Tror på produksjonsdobling på Edvard Grieg-plattformen

Lundin Norway klarer å holde produksjonen på Edvard Grieg-feltet på topp i minst to år lenger enn først planlagt. Takket være økte reserver og tre mulige satellittutbygginger kan plattformen ende med å produsere dobbelt så mye olje som man har trodd.



<p><b>SNART ALENE:</b> Boreriggen Rowan Viking (i blått til venstre) skal snart demobilisere og forlate Edvard Grieg-plattformen når Lundin Norway nå er ferdig med produksjonsboringen på feltet for denne gang. Edvard Grieg er et oljefelt på Utsirahøyden i Nordsjøen, 180 km vest for Stavanger. Det ble påvist olje i feltet i 2007, og oljeproduksjonen ble startet opp i november 2015.</p>

SNART ALENE: Boreriggen Rowan Viking (i blått til venstre) skal snart demobilisere og forlate Edvard Grieg-plattformen når Lundin Norway nå er ferdig med produksjonsboringen på feltet for denne gang. Edvard Grieg er et oljefelt på Utsirahøyden i Nordsjøen, 180 km vest for Stavanger. Det ble påvist olje i feltet i 2007, og oljeproduksjonen ble startet opp i november 2015.

– Så langt har vi klart å øke reservegrunnlaget med 88 millioner fat fra estimatet i Plan for utbygging og drift – fat som vi kan hente ut uten å egentlig investere noe mer enn vi la til grunn den gangen, sier Per Øyvind Seljebotn, ansvarlig for reservoarutvikling i Lundin Norway.

– Det tilsvarer nesten 50 milliarder kroner i ekstra salgsinntekter, skyter administrerende direktør Kristin Færøvik inn med et bredt smil.

E24 møter de to sammen med direktør for boring og brønn i oljeselskapet, Morten Grini, på selskapets hovedkontor på Lysaker. Lundin Norway markerer nemlig at de nå avslutter produksjonsboringen på Edvard Grieg-feltet rundt to og et halvt år etter at feltet kom i produksjon i november 2015.

– Boringen har skjedd uten at vi har hatt noen alvorlige HMS-hendelser og helt etter plan og budsjett, konstaterer Grini fornøyd.

Grieg-feltet ble funnet for første gang i 2007 og var selskapets første egenutbyggede felt på norsk sokkel. Funnet bidro til at Lundin fortsatte letetoktet på Utsirahøyden og etter hvert avdekket det som skulle vise seg å være gigantfunnet Johan Sverdrup.

Med en anslått balansepris på 42 dollar per fat i 2012, og en utbygging som skjedde uten noen gigantoverskridelser, er Grieg-feltet allerede en pengemaskin for selskapet og «AS Norge».

Mer enn halvparten gjenstår

Regnestykket blir enda bedre av at man altså kan plusse på mer olje som kan selges for snaue 50 milliarder kroner fra den samme plattformen. For å få det tallet har Lundin lagt til grunn en økning på 88 millioner fat, en oljepris på 70 dollar i snitt og en dollarkurs på 8,0 kroner.

Opprinnelig anslo nemlig Lundin at man kunne utvinne 186 millioner fat oljeekvivalenter fra feltet i utbyggingsplanen (PUD) som ble oversendt norske myndigheter. Siden den gang er dette estimatet oppjustert til 223 millioner fat, før oljeselskapet i våres skrudde ytterligere opp til 274 millioner fat, med muligheter for enda flere oppjusteringer. Utvinningsgraden er økt fra 38 til 50 prosent.

– Etter rundt to og et halvt år i produksjon har vi produsert rundt 80 millioner fat, men vi har altså fortsatt mer gjenværende reserver enn vi antok på tidspunktet da PUD-tidspunktet, sier Kristin Færøvik med referanse til når de sendte inn utbyggingsplanene.

En av grunnene til at Lundin har kunnet skru opp reserveestimatene sine med 47 prosent er at selskapet så langt nesten ikke har sett vann i den produserte væsken – oljen fortsetter å tyte opp.

 <p>Administrerende direktør Kristin Færøvik, brønn- og boredirektør Morten Grini og Per Øyvind Seljebotn, ansvarlig for reservoarutvikling, i Lundin Norway.</p>

Administrerende direktør Kristin Færøvik, brønn- og boredirektør Morten Grini og Per Øyvind Seljebotn, ansvarlig for reservoarutvikling, i Lundin Norway.

Håper Equinors nabofunn blir koblet på

Alle de ekstra fatene i selve hovedreservoaret er imidlertid bare halve historien, for Lundin har allerede tre mulige satellittfunn i siktet, som de håper å få koblet på plattformen.

Legger man disse til ser de potensialet for at man kan doble antallet fat som blir produsert og behandlet på plattformen, sammenlignet med de 186 millionene man først trodde.

De 98 millioner fatene som må til for å doble kommer fra tre mulige satellittfunn:

  • Det ene kalles Luno II (Grieg-feltet het opprinnelig Luno) og vil bli en undervannsinstallasjon (subsea) som anslagsvis inneholder mellom 40 og 100 millioner fat oljeekvivalenter til. Planen er å levere en utbyggingsplan til myndighetene rundt nyttår.
  • Det andre heter Rolvsnes, og her holder selskapet nå på å bore en avgrensningsbrønn. Geologien er mer kompleks, og det er derfor mer usikkert når en utbygging kan skje og hvor mye olje man kan hente opp av oppsprukket grunnfjell
  • Det tredje er Equinors oljefunn på Lille Prinsen-prospektet som ble annonsert i juni. Lundin og Spirit Energy er medeiere i lisensen der man mener det kan utvinnes mellom 15 og 35 millioner fat til.

– Vi ble positivt overrasket over resultatene fra boringen på Luno II vi gjorde tidligere i år, så nå jobber undergrunnsteamet vårt her hardt med å tilpasse prosjektet til de nye og gode dataene, forklarer Færøvik.

Ifølge Lundin vil oljen fra Lille Prinsen kunne kobles til Edvard Grieg, men funnet er fortsatt så ferskt at både Equinor og Lundin trenger mer data å jobbe med:

– Det var en veldig positiv nyhet å få, men vi trenger mer avgrensning av funnet før vi kan si konkret hvordan dette kan utvikles, sier Per Øyvind Seljebotn.

– Hvis funnet blir utviklet så ender nok oljen opp via Edvard Grieg uansett, skyter Færøvik inn.

Planlegger ny borekampanje i 2020

Borekampanjen som nå er ved veis ende er gjennomført av riggen Rowan Viking, som i disse dager skal demobiliseres etter et oppdrag som har pågått i flere år, med boring året rundt. I løpet av en ukes tid vil riggen seile av gårde for denne gang og forlate den Kværner-byggede plattformen for seg selv ute i Nordsjøen.

Lundin har nå begynt arbeidet med å planlegge den neste borekampanjen, som trolig vil starte i 2020:

– I sommer setter vi i gang innhenting av 4D-seismikk, og i tillegg vil dataene vi har fra reservoaret og brønnboringen som er gjort utgjøre datagrunnlaget for den neste kampanjen, sier Færøvik.

Til sammen er det hittil boret 10 produksjonsbrønner og 4 injeksjonsbrønner på feltet, og i den neste kampanjen kan det bli snakk om tre til fire brønner til.

Bore- og brønndirektør Morten Grini forklarer at selskapet har hatt stor nytte av den såkalte «Wired Drill Pipe»- teknologien, som gir langt mer data i sanntid enn man tradisjonelt får, og som sammen med geostyring har gitt svært høy presisjon på brønnplasseringene.

– Brønnene er boret med en nøyaktighet på en til to meter, ja nesten ned til centimeteren. Vi har boret opp til 1,7 kilometer bortover i et sandlag som er to meter høyt, på 100 meters havdyp, forklarer Per Øyvind Seljebotn.

Den jevne og stabile produksjonen de nå oppnår fra reservoaret kommer også av at man bruker såkalt smart brønnkomplettering på fire av produksjonsbrønnene, som gjør at man kan stenge soner i en brønn hvis man begynner å få vann inn i den produserte oljen.

De økte reservene og utviklingen i reservoaret og produksjonen har sørget for at Lundin nå anslår at platåproduksjonen vil holde i rundt to år lengre enn anslått. Det betyr at toppnivået på produksjon som man har ligget på siden 2017, og som var ventet å falle fra i sommer, nå ventes å holde i hvert fall ut 2019.

Ifølge data fra Oljedirektoratet produserte feltet fra 1,7 til 2,8 millioner fat olje i måneden i 2016, noe som økte til mellom 2,8 til 3,6 millioner fat i måneden i fjor. Utover 2018 har man holdt dette tempoet, som tilsvarer snaue 100.000 fat per dag.

– Brønnpotensialet vi har nå kan egentlig produsere det dobbelte av dagens nivå, selv om det ikke ville holdt så lenge, sier Per Øyvind Seljebotn.

Edvard Grieg-plattformen har en total kapasitet på 145.000 fat per dag. Plattformen er koblet til Aker BPs Ivar Aasen-felt, slik at Grieg-plattformen forsyner Ivar Aasen med strøm og får deres produksjon tilbake.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå