesteringer og fondets satsing på fornybar energi globalt.

Les mer: Utvalg om Norges klimarisiko: – Et godt utgangspunkt