Erna om omstillingen i skipsfarten: – Takten må økes betydelig

Skipsfarten har tatt steg for å redusere utslippene, men det går for sakte, erkjenner regjeringen. Torsdag la statsminister Erna Solberg frem en handlingsplan.


<p><b>GRØNN SKIPSFART:</b> Statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Ola Elvestuen legger fram Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart, i bakgrunnen Nesoddbåten Tidevind.</p>

GRØNN SKIPSFART: Statsminister Erna Solberg og klima- og miljøminister Ola Elvestuen legger fram Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart, i bakgrunnen Nesoddbåten Tidevind.

Regjeringen har en ambisjon om å halvere utslippene fra innenriks skipsfart og fiske innen 2030.

Det går frem av Granavolden-plattformen, som danner grunnlaget for regjeringssamarbeidet mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF.

Nå erkjenner regjeringen at omstillingen av havnæringene går for sakte, og at målene ikke nås med dagens tempo.

– Norge er verdensledende på grønn omstilling i alle deler av skipsfarten, men omstillingstakten må økes betydelig for å innfri disse ambisjonene, skriver regjeringen i sin ferske «Handlingsplan for grønn skipsfart».

Zero er enig i at det går for sakte til å nå regjeringens mål om halverte utslipp fra skipsfarten innen 2030, noe som ifølge miljøstiftelsen «er et av regjeringen Solbergs mest konkrete klimamål».

– Da burde denne handlingsplanen vært tydeligere. Ofte tar det lang tid å få frem nye utslippsfrie fartøy innen ulike kategorier, så vi har dårlig tid, sier daglig leder Marius Holm i Zero.

Omlegging i skipsfarten

De siste årene har norske verft og rederier tatt i bruk nye løsninger som elektriske skip og hybridskip som kan gå på strøm i korte perioder, mens de resten av tiden bruker fossile drivstoff som diesel eller flytende naturgass (LNG).

Men fortsatt går mange fartøy på sterkt forurensende olje, som bidrar både til lokale utslipp av potensielt helseskadelige partikler og til CO2-utslipp som bidrar til klimaendringer.

Flere fergeaktører tar nå i bruk elektriske ferger, og transportselskapet Norled satser nå på hydrogenferger.

Det er tildelt store midler til omleggingen, ifølge regjeringen: Statlige Enova har tildelt 1,6 milliarder til skipsprosjekter siden 2015, inkludert batteridrevne fartøy og ladeanlegg for slike, og anlegg som kan levere landstrøm til cruiseskip.

Vil stimulere

Regjeringen sier den har planer om å stimulere havnæringene til å ta i bruk null- og lavutslippsløsninger i alle fartøyskategorier.

I handlingsplanen varsler regjeringen at den «vil bidra til at det kan stilles krav om null- og lavutslipp i kommende anbudsrunder på ferger og hurtigbåter».

I tillegg vil regjeringen «arbeide videre» med en støtteordning for fylkeskommuner som stiller krav om lav- og nullutslippsløsninger ved anbud for hurtigbåter.

– Jeg tar for gitt at fylkeskommunene nå trygt kan inngå langsiktige kontrakter for lav- og nullutslippsløsninger i hurtigbåter og ferger, når regjeringen sier de vil komme med en støtteordning, sier Marius Holm i Zero.

Usikkert for lasteskip

Regjeringen er litt vagere når det gjelder lasteskip, men sier den vil drøfte en mulig intensjonsavtale med næringslivet, med sikte på en «miljøvennlig flåtefornyelse».

I tillegg vil regjeringen vurdere krav om null- og lavutslippsløsninger for nye driftsfartøy i oljeproduksjonen, og vil vurdere krav om null- og lavutslippsløsninger for servicefartøy innen oppdrett, ifølge handlingsplanen.

– Krav om lav- og nullutslippsløsninger til fartøy i petroleums- og oppdrettsnæringen må komme raskt på plass. Dette er fartøy som samlet står for store utslipp, til sammen 1,4 millioner tonn CO2 av Norges årlige utslipp på 53 millioner tonn CO2, sier Holm.

– Nullutslippsløsninger her er et naturlig neste skritt etter at bilfergene og hurtigbåtene er elektrifisert, så her må regjeringen handle raskt, sier han.

Kritikk fra Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiets næringspolitiske talsperson Terje Aasland er sterkt kritisk til regjeringens plan.

– Denne handlingsplanen var en test på om regjeringen mener alvor både i klima- og næringspolitikken. Nå har vi fått svaret, og her står regjeringen til stryk, sier Aasland i en melding.

Han mener regjeringen ikke er konkret nok, blant annet når det gjelder offshoresektoren.

– Arbeiderpartiet vil at norsk sokkel skal bli helt utslippsfri. Som den del av dette mener vi at olje- og gasselskapene skal bruke sin innkjøpsmakt og kreve lavutslippsteknologi på offshoreflåten fra 2025, og nullutslippsteknologi fra 2040, sier Aasland.

– Arbeiderpartiet vil ha bedre finansieringsordninger, en egen ordning for å stimulere til vraking av gamle skip og betydelig støtte til å flytte gods fra vei til sjø. Dette er løsninger som regjeringen trenerer, skroter og kutter, sier Aasland.

Ulike fartøystyper

Regjeringen peker på at det er store forskjeller i hvordan ulike deler av den norske skipsflåten drives, og at det derfor kreves ulike tiltak for de ulike fartøyene:

  • rutegående passasjerbåter og ferger
  • cruiseskip og større passasjerferger
  • lasteskip
  • offshorefartøy
  • spesialfartøy og oppdrettsfartøy
  • fiskefartøy
  • fritidsbåter

Det er kontrakter å hente for norske aktører som tilbyr lavutslippsløsninger, påpeker regjeringen. Den siste tiden har blant annet norske aktører opplevd vekst innen skrubbere, som fjerner svovelutslipp fra skip, etter nye internasjonale krav.

Klimateknologi kan bli et viktig marked for norske verft og andre aktører, tror regjeringen.

– FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) har vedtatt en ambisjon om å halvere utslippene fra internasjonal skipsfart innen 2050, sammenlignet med 2008. Det vil gi et voksende marked for aktører som kan levere teknologi og løsninger for null- og lavutslippsskip, påpeker regjeringen i sin handlingsplan.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå