Anslår at staten tjener 13 milliarder på Goliat

Oljeminister Terje Søviknes leverer nye beregninger som han mener viser at Goliat-feltet er lønnsomt. Dokumentene viser likevel at fasiten man får, er helt avhengig av hvilke tall man legger til grunn.


<p><b>PROBLEMBARNET:</b> Goliat, det første norske oljefeltet i Barentshavet, ble to år forsinket og mer enn 20 milliarder dyrere enn planlagt. Fra plattformen eksporteres oljen med tankskip ut i markedet. Feltet er for tiden stengt på grunn av pålegg fra Petroleumstilsynet.</p>

PROBLEMBARNET: Goliat, det første norske oljefeltet i Barentshavet, ble to år forsinket og mer enn 20 milliarder dyrere enn planlagt. Fra plattformen eksporteres oljen med tankskip ut i markedet. Feltet er for tiden stengt på grunn av pålegg fra Petroleumstilsynet.

– Vi har blitt anklaget for å ha villet snakke dette prosjektet opp, men her har vi gått konservativt til verks, sier olje- og energiminister Terje Søviknes til E24.

Han slår nå i bordet med nye beregninger for Goliat-feltet og hvilken lønnsomhet feltet egentlig vil ha. E24 møter statsråden mandag i forbindelse med at de nye tallene oversendes Stortinget.

Beregningene er gjort av departementet i samarbeid med Oljedirektoratet basert på de siste tilgjengelige data fra direktoratet og oljeselskapet Eni. Dermed får man også regnet med at Goliat-feltet har vært stengt siden starten av september grunnet de mange problemene og pålegget fra Petroleumstilsynet.

De nye tallene er utarbeidet etter at Søviknes i løpet av høsten har fått en haug med spørsmål fra Stortinget om feltet i det hele tatt vil være lønnsomt. Søviknes har måttet korrigere sitt første svar, men har hele tiden avvist påstandene om at han villedet Stortinget eller sminket bildet.

Feltet skulle egentlig koste et sted mellom 28 til 32,6 milliarder og være i produksjon i 2013, men produksjonen kom først i gang i fjor vår. Da hadde regningen steget til 50,8 milliarder, ifølge budsjettdokumenter fra Olje- og energidepartementet.

 <p>Olje- og energiminister Terje Søviknes</p>

Olje- og energiminister Terje Søviknes

Skattekroner i statskassen

Etter overskridelsene, forsinkelsene, påleggene og driftsproblemene har det kommet en rekke anklager om at feltet aldri vil bli lønnsomt. Det avviser Søviknes nå blankt.

I brevet til Stortinget skriver Søviknes nemlig at konklusjonen i lønnsomhetsberegningene «er at verdien av Goliat-prosjektet i dag er stor, og at prosjektet ventes å gi en positiv avkastning på gjennomførte investeringer».

Videre skriver Søviknes at «statens forventede netto skatteinntekter fra utbyggingen er beregnet til 13 milliarder kroner» målt i dagens pengeverdi (udiskontert).

E24 har også gjennomgått historiske skattetall fra Skatteetaten for oljenæringen for perioden 2005 til og med 2016.

Skatteetatens tall viser at Enis to norske selskaper til sammen har bidratt med 74,6 milliarder kroner til statskassen de siste 11 årene, inkludert alle fradrag og skatteinnbetalinger i perioden.

Les også: Goliat hjalp Eni til å bli nullskattyter

– Er det litt surt at det beløpet kunne vært mange milliarder høyere uten overskridelsene og problemene på Goliat-feltet?

– Enhver overskridelse er jo negativt, men det er en risiko for at slikt kan skje i store industriprosjekter og det må man ha med seg. Det er også som jeg har sagt mange ganger før at man ikke kan vurdere lønnsomheten på norsk sokkel eller i Barentshavet basert på enkeltprosjekter, sier Søviknes.

I beregningene til Søviknes og departementet har man lagt til grunn en oljepris på 500 og 600 kroner. Det er over oljeprisanslaget på om lag 400 kroner i statsbudsjettet for 2018, men omtrent på linje med dagens oljepris og kronekurs som gir en pris på drøye 530 kroner.

– Har dere lagt oljeprisforutsetningen for høyt?

– Da man behandlet Goliat-PUDen i 2009 la man til grunn oljeprisen som var den gangen, så 500 kroner gjenspeiler dagens oljepris, sier Søviknes.

Departementet har også beregnet nåverdien av feltet i dag, hvis man glemmer de historiske fadesene, og med en oljepris på 500 til 600 kroner og en diskonteringsrente på 7,0 prosent blir nåverdien i dag 40 til 68 milliarder kroner.

– Det overrasker jo ingen av feltet er lønnsomt hvis man bare ser fra nå og fremover, og det er åpenbart at man må hente opp det som er der, sier Søviknes.

Lavere avkastning enn andre felt

Selv om Goliat-feltet ifølge de nye beregningene ser ut til å gi penger i statskassen, er avkastningen lavere enn det som vanligvis legges til grunn på norsk sokkel.

Departementet har kommet frem til at feltet gjennom hele livssyklusen får en internrente på mellom 0,9 og 5,9 prosent, avhengig av hvilke forutsetninger man legger til grunn.

Dette er under nivået på 7,0 prosent som staten vanligvis legger til grunn for å beregne om et felt er «lønnsomt nok».

Oljedepartementet har også brukt analyseselskapet Wood Mackenzies analysemodell GEM for å se hvordan bildet ville sett ut i 2009. Den tilsier at feltet har en forventet internrente på faktiske investeringer på 5,4 prosent før skatt og 5,5 prosent etter skatt.

Hvis man bruker dagens tilgjengelig kunnskap, men skrur klokken tilbake til 2009, ville nåverdien da prosjektet ble godkjent, vært +6,2 og +3,3 milliarder før og etter skatt.

Men skrur man oljeprisforutsetningen ned fra 500 til 400 kroner per fat faller nåverdien i 2009 til -7,4 og 0 kroner før og etter skatt.

Flere eksperter har gjort beregninger for nåverdien av Goliat-feltet, og overfor E24 uttalte sjefanalytiker for norsk sokkel i Rystad Energy, Espen Erlingsen, at de regner at feltet vil trenge en oljepris på 75 dollar fatet for å få en positiv nåverdi.

Saken fortsetter under annonsen.

Professor Knut Einar Rosendahl ved Handelshøyskolen NMBU har også gjort beregninger som tilsier at feltet har en negativ nåverdi på 12 milliarder kroner, ifølge Teknisk Ukeblad. Disse beregningene legger imidlertid til grunn et krav om en internrente på henholdsvis 7,5 og 7,0 prosent.

Vet ikke fasit før feltet er stengt ned

Tallene viser at feltet altså er mindre lønnsomt enn en rekke andre felt, og ikke lønnsomt med «de vanlige» avkastningskravene. Feltet gir likevel avkastning og går ikke med tap, selv om avkastningen kan nærme seg null.

– Hadde jeg fått 5,9 prosent avkastning på sparekontoen min hadde jeg vært strålende fornøyd, sier Søviknes, og peker på at Oljefondet heller ikke er i nærheten av å levere en slik avkastning over tid.

Selv om feltet ikke er lønnsomt hvis man har et avkastningskrav på 7,0 prosent, så mener Søviknes at de har vært konservative i hvilke forutsetninger som er lagt til grunn:

– Når jeg sier at vi har regnet konservativt mener jeg at vi ikke har inkludert gassen som finnes i Goliat, vi har ikke regnet med noen videre kostnadseffektivisering i driften eller hos operatøren og vi har ikke regnet inn noen tilleggsressurser (nye funn, journ.anm.) ut over dem som ligger helt i kjernen av feltet, forklarer Søviknes.

– Men jeg vil understreke det jeg har sagt før at alle slike beregninger legger en der forutsetninger til grunn, og det nøyaktige tallet for lønnsomheten vil ingen kunne regne seg frem til før feltet er nedstengt og slutt, sier Søviknes videre.

Tror Goliat ville blitt godkjent i dag

På spørsmål fra E24 om Goliat-feltet hadde blitt godkjent i en søknad i dag svarer Søviknes:

– Sannsynligvis, men det er jo mange usikkerhetsfaktorer og vi hadde sikkert tatt noen ekstra runder i prosessen. Det kunne også vært at man hadde valgt en annen utbyggingsløsning i dag enn det som ble gjort den gangen, sier Søviknes, og peker på de omfattende effektiviseringsprosessene som har pågått i oljenæringen siden oljebremsen slo inn i 2014.

– Men poenget er at selv med overskridelsen og forsinkelsen så blir det altså en positiv avkastning i dette prosjektet for selskapet og for samfunnet, fortsetter han.

Flere kritikere argumenterer for at Norge må gjennomgå oljeskattesystemet etter hvert som de fleste store funnene på norsk sokkel allerede er gjort og oljeselskapene får en vanskeligere jobb med å hente ut oljen.

Olje- og energiministeren avviser imidlertid at vi må endre det norske oljeskattesystemet:

– Selskapene er opptatt av å få avkastning på investeringene sine og vi skal følge opp prosjektene, men det er ikke slik at vi har behov for å endre systemet. Det er laget slik at det som er lønnsomt for selskapene også er lønnsomt for samfunnet. Jeg mener systemet fungerer godt, sier Søviknes.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå