Kværner gjør havvindstudie for Equinor: – Et gjennombrudd for betong

Equinor jobber nå med å utvikle det som kan bli den første elektrifiseringen av et oljefelt ved hjelp av flytende havvindmøller. Men kostnadene må ned og nå er Kværner hyret inn for å se om man kan få til det ved å bytte ut stål- med betongunderstell.

En illustrasjon av hvordan de flytende Hywind-vindmøllene til Equinor kan se ut. Snorre-plattformen synes til venstre.
En illustrasjon av hvordan de flytende Hywind-vindmøllene til Equinor kan se ut. Snorre-plattformen synes til venstre.

– Når Equinor nå har valgt betong som konseptløsningen for understellet er det et gjennombrudd for betong, gitt at prosjektet blir sanksjonert, sier konsernsjef Karl Petter Løken i Kværner til E24.

Kværner er en av aktørene som nå har blitt tildelt en FEED-kontrakt for innledende prosjektering og design av understellene til Hywind Tampen, som er navnet Equinor har gitt til sitt nyeste utbygging av flytende havvindmøller.

Prosjektet er ikke endelig vedtatt ennå, men hvis det blir en realitet skal det bygges 11 flytende havvindmøller med en total kapasitet på 88 megawatt for å elektrifisere Snorre- og Gullfaks-feltene i Nordsjøen. Vindmøllene vil dekke omtrent 35 prosent av kraftbehovet til de fem plattformene.

I slutten av 2017 åpnet Equinor Hywind-parken i Skottland, som er verdens første basert på flytende havvindmøller. Strømproduksjonen har gått over all forventning fra de fem vindmøllene.

Nå ønsker Equinor altså å ta teknologien «hjem» til norsk sokkel, med større kapasitet (8 megawatt mot 6 på vindmøllene i Skottland) og ta i bruk betongunderstell fremfor stål.

Tanken er at man skal kunne lage understell i betong billigere og dermed få ned kostnaden. Kostnadsreduksjoner er helt essensielt hvis flytende havvind skal bli konkurransedyktig suksess i fornybar.

– Nå skal vi se om vi klarer å få dette gjennom nåløyet som trengs for å få prosjektet sanksjonert. Det håper vi å kunne bidra til gjennom jobben vi nå skal gjøre, sier Løken videre.

Hør mer om Hywind-tampen og Equinors fornybarsatsing i E24-podden: Slik skal oljeselskapene knekke fornybarkoden

Vil kutte kostnader gjennom serieproduksjon

Kværner har nå frem til 1. april på å ferdigstille studien for hvordan man kan få til dette.

– En annen viktig del av den nye kontrakten er å etablere et forbedringsprogram som identifiser drivere av kostnader og tid, med mål om å etablere det sikreste og mest kostnadseffektive konseptet for prosjektgjennomføring, sier Peder Christian Melleby, direktør for Renewables i Kværner.

Kværner-sjefen peker også på at det er lettere å få ned kostnaden hvis man kan produsere et større antall av gangen:

– Vi snakke her om serieproduksjon av 11 enheter (havvindmøller, journ.anm.), noe som er et viktig element. Da vil man kunne ta ut mye gevinster sammenlignet med å bygge én enhet, sier Løken og fortsetter:

– I fremtiden kan man kanskje få store utbygginger med 100 vindmøller, og da vil det være enorme effekter man kan hente ut gjennom serieproduksjon.

– Tar med kompetansen fra olje og gass

Selv om leveranser til olje- og gassbransjen fortsatt vil utgjøre mesteparten av Kværners virksomhet, satser selskapet på å vokse innenfor andre segmenter, inkludert fornybar.

Kværner har lang erfaring med å bygge både stål- og betongunderstell. Innen stål har selskapet blant annet sikret seg kontraktene for fire av stålunderstellene til de fem plattformene på Johan Sverdrup-feltet, og innen betong har selskapet i samarbeid med Kiewit bygget understellet til den enorme Hebron-plattformen til ExxonMobil i Canada.

Flytende havvind er heller ikke det eneste området der Kværner ser at de kan bruke kompetansen sin utenfor oljenæringen. E24 omtalte for et drøyt år siden hvordan selskapet har engasjert seg i et mulig konsept for et offshore fiskeoppdrettsanlegg i betong.

– Vi tar med oss betongkompetansen vår fra olje og gass til et nytt område. Det hadde vært veldig gøy om vi fikk ta dette helt til en endelig installasjon, sier Løken om Hywind Tampen.

 <p>Karl-Petter Løken, konsernsjef i Kværner.</p>

Karl-Petter Løken, konsernsjef i Kværner.

– Hvor mye av et slikt havvindprosjekt ser dere for dere at dere kan stå for?

– Foreløpig har vi sagt at det vi prøver å posisjonere oss for er understell i stål og betong, samt omformerplattformer som ligner ganske mye på det vi har levert av store olje- og gassplattformer, men uten prosessutstyr, sier Løken og fortsetter:

– Over tid ser vi for oss å kunne ta større og større deler av prosjektene, på samme måte som i olje og gass med store EPC- og EPCI-kontrakter der vi tar totalansvar (for ingeniørarbeid, innkjøp og konstruksjon, journ.anm.)

– Er dette et viktig referanseprosjekt hvis det blir en realitet, ikke bare opp mot Equinor og Hywind, men også mot andre aktører som vil bygge ut havvind?

– Ja absolutt. Vi har jo pekt på dette som et av våre mulige vekstsegmenter hvis vi lykkes, og målet er å få et større avtrykk innenfor dette nye segmentet, sier Kværner-sjefen.

Lansert under ONS

Equinors planer om Hywind Tampen ble lansert på oljemessen ONS i Stavanger i fjor. Prosjektet er ennå ikke sanksjonert, men hvis det blir en realitet er det ifølge Equinor snakk om en investering på om lag fem milliarder kroner.

Prosjektet skal ifølge selskapet støttes med 566 millioner kroner fra Næringslivets NOx-fond og Equinor søker også om statsstøtte fra Enova.

Blant Equinors partnere på Gullfaks og Snorre er Exxon, OMV, Petoro, Idemitsu, DEA og Vår Energi (tidligere Eni Norge og Point Resources).

Saken fortsetter under annonsen.

I Equinor anser man prosjektet som viktig av flere årsaker, men to av hovedgrunnene er at man nå kan holde fornybarteamene aktive med et nytt prosjekt etter Hywind i Skottland ble ferdig, og at man får utviklet et prosjekt til og dermed høstet flere erfaringer.

Det er viktig for selskapet som i årene fremover vil kjempe om å få bygge ut flere havvindparker i utlandet.

Equinor annonserte tidligere denne uken at man har valgt Gulen Industrihamn i Sogn og Fjordane som steg for sammenstilling av de flytende havvindmøllene, før de skal fraktes ut på feltet i Nordsjøen.

Samtidig som Kværner-sjefen nå håper at selskapet skal få sjansen til å bygge understellene til havvindmøllene, øyner han også andre kontrakter hvis prosjektet blir en realitet.

Selskapet ser nemlig også for seg at de kan vokse innenfor det som kalles marine operasjoner, som i dette tilfelle betyr å slepe vindmøllene ut til feltet og ferdigstille installasjonen. Dette har Kværner blant annet oppdrag på i Canada.

– Vi har god marin kompetanse når det kommer til muligheten for å installere dette. Så vi skal tygge oss godt gjennom dette og posisjonere oss for å være med videre hvis det blir sanksjonert, sier Løken.

En av fordelene Kværner mener betong har sammenlignet med stålkonstruksjoner er at det er noe som kan bygges de fleste steder i verden, og dermed er man ikke så avhengig å ha store industrianlegg som kan produsere de store stålkonstruksjonene.

– Det er viktig, særlig i land der det er krav om lokalt innhold, sier Løken.

Dermed er det ikke gitt at man bygger konstruksjonene på Kværner-verftene på Stord eller Verdal nødvendigvis, men det er uansett så tidlig i prosjektet at ingenting er bestemt av hvor man skal bygge.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå