Klimamålet skjerpes: Kutt på minst 50 prosent innen 2030

Norge har meldt inn et skjerpet klimamål til FN. Det nye løftet er at utslippene av klimagasser skal kuttes med 50 til 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), finansminister Jan Tore Sanner (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) presenterte fredag et forsterket norsk klimamål for 2030.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
  1. Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V), finansminister Jan Tore Sanner (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) presenterte fredag et forsterket norsk klimamål for 2030.

    Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
  2. Miljøagentene fikk æren av å trykke på «send-knappen» da Norges nye klimamål ble innmeldt til FN fredag ettermiddag.

    Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
  • NTB-Johan Falnes
Publisert:,

– Vi mener dette er et rettferdig nivå i et globalt perspektiv, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) til NTB.

Han hadde med seg finansminister Jan Tore Sanner (H) og barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) da han presenterte det nye klimamålet. Budskapet er at norske utslipp av klimagasser skal reduseres med minst 50 prosent fra 1990-nivå innen 2030, med mulighet for en ytterligere skjerping opp mot 55 prosent.

Ifølge Rotevatn er utslippskutt i en slik størrelsesorden simpelthen det som må til i land som Norge hvis verden skal ha sjans til å nå målet om å begrense den globale oppvarmingen til mellom 1,5 og 2 grader.

– Det er omtrent der Norge bør ligge gitt vårt historiske ansvar, vårt utslippsnivå og vår rikdom, sier han.

FN-frist

Bakteppet er at FN har satt søndag 9. februar som frist for innmelding av oppdaterte nasjonale klimamål under Parisavtalen fra 2015.

Under framleggelsen av det nye klimamålet i Klima- og miljødepartementet fredag ettermiddag fikk barna i Miljøagentene æren av å trykke på «send-knappen», slik at dokumentet ble overført.

Norge har fram til i dag hatt som mål at utslippene av klimagasser skal reduseres med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030, i samarbeid med EU. Norge meldte dette målet inn til FN i juni 2016 og lovfestet det året etter.

Også det skjerpede målet har som premiss at det skal oppfylles i samarbeid med EU.

Tar forbehold

I dokumentet som er sendt inn til FN, har regjeringen tatt forbehold om at Stortinget må gi samtykke til det nye målet.

Nøyaktig hvordan saken vil bli framlagt for Stortinget, er ennå ikke avgjort.

– Men vi har godt håp om at andre partier også vil slutte seg til de ambisiøse målene vi nå har satt oss, sier finansminister Jan Tore Sanner til NTB.

Et annet uavklart spørsmål er hvilket nivå EU vil legge seg på.

EU-kommisjonen har foreslått en tilsvarende skjerping av EUs mål som det Norge nå har meldt inn, men spørsmålet vil trolig ikke bli avgjort i EUs organer før tidligst i høst.

– Det er nok litt mer krevende for EU, som skal koordinere mange land. Men det er svært viktig hva EU gjør, sier Sanner.

Rotevatn legger til at det nok vil kreve en ny diskusjon i Stortinget hvis EU til slutt lander på noe helt annet enn Norge.

Har ikke prislappen foran seg

Hva skjerpingen vil koste, har regjeringen ikke noe presist svar på. Men å la være å handle har også en pris, påpeker Sanner.

– Det blir noen krevende prioriteringer framover, for oljeinntektene kommer etter hvert også til å begynne å gå ned. Men alternativet til ikke å handle kan bli enda mer dramatisk, både for livsgrunnlaget vårt og økonomisk, advarer han.

Rotevatn forsikrer om at saken er blitt grundig behandlet i departementene, inkludert i Finansdepartementet.

– Men regjeringen står samlet bak beslutningen, og det betyr selvsagt at vi mener dette lar seg gjøre og er forsvarlig politikk, sier han.

Her kan du lese mer om