Kortvarig oppgang for oljebransjen: Venter oljefall fra 2020

Pengebruken på norsk sokkel skal opp i 2019, men faller fra 2020 til 2023, spår Norsk olje og gass. Organisasjonen frykter at politiske endringer kan true nye prosjekter.


<p><b>KORT OPPTUR:</b> Etter oppgang i 2018 og 2019 vil oljeinvesteringene falle frem mot 2023, ifølge bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Lavere kostnader gjør likevel at aktiviteten holder seg høy, men organisasjonen mener det trengs stabile rammevilkår og nye, store funn for å unngå fallende aktivitet etter 2022. Dette er Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.</p>

KORT OPPTUR: Etter oppgang i 2018 og 2019 vil oljeinvesteringene falle frem mot 2023, ifølge bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. Lavere kostnader gjør likevel at aktiviteten holder seg høy, men organisasjonen mener det trengs stabile rammevilkår og nye, store funn for å unngå fallende aktivitet etter 2022. Dette er Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen.

Toppen i investeringer på norsk sokkel ble på 224 milliarder kroner i 2014. Deretter falt pengebruken til 148,8 milliarder kroner i 2017, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Investeringene økte igjen i 2018, og det samme gjentar seg i år, tror Norsk olje og gass.

Bransjeorganisasjonen har jekket opp sine anslag for årene fremover sammenlignet med fjoråret, men venter fortsatt fall i investeringene de neste årene.

I en fersk rapport anslår organisasjonen at investeringene stiger til 184,5 milliarder kroner i år. Det bærer derimot nedover igjen med pengebruken fra 2020 til 2023, ifølge anslagene.

Organisasjonen mener at situasjonen ikke er så ille som tallene antyder. Bransjen har nemlig kuttet kostnadene mye, og får derfor mer ut av hver krone som investeres.

– Selv om vi ser litt variasjon fra år til år, snakker vi om veldig høye nivåer på aktivitet og antall prosjekter, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass til E24.

– Bør vi være bekymret over nedgangen til 2023?

– Nei, ikke ved den nedgangen som vi her ser, for vi ser at nye prosjekter modnes frem, sier Schjøtt-Pedersen.

– Det vi må være bekymret for, det er at det er så pass mange prosjekter hvor det ikke er tatt endelig investeringsbeslutning, og hvor de er veldig sårbare for usikkerhet, legger han til.

Les mer: Fersk rapport: Venter kraftig oljevekst i 2019

Faller til 141,5 milliarder

Norsk olje og gass venter at olje- og gassinvesteringene på sokkelen faller i 2020 og påfølgende år (se faktaboks), til 141,5 milliarder kroner i 2023, som i så fall blir det laveste investeringsnivået på sokkelen siden 2010.

Fortsatt har ikke oljeselskapene tatt beslutning for rundt 45 milliarder kroner av de forventede investeringene i 2023, påpeker organisasjonen.

 <p><b>OLJEBRANSJENS TALSMANN:</b> Karl Eirik Schjøtt-Pedersen</p>

OLJEBRANSJENS TALSMANN: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen

Schjøtt-Pedersen frykter blant annet at Stortinget skal endre bransjens incentivordninger, som leterefusjonsordningen. Bare diskusjonen om disse ordningene kan ha negativ effekt for bransjen, advarer Norsk olje og gass.

– En usikkerhet kan ha så dramatiske konsekvenser, og det er viktig at alle sammen er klar over det, sier Schjøtt-Pedersen.

– Når vi legger frem tall som viser en veldig utvikling i årene fremover og et høyt nivå gjennom hele perioden, så er det sårbart for en usikkerhet. Da snakker vi ikke bare om faktisk endring, men at det også er sårbart hvis det skulle bli skapt usikkerhet i seg selv, legger han til.

Les mer: Krever handling etter klimarapport: – En nasjon av petroholikere

– Vedder på tapt klimakamp

Bellona ber politikerne se bort fra oljebransjens bønn om stabile rammevilkår.

Miljøstiftelsen kritiserer Norsk olje og gass for å vedde på at klimakampen tapes ved å satse på prosjekter som skal produsere olje og gass og bidra til CO2-utslipp i mange tiår.

– Investeringer i nye felt kan medfører produksjon til minst 2050. Da vedder Norge på at klimakampen tapes, sier daglig leder Fredric Hauge i Bellona.

Han hevder at skatteordningene som oljebransjen vil beholde bidrar til å konkurrere ut investeringer i landbasert industri.

– Dette gir det norske samfunnet store omstillingsproblemer. Selve økningen i investeringene som Norsk olje og gass skisserer er større enn investeringene i øvrig industri i Norge i fjor, sier Hauge.

– Tiden for å si at gass er en bro til fornybarsamfunnet begynner å løpe ut. Det er elleve år igjen til 2030, hvor gass ikke er en løsning i EU hvis man ikke bruker CCS, sier han.

Trenger funn før 2022

Norsk olje og gass har tidligere påpekt at det trengs nye funn som kan sikre aktiviteten på sokkelen etter de store prosjektene som bygges ut nå, og dette behovet blir stadig viktigere hvis samfunnet ønsker å opprettholde aktiviteten på sokkelen.

Nye, store felt som Johan Sverdrup i Nordsjøen gjør at Norge de neste årene vil øke sin samlede produksjon til ny rekord, for første gang på 14 år, ifølge anslag fra Rystad Energy.

Men uten store, nye prosjekter utover 2020-tallet vil investeringene og produksjonen kunne falle på ny.

Saken fortsetter under annonsen.

– Vi trenger nye, store funn for å bygge ut nye prosjekter, sier Schjøtt-Pedersen.

– Etter 2022 så er det behov for nye, store funn, sier han.

Oljepris og mulig kostnadsgalopp

Det er flere trusler mot fremtidige utbygginger, inkludert oljeprisen, som har falt fra 86 dollar fatet på toppen til 58 dollar fatet mandag, og faren for kostnadsgalopp.

Det er lite den norske olje- og gassnæringen kan gjøre med oljeprisen og politiske beslutninger, men kostnadene kan bransjen til en viss grad styre selv, påpeker Schjøtt-Pedersen.

– I kostnadsarbeidet er det to fokus. Det ene er å holde fast ved de reduksjonene man har oppnådd, men samtidig det å oppnå nye reduksjoner ved å ha bedre måter å arbeide på, sier han.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå