Oljefondet må kvitte seg med «kullaksjer» verd 67,2 milliarder

Oljefondet må ut av langt flere «kullaksjer» enn først lagt til grunn, når Stortinget i dag vedtar å skjerpe fondets miljøkrav. Dette ifølge en fersk rapport.

<p><b>SKAL UT:</b> Stortinget har samlet seg om kriterier som sier at selskaper som har 30 prosent av virksomheten sin i handel med forurensende kull skal ut av Oljefondet. Dette vil bli vedtatt i dag.</p>

SKAL UT: Stortinget har samlet seg om kriterier som sier at selskaper som har 30 prosent av virksomheten sin i handel med forurensende kull skal ut av Oljefondet. Dette vil bli vedtatt i dag.

Hvor mange kroner har oljefondet i selskaper som har over 30 prosent av inntektene sine fra handel med kull?

Det er spørsmålet, etter finanskomiteen på Stortinget nylig fikk samtlige partier til å gå med at oljefondet skal selge seg ut av kullselskaper.

Finansdepartementet anslo i forrige uke konsekvensene av lovendringen, som formelt vedtas i dag fredag, til å gjelde mellom 50 og 75 selskaper – med en aksjeverdi mellom 35 og 40 milliarder.

Men E24 har fått tilgang til en fersk rapport fra den tyske miljø-tenketanken Urgewald, laget i samarbeid med Greenpeace og Framtiden i våre hender.

Den viser at ryddesjauen i oljefondet kan bli langt mer omfattende. 

Ifølge den nye rapporten må oljefondet, eller Statens pensjonsfond utland som det formelt heter, selge seg ut av 122 selskaper til en verdi av 67,2 milliarder kroner for å tilfredsstille politikernes nye krav.

Altså vel en dobling både når det gjelder selskaper og milliarder.

Se Stortingets melding om den historiske enigheten her

<p>Leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad.<br/></p>

Leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad.

– Overraskende

– Tallet og verdien understreker hvor viktig beslutningen Stortinget gjør i dag er for klimakampen, sier leder i Framtiden i våre hender, Arild Hermstad, til E24. 

Truls Gulowsen i Greenpeace finner det overraskende at Norges Bank og finansdepartementet tilsynelatende ikke vet nøyaktig hvilke selskaper som har mye eller lite kull.

– Dette øker argumentet for at man bør ha kriteriebasert tilnærming til selskapene man skal investere i, sier han til E24.

Det vekker oppsikt over hele verden at verdens største pensjonsfond, som teller rundt 6.900 milliarder kroner, anser kull for å være så miljøskadelig at investeringer i «kullaksjer» er uakseptabelt.

– Vi tror det vil ha en god effekt på andre institusjonelle investorer, som sitter med en stor del av børsverdien. Mange er opptatt av etikk, sier Hermstad.

I utlandet fremstår det imidlertid paradoksalt at oljepengene til Norge ikke skal investeres i fossil energi.

(saken fortsetter under bildet.)

<p><b>UT AV KULL:</b> Fredag vedtar Stortinget at oljefondet må ut av selskaper som har mer enn 30 prosent av virksomheten eller investeringene i kull. Denne faksimilen viser hvordan enigheten i finanskomiteen ble presentert på vårt parlaments egne hjememsider.<br/></p>

UT AV KULL: Fredag vedtar Stortinget at oljefondet må ut av selskaper som har mer enn 30 prosent av virksomheten eller investeringene i kull. Denne faksimilen viser hvordan enigheten i finanskomiteen ble presentert på vårt parlaments egne hjememsider.

– Vårt standardsvar til det er at dobbeltmoral er bedre enn ingen moral. Det holder en stund, men ikke så lenge, sier Gulowsen. 

Flere kan bli solgt ut

Selskaper hvor mer enn 30 prosent av virksomheten eller inntektene er basert på kull, får ikke lenger ha oljefondet som aksjonær, ifølge det Stortinget har blitt enige om.

– Det er en stor styrke at Stortinget står samlet om dette, fordi det gjør dette tydelig og forsterkende, uttalte saksordfører Torstein Tvedt Solberg (Ap) i finanskomiteen til E24 da beslutningen ble kunngjort.

Er andelen lavere, spiller det ingen rolle hvor mange tonn kull selskapet totalt sett produserer. 30-prosentregelen ble satt av partiene for å skille klinten fra hveten.

Selskaper som er over 30-prosentgrensen anses å ha for mye kapital investert i kullselskaper til selskapene er omstillingsdyktige, mens det er håp for selskapene under grensen.

– Dette er en kamp mot klokken, hvor man må få fortgang i arbeidet. Det viktigste er at man begynner å handle raskt, sier Hermstad, som ikke er fornøyd med tidsplanen for nedsalget.

– Det tar nok et halvt år før det kommer noe, så mener jeg at man bør gå ut med navn på selskapene fortløpende som man identifiserer disse. Nå er det over 120 selskaper som er lokalisert, så er det naturlig å begynne med gruveselskaper, energiselskaper og til slutt selskapene i grenseland.

<p>Leder for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen.</p>

Leder for Greenpeace Norge, Truls Gulowsen.

Fredag 5. juni skal Stortinget formelt vedta lovendringen, seks måneder før FNs klimatoppmøte i Paris.

1. januar 2016 er oljefondet pålagt å implementere retningslinjene i porteføljen.

– Vi håper arbeidet vi har gjort med rapporten vil være til god hjelp, slik at Norges Bank kan foreta et enda raskere nedsalg, sier Gulowsen.

– Den neste viktige jobben er å sørge for at Norges Bank vet hvilke selskaper i gruve- og gassektoren pengene i oljefondet ikke kan flyttes til.

Milliardinvesteringer utelatt

Sammen med en rekke andre kullkjemper, fanges ikke verdens største kulleksportør Glencore av retningslinjene.

Det gjelder også Anglo American og BHP Billiton. Bare i de tre selskapene har oljefondet verdier samlet for 27 milliarder kroner. Selskapene produserte 364 millioner tonn kull i fjor, og når det forbrennes slippes det ut en CO2-mengde som er 16 ganger så høy som Norges utslippsmål.

– Likevel blir ikke utslippsverstingene luket ut av fondet. Et av 30-prosentgrensen svakheter er at disse selskapene får forbli i fondet fordi bare 20 prosent av inntjeningen kommer fra kull, mener Gulowsen i Greenpeace. 

– De tre selskapene står for nesten en tredjedel av verdensproduksjonen av kull. Hvis vi selger oss ut av kullselskaper, uten å selge oss ut av de store, sender det et underlig signal. De er kullselskaper, uansett hvor mye kobber og jern selskapene tar ut, sier han.

Selskaper som omdanner kull til kjemikalier blir heller ikke ekskludert. Dermed får selskaper som Adani Ports og Special Economic Zone mest antagelig bli i pensjonsfondets portefølje enda selskapene har kullanlegg nær Great Barrier Reef i Australia.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå