Shippingkrav kan gi prishopp på diesel: – Blir fort en skvis

Fra 2020 får ikke lenger verdens skipsflåte lov til å slippe ut like mye svovel som før. Det vil gi et stort behov for diesel, og kan føre til kraftig prishopp på drivstoffet, ifølge oljeekspert.

DYRT: De nye reguleringene vil koste milliarder for et rederi som Mærsk, som i september varslet at kundene må være med å betale regningen.

Foto: Mærsk
Publisert:,

IMO, en organisasjon der de fleste FN-land er medlemmer, bestemte i 2016 at drivstoffet skipene brenner skal inneholde maks 0,5 prosent svovel. Grensen er i dag på 3,5 prosent.

Innskjerpingen trer i kraft 1. januar 2020.

Det innebærer en omveltning for industrien som kan installere rensesystemer, eller gå over til andre drivstofftyper enn dagens tungolje med høyt svovelinnhold.

Men det kan også få store konsekvenser i energimarkedet gjennom at etterspørselen etter ulike produkter endres.

De nye utslippskravene vil ifølge analytikere, deriblant i Det internasjonale energibyrået, trolig føre til økt etterspørsel etter marin gassolje, et diesellignende brennstoff med lavere svovelinnhold.

Det kan igjen føre til et prishopp på diesel, skrev IEA i årets rapport om energimarkedene.

Les på E24+ (for abonnenter)

Oljeprisfallets undervurderte forklaring: – Ekstremt viktig

Dyrere å kjøre dieselbil

Dersom skipsmarkedet begynner å bruke mer diesel for å redusere utslippene, vil det også slå ut for dem som bruker diesel til biler, i alle fall i den første tiden, ifølge analysesjef Per Magnus Nysveen i Rystad Energy.

– Det er først og fremst de tyngre dieseloljene som vil bli mer etterspurt, så det er der prisen vil gå mest opp. Men dette vil også dra med seg andre produkter. Marin diesel vil stige mest, mens andre dieseltyper også vil stige noe, sier Nysveen til E24.

– Første halvdel av 2020 må vi vente oss høyere dieselpriser, kanskje opp mot en krone mer per liter, men det vil nok ikke vare mer enn et halvt til ett år, sier Nysveen.

Venter stort dieselbehov

– Vi tror at det skal bli en situasjon som kan ligne på 2008, hvor marginene på diesel skyter rett i taket, fordi man i 2020 må produsere mye mer diesel i det globale raffinerisystemet, sier forvalter Torbjørn Kjus i Vistin Trading.

Porteføljeforvalter Torbjørn Kjus i Vistin Trading.

Foto: Asgeir Aga Nilsen/E24

Kjus følger utviklingen i IMO-reguleringene tett, og har i spesialfondet til Vistin tatt posisjoner som han mener skal gi gevinst på grunn av endringene i markedet for forskjellige raffinerte oljeprodukter.

Les også: (+) Nå kontrolleres oljeprisen av tre menn

– Vi regner oss frem til mer enn to millioner fat etterspørselsvekst på diesel, bare fra 2019 til 2020, på grunn av at shippingindustrien i stor grad må bytte drivstoff, sier oljeeksperten.

Skrubber

Et alternativ for rederiene er å installere såkalte skrubbere, altså rensesystemer til avgassene. Blant annet har Frontline gått for denne løsningen for flere av tankrederiets skip.

Shippingkjempen Mærsk har sagt at de nye utslippsreglene vil kunne øke bransjens kostnader med 15 milliarder dollar. Selv forventer Mærsk Line, verdens største containerrederi, over to milliarder dollar i økte kostnader til drivstoff.

Samtidig opplever den finske skrubberprodusenten Wärtsilä Moss en boom i etterspørselen etter anleggene som renser eksosen.

– Tiden har rent ut

Men ifølge Kjus installeres det likevel ikke nok skrubbere, slik at det vil tvinges frem et bytte av drivstofftype.

Les også

Har det travelt med å kutte svovelutslipp: – Begynner å bli mye

– Det er det andre alternativet. Dersom tilstrekkelig antall skip hadde installert skrubbere så hadde dette ikke presset raffinerisystemet.

En telling fra klassifikasjonsselskapet DNV GL viser at det er bestilt 2.157 slike rensesystemer til slutten av 2020, ifølge en Vistin-presentasjon. Det er langt fra nok, mener Kjus.

– Hvis dette ikke skulle presse raffineriindustrien i det hele tatt måtte man hatt 30.000 skrubbere installert. Så selv om det vokser kraftig har tiden rent ut for at dette skal løse situasjonen innen 2020.

– Blir fort en skvis

Forvalteren sammenligner situasjonen med 2008, da oljeprisen passerte 140 dollar fatet og dieselprisen steg kraftig.

Han tror det finnes to tenkelige varianter av effekten på dieselprisene:

– La oss si at råoljeprisen er 60 dollar fatet. Så kan det hende at marginen på diesel stiger fra 15 til 30 dollar fatet, uten at prisen på råolje nødvendigvis stiger av den grunn. I så fall blir diesel dyrere, mens råoljeprisen står stille.

Les også

Fredriksen-selskaper renser skip

– Men i 2008 bidro mangelen på diesel, som sendte marginen på diesel opp til 40 dollar fatet, til at raffineriene økte etterspørselen etter råolje kraftig. Da steg oljeprisen samtidig, en dobbel effekt. Da hadde du en råoljepris som steg med 50 dollar fatet på kort tid, samtidig som marginen på diesel gikk helt opp til 40 dollar fatet. Da fikk du en voldsom prisøkning på diesel, sier Kjus.

Hvilket av de to scenarioene som slår til avhenger av tilstanden i verdensøkonomien, tror Vistin-forvalteren.

– Hvis verden kan unngå en resesjon innen 2020, tror jeg mest at dieselmangelen også vil presse råoljeprisen opp. Men får vi en global resesjon i 2019 tror jeg ikke vi får det presset på råoljeprisen.

– Poenget er du får denne store veksten i shippingindustriens etterspørsel etter diesel. Hvis man da samtidig har den vanlige etterspørselsveksten etter diesel, utenom shipping, blir det fort en skvis på produktet, sier oljeeksperten.

Les også

Fredriksen-selskaper renser skip

Les også

Slik blir oljeguruens nye hedgefond-hverdag

Les også

Mærsks kunder må betale for nye svovelkrav

Her kan du lese mer om