Slik skal Kongsberg trosse isen i Arktis

Med avanserte datasystemer og undersjøiske sensorer skal Kongsberg Gruppen hjelpe olje-, gass- og skipsbransjen med å erobre Arktis.

<p><b>UTE I FELTEN:</b> Her er Kongsberg Maritimes folk ute og tester en såkalt «upward looking echosounder» som måler istykkelse under vann. På bildet er blant andre Tony Haugen og David Hagen ute på tokt i drivisen i august sammen med Kystvaktskipet Svalbard.</p>

UTE I FELTEN: Her er Kongsberg Maritimes folk ute og tester en såkalt «upward looking echosounder» som måler istykkelse under vann. På bildet er blant andre Tony Haugen og David Hagen ute på tokt i drivisen i august sammen med Kystvaktskipet Svalbard.

Jo lengre nord man kommer, jo større problemer skaper isen. De fleste kjenner historie om Titanic som sank i 1912 etter en kollisjon med et isfjell.

Også i dag kan drivis og isfjell være livsfarlige for skip og installasjoner til sjøs. I tillegg kan uoversiktlige forhold sørge for dyre og unødvendige forsinkelser i operasjoner til sjøs.

Store olje- og gassforekomster, i tillegg til muligheten for skipstrafikk gjennom den såkalte Nordøstpassasjen, gjør at stadig flere aktører etterspør løsninger for å trosse naturkreftene.

Nå arbeider det norske industrikonsernet Kongsberg Gruppen intenst med systemer som skal gjøre det mulig å drive maritim virksomhet med is rundt seg på alle kanter.

- Det er olje- og gassbransjen som er mest interessert i disse løsningene. Arbeidet med is og ekstreme værforhold har kommet som et tillegg til vårt arbeid for å lage gode offshore-løsninger, forteller Thor Hukkelås i Kongsberg Maritime.

- Systemer for å overvåke og forutse isens bevegelser må på plass for å kunne drive oljevirksomhet oppe i nord, sier han.

«Værkart» for is

Hukkelås leder SITUMAR-prosjektet der Kongsberg Maritime utvikler et såkalt beslutningsstøttesystem for krevende marine operasjoner offshore. Arbeidet skjer sammen med Forskningsrådet.

Systemet skal bruke informasjon fra satellitter, undersjøiske sensorer og sensorer på fartøy som Kongsberg leverer. Deretter skal disse kombineres til et slags værkart for is.

Dette oversiktsbildet skal gjøre det mulig for de som leder operasjonene på en borerigg eller et skip til å vite nøyaktig hvor nær isen er, og hvor den beveger seg.

Hvis den er for nær kan man for eksempel sende ut en isbryter for å dra isen i en annen retning, eller se om man må avbryte boringen på en rigg.

- Målet er å bidra til å bedre sikkerheten, redusere risikoen og øke effektiviteten, sier Hukkelås.

Les også: Walters oljedrøm: Dette er Kongsbergs store satsing

Ved hjelp av systemet kan rigger og boreskip redusere kostbar nedetid.

- Systemet skal ta i bruk så mange sensorer som mulig, både fra satellitt, sensorer på fartøyer og subsea (undersjøisk) for å lage et best mulig situasjonsbilde, sier Hukkelås.

Ifølge prosjektlederen ligger hovedutfordringen i dag i å systematisere og trekke ut det viktigste av den enorme datamengden som kommer inn. I tillegg må systemet være så bra at det lett kan brukes ute til sjøs.

- Nå går vi inn i en test- og prøvefase. I første omgang får vi erfarne sjøfolk til å teste brukervennligheten i systemene i simulator. Dette er viktig fordi det lett kan bli det man kan kalle rene ingeniør- eller skrivebordsløsninger, forteller Hukkelås.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

<p><b>MYE TESTING:</b> Det er ved Kongsberg Offshore Vessel Simulator (ved Høgskolen i Vestfold i Horten) at beslutningsstøttesystemet til Kongsberg Maritime skal testes av ekte sjøfolk.</p>

MYE TESTING: Det er ved Kongsberg Offshore Vessel Simulator (ved Høgskolen i Vestfold i Horten) at beslutningsstøttesystemet til Kongsberg Maritime skal testes av ekte sjøfolk.

Sensorer i havdypet

Samtidig som Hukkelås er i full sving, holder en annen gruppe i Kongsberg Maritime på med et annet prosjekt kalt SensIs. Det skjer sammen med blant andre Statoil, Nortek og Sintef.

- Her jobber vi med å analysere profilen, tykkelsen, hastighet og retningen på isen subsea (under vann), sier Arild Brevik, ansvarlig for Underwater Monitoring i Kongsberg Maritime Subsea.

Målinger av isens tykkelse har vært gjort før, men nå skal dette skje via et mer permanent nettverk av trådløse sensorer på havbunnen.

Mens Nortek leverer et ny målerinstrument leverer Kongsberg modemer som gjør at sensorene kommuniserer med hverandre.

I 2014 ønsker man å ha et fullt prøveanlegg der et permanent nett med sensorer på havbunnen.

Brevik og hans gruppe har allerede vært ute i felten og gjort flere tester.

- Vi har testet isdeteksjon i fjorden utenfor Horten i dag. Da senket vi nodesensorer ned som ligger mellom 50 og 100 meter over havbunnen.

Breviks gruppe utvikler også fjernstyrteubåter (AUV'er) som kan operere i de kalde arktiske strøkene.

Deler av løsningen er allerede klare for levering.

- Et monitoreringssystem rundt en planlagt oljerigg er noe vi kan levere i dag. Vi ser for oss at sensorsystemet ligger i en sirkel rundt riggen og overvåker om isen flyter inn, sier Brevik.

ARTIKKELEN FORTSETTER UNDER BILDET

<p><b>ARKTISKE STRØK:</b> Kongsbergs navigasjons simulator Polaris ved Universitetet i Tromsø kan kan simulere offshore operasjoner i farvann med is.<br/></p>

ARKTISKE STRØK: Kongsbergs navigasjons simulator Polaris ved Universitetet i Tromsø kan kan simulere offshore operasjoner i farvann med is.

- Eksportpotensiale

Det er ikke bare i nordområdene at issystemene er etterspurt. Thor Hukkelås i Kongsberg Maritime sier at systemene kan bli nok en eksportartikkel for det norske industrikonsernet.

- Det er også interesse for dette utenfor Norge, fra andre regioner med lignende værmessige utfordringer. Det er eksportpotensiale i dette for Kongsberg Gruppen, sier Hukkelås.

- Utfordringen vår og gleden av det vi driver med er å sette sammen alt det Kongsberg Gruppen forsker på og utvikler til enhetlige løsninger, sier han.

I tillegg til isovervåkningen videreutvikler også Kongsberg sine systemer for «Dynamic Positioning» (DP). Med dette systemet kan et skip «låse» posisjonen sin til et punkt på havbunnen. Så sørger Kongsbergs DP-system for at båten holder seg der uansett vær og vind.

Dette systemet skal nå utvikles til å kunne brukes i arktiske strøk.

- Vi er fortsatt verdensledende på DP-systemer. Dataene vi henter inn til isovervåkning kan også brukes til DP-systemene, sier Thor Hukkelås.

- Essensielt

Ola Anders Skauby, talsmann for Statoils virksomhet på norsk sokkel, forteller at slike overvåkningssystemer for is er essensielt når man skal jobbe i områder langt nord.

Statoil vurderer blant annet om de skal laste opp oljen fra Skrugard-feltet ute i felten eller om den skal gå i rør til land.

- Skal man ha offshore-lasting på Skrugard må fartøyene være spesialtilpasset for det. Gjør man det fra land kan vi klare oss med mer ordinære fraktfartøy. Så langt er offshore-lasting mest interessant, men spørsmålet er fortsatt til vurdering, sier Skauby.

Mange barrierer

<p>Ola Anders Skauby, informasjonssjef i Statoil</p>

Ola Anders Skauby, informasjonssjef i Statoil

Talsmannen i Statoil forteller at det er mange utfordringer som må løses for å kunne drive olje- og gassvirksomhet i nord.

- Ising er et problem vi må løse. Man må finne løsninger for å unngå at sjøvann blåser opp og fryser til på utstyr og plattformer. Det jobbes nå med å vurdere hvordan overflater på plattformer for å unngå ising, sier Skauby.

Den store avstanden til olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen og Norskehavet gjør at også annen infrastruktur mangler.

Dermed må infrastruktur og løsninger for både miljøvern, beredskap, transport av personell og transport av forsyninger bygges ut, ifølge Skauby.

Mangelen av eksisterende infrastruktur gjør også at regnestykkene til Statoil knyttet til lønnsomhet blir ganske anderledes.

- Sånn som på Jan Mayen er det ingen infrastruktur i dag. Gjør man funn der må de være av en sånn størrelse at de forsvarer alle investeringene i å bygge opp  nødvendig infrastruktur, sier Skauby.

På forsiden nå