Tror ikke på noen vei utenom automatisering offshore

Utbyggingen og driften av Lundin Norways oljefelt Edvard Grieg har skapt tusenvis av arbeidsplasser. Lundin-sjefen mener samtidig det ikke er noen vei utenom at det blir færre arbeidsplasser på fremtidens plattformer.


<p><b>SER SEG I BAKSPEILET:</b> Administrerende direktør Kristin Færøvik i Lundin Norway kan nå markere at selskapets første egenutbygde felt på norsk sokkel har vært i drift i to fulle kalenderår.</p>

SER SEG I BAKSPEILET: Administrerende direktør Kristin Færøvik i Lundin Norway kan nå markere at selskapets første egenutbygde felt på norsk sokkel har vært i drift i to fulle kalenderår.

LYSAKER/SANDEFJORD (E24): – Dette er en kraftig påminnelse om hvordan oljenæringen sysselsetter et betydelig antall mennesker i Norge, sier Lundin Norway-sjef Kristin Færøvik til E24.

Hun kan nå slå i bordet med en fersk rapport som viser hvor mange milliarder kroner i verdiskapning og arbeidsplasser som selskapets første egenutbygde felt, Edvard Grieg, skaper. E24 treffer Færøvik før hun tar turen til den årlige oljekonferansen i Sandefjord.

Rapporten er utarbeidet for Lundin av analyseselskapet Menon Economics. De har analysert ringvirkningene av Edvard Grieg-feltet etter to fulle år i drift, slik regelverket krever. Menon skriver at de har hentet inn offentlige data og informasjon fra Lundin Norway selv, i tillegg til at det er gjennomført intervjuer med flere aktører som har vært involvert i prosjektet.

Menon har så kjørt dataene gjennom sine egne analysesystemer for å beregne verdiskapning og sysselsettingseffekter. Såkalte konsumeffekter, altså effekten av at folk og bedrifter som er sysselsatt grunnet Edvard Grieg igjen bruker penger, er ikke inkludert i hovedkonklusjonen.

Rogaland tjener mest på driften

Tallene i rapporten inkluderer ikke salgsinntektene fra oljen som produseres på feltet, hverken for Lundin, partnerne og statens del, så det kommer i tillegg.

Ifølge beregningene sørger driften av feltet alene at 830 arbeidsplasser holdes aktive, både hos Lundin Norway og underleverandører, på land og offshore.

Dette er i kjølvannet av selve utbyggingen av feltet, som er beregnet til å ville sysselsette totalt 13.750 personer til og med 2018 (de siste produksjons- og injeksjonsbrønnene skal bores i løpet av året).

Fra utbyggingen og til og med driftsårets 2017 regner Menon med at verdiskapningen utover selve oljesalget er på 18 milliarder kroner.

– Når vi i tillegg tar med i betraktningen at feltet skal være i produksjon i minst 25 år, illustrerer disse tallene den enorme betydningen aktiviteten på norsk sokkel har for å sikre arbeidsplasser i Norge, sier Færøvik.

– De viser også at driftsfasen for feltet sannsynligvis vil gi større sysselsettingseffekt enn det utbyggingsprosjektet gjorde, selv om det var et stort industriprosjekt i norsk målestokk, fortsetter hun.

Selv om Grieg-feltet har skapt jobber over store deler av landet, er det noen fylker og regioner som peker seg ut.

Byggingen av Edvard Grieg har ifølge Menon bidratt til at det ble sysselsatt en rekke mennesker i særlig Hordaland og Akershus, hovedsakelig fordi plattformen ble bygget på Kværners verft på Stord og fordi mange leverandørbedrifter holder til i Akershus.

Hovedstaden har også fått sitt, primært gjennom at mange er sysselsatt i forskjellige støttefunksjoner. Hvis man ser på selve driftsfasen er det i Rogaland de fleste jobbene er skapt, ifølge Menons analyser.

Totalt har 5.500 blitt sysselsatt i Hordaland, 3.000 i Rogaland og 1.000 i Oslo.

 <p><b>LANGT DER UTE:</b> Edvard Grieg-plattformen ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 180 kilometer vest for Stavanger. Det ble påvist olje i feltet i 2007, og oljeproduksjonen ble startet opp i november 2015.</p>

LANGT DER UTE: Edvard Grieg-plattformen ligger på Utsirahøyden i Nordsjøen, 180 kilometer vest for Stavanger. Det ble påvist olje i feltet i 2007, og oljeproduksjonen ble startet opp i november 2015.

Tror det blir færre offshoreansatte

Samtidig som Edvard Grieg og andre plattformer på norsk sokkel sysselsetter tusenvis av mennesker i dag, tror Lundin Norway-sjefen det vil endre seg fremover. Statoil har allerede implementert teknologi som gjør at Valemon-plattformen er langt mindre bemannet enn man ville gjort tidligere, og de samme planene har de for Martin Linge.

– Ville en plattform som Edvard Grieg sysselsatt like mange hvis dere skulle bygget den på nytt, gitt det vi ser av økende automatisering i oljenæringen, eller ville det blitt mindre? 

– Det er i hvert fall den veien vi må gå, for vi som næring må jage de forbedringsmulighetene som finnes for å sikre at vi fortsetter å være konkurransedyktige når vi skal levere olje og gass fra Norge til verdensmarkedet, sier Færøvik. 

– Gjelder det både nye og gamle plattformer? 

– Det vil alltid avhengige litt av alderen på en installasjon, men jeg tror det finnes muligheter for å effektivisere på de fleste anlegg, men effekten blir nok størst på nye installasjoner, sier Færøvik og fortsetter: 

– Men dette handler ikke bare om effektivitet, men også sikkerhet, for automatisering gjør at vi kan bruke mindre manuelt arbeid der det er et risikomoment, og vi kan gjøre mer av jobben på land.

– Kunne ikke blitt norskere

På spørsmål om man etter to år i drift ville gjort noe annerledes hvis man skulle gjort alt på nytt, sier Kristin Færøvik at det i det store bildet ikke er noe de ville endret.

Selv om plattformen har hatt en svært god regularitet og driftsstabilitet siden produksjonsstarten i november 2015, har ikke driftsfasen vært helt problemfri.

Aker BP-plattformen Ivar Aasen, som sender oljen over til Grieg for eksport, har nemlig opplevd noen problemer med kraftforsyningen som har påvirket deres produksjon.

Begge plattformene går nå på gasskraft, men skal etter hvert kobles på strømnettet når Johan Sverdrup-utbyggingen er kommet lenger. Kristin Færøvik mener problemene er håndtert:

– Vi har hatt noen utfordringer med gassturbinene, men det ser ut som dette er løst nå, sier Færøvik.

Saken fortsetter under annonsen.

Det var Kværners verft på Stord, med bidrag fra blant andre Aker Solutions i Egersund og Apply i Leirvik, som sto for byggingen. Verdiskapningen av utbyggingen er beregnet til totalt 16 milliarder kroner, hvorav den «norske» andelen er på hele 59 prosent.

De opprinnelige estimatene som ble fremlagt for Stortinget tilsa en norsk andel på mellom 41 og 59 prosent. Lundin-sjefen forklarer resultatet på toppen av dette estimatet med at man på det tidspunktet ikke hadde tildelt alle kontraktene, og at både Kværner-kontrakten og andre mindre kontrakter altså endte hos norske leverandører.

– Du sier at 59 prosent omtrent er så norsk som man kan få det. Hva er det som gjør at andelen ikke kan være høyere? 

– Olje- og gassindustrien er global, så selv om vi engasjerer en norsk bedrift vil likevel deler av arbeidet kunne skje i utlandet. I tillegg er det både en del materialer og komponenter som ikke tilbys av norske leverandører. Eksempler på dette kan være enkelte turbiner og kompressorer, eller kompletteringsutstyr i brønner. Vi har heller ingen norske tungløftefartøy som kan gjøre installasjonsjobben på feltet, sier Færøvik og skyter inn:

– Men likevel ble norske andel for Edvard Grieg-plattformen så høy at vi uten blygsel sier at den er «Made in Norway», sier Færøvik

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå