Slik har året vært for oljeprisen

Har Opecs anstrengelser omsider gitt grobunn for en stabil oljepris? Geopolitiske spenninger kan være avgjørende for utfallet neste år, mener analytiker. 

OLJEÅRET: Det så ikke så lyst ut for oljeprisen da sommeren kom. Men nå har det snudd til bedre tider, mener oljeanalytiker.

Foto: Jan-morten Bjørnbakk NTB scanpix
Publisert:

Det har vært et turbulent år for oljeprisen.

Før årsskiftet ble en rekke land i og utenfor Opec enige om å kutte i produksjonen en stund for å forsøke å tøyle tilbudet i markedet, og dermed sende oljeprisen opp.

Det bidro til at markedet en stund så lyset i tunnelen. Oljeprisen steg fra 48 dollar fatet til rundt 56 dollar fatet ved fjorårets årsskifte.

Gjennom vår- og sommermånedene så det derimot ut til at dette lyset forsvant, ettersom både USA, Libya og Nigeria trappet opp sin produksjon kraftig og nærmest spiste opp Opecs kuttanstrengelser. Oljeprisen ramlet ned til 46 dollar fatet i juni.

Så løsnet det omsider, og oljeprisen er for tiden oppe i godt over 60 dollar fatet. Vil det holde også i 2018? Ja, mener oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets.

– Mitt syn på markedet neste år er nøytralt. Det vil si et prismål på 60 dollar fatet. I dette er det bakt inn noe svakere etterspørselsvekst ettersom prisen har steget, disiplin i Opec og vekst i amerikansk skiferolje. Da vil det bli nullbalanse, spår analytikeren overfor E24.

Les også

Avtalen om oljekutt: Dette er de sentrale aktørene

Skuffende første halvår

Ved årets første dag lå prisen på et fat brentolje på 56 dollar. Et år tidligere var historien en helt annen: en rekordlav oljepris på 28 dollar fatet. Da kuttavtalen trådte i kraft 1. januar i år var stemningen endelig snudd.

Til å begynne med gikk det likevel ikke helt slik markedet hadde sett for seg. Dette til tross for at de fundamentale forholdene har vært i bedring i hele 2017, påpeker Kjus.

– Opec kuttet i produksjonen, men ikke så mye i eksporten i første halvår. Samtidig mente mange at amerikansk skiferoljeproduksjon vokste i takt med Opecs kutt, slik at kuttene ble meningsløse. Lagrene trakk ikke ned, og mange ble skuffet, sier analytikeren til E24.

Oljeanalytiker Torbjørn Kjus tror oljeprisen vil holde seg på dagens nivåer i 2018.

Foto: Thomas Winje Øijord NTB scanpix

– Mange spekulanter hadde posisjonert seg for videre prisoppgang da Opec lovet å kutte. Dermed ble det et stort sell-off i andre kvartal, som dyttet prisen ned lavere enn den burde ha falt, sier Kjus.

I slutten av mai besluttet Opec og øvrige medlemmer av avtalen å forlenge produksjonskuttene med ytterligere ni måneder. Oljeprisen, som hadde tatt seg opp til 54 dollar fatet dagene i forkant, falt på nyheten. En måned senere så vi en oljepris hele ti dollar lavere enn før Opec-møtet.

Omtrent på samme tid begynte meglerhusene å justere ned anslagene sine for neste års oljepris til mellom 55 og 60 dollar fatet.

Så fikk Opec igjen for strevet

Utover sensommeren tar historien en vending. Opec tok en runde på hvorfor markedet var skuffet, og begynte å fokusere mer på eksporten.

– Markedet så at de leverte det de faktisk lovet. Etterspørselsveksten var også solid. Dermed fikk vi lagertrekk som ble synlige for alle gjennom høsten. Når det blir synlig for alle, kommer også prisbevegelsen, sier Kjus.

Veksten i amerikansk skiferolje revideres omtrent i takt med prisen på den samme oljen, som igjen som regel følger rett bak prisen på brentolje. Gjennom året har mange pekt på dette som en faktor som setter kjepper i hjulene for oljeprisøkning. Dette er fremdeles en viktig faktor, sier Kjus.

– Det er vrient å se for seg noe videre prisoppgang i 2018, ettersom produksjonen i USA vokser når WTI-prisen øker. Men jeg tror ikke vi mister prisoppgangen, sier han.

Ifølge analytikeren er Opecs tese at effekten av de siste årenes tendens til beslutningsvegring for investeringer i oljemarkedet etter hvert vil bli synlige. Det betyr at det om en stund vil minke kraftig på antallet nyoppstartede prosjekter.

– Den effekten kommer fire til syv år etterpå. Da kan de ta tilbake markedsandelene de har gitt fra seg nå, og øke produksjonen igjen, sier Kjus.

Ettersom oljeprisen har beveget seg oppover igjen i høst, har flere meglerhus justert anslagene for oljeprisen de neste årene opp igjen.

I slutten av november ble det også klart at Opec og de andre samarbeidslandene forlenger kuttavtalen til å gjelde ut 2018.

Les også

Tror lykken snur for oljeselskapene i 2018: – De store kuttene er over

Dette er risikofaktorene for neste år

I løpet av høsten har også mye geopolitisk uro preget oljemarkedet.

Blant disse er Saudi-Arabias kamp mot korrupsjon og konflikten mellom Bagdad og Kurdistan i Irak, hvor oljen for tiden holdes utenfor markedet etter en omstridt folkeavstemning tidligere i høst.

Kjus peker også på Iranavtalens skjebne, som president Donald Trump uttrykker motvilje mot. Avtalen sikrer at Iran ikke utvikler atomvåpen, mot at landet ikke mottar sanksjoner fra resten av verden.

– Kongressen skal avgjøre om avtalen skal kastes. Om den blir det kan sanksjonene mot Iran komme tilbake, og det vil gjøre det vanskeligere for Iran å selge olje, sier Kjus.

Libya og Nigeria, som står utenfor Opec-avtalen grunnet politisk uro i landene, har i år trappet opp produksjonen sin. Etter det siste Opec-møtet lovet de at deres nivå på produksjon neste år ikke skal overstige nåværende nivåer. Kjus tror ikke de har kapasitet til å produsere noe særlig mer, og at faren heller er at det kan blusse opp uro som gjør at produksjonen minker.

Les også

Færre store oljeprosjekter på 2020-tallet: – Det er bekymringsfullt

Dermed er alle disse momentene faktorer som kan dra oljeprisen opp hvis det skulle bryte ut mer uro.

Et risikomoment i den andre retningen er om USA produserer mer skiferolje enn ventet neste år. Det internasjonale energibyrået (IEA) venter at veksten i skiferoljeproduksjonen vil legge seg på 1,1 millioner fat i 2018. Kjus på sin side tror på en vekst på 1,25 millioner fat.

– Den kan bli høyere enn ventet. En halv million høyere vekst er nok til å bikke balansen. Det er et wildcard som kan gi lavere oljepris, sier Kjus.