– Vi går med overskudd nå, men vi vil jo vokse mer

Det lille oljeselskapet Okea har kjøpt seg produksjon fra Shell og har nå milliardinntekter. Men selskapet med Erik Haugane og Ola Borten Moe i spissen vil vokse mer.


<p>Konsernsjef i oljeselskapet Okea, Erik Haugane, avbildet på Oljeindustripolitisk seminar i Sandefjord. Arkiv.</p>

Konsernsjef i oljeselskapet Okea, Erik Haugane, avbildet på Oljeindustripolitisk seminar i Sandefjord. Arkiv.

– Dette er en nisje som vi mener er oversett i Norge fordi vi har hatt en tradisjon for store oljefelt, sier konsernsjef Erik Haugane i oljeselskapet Okea.

Han snakker om selskapets strategi om å satse på felt og funn med under 100 millioner fat i reserver. Til sammenligning inneholder det nye Johan Castberg-feltet i Barentshavet om lag 500 millioner fat, mens Johan Sverdrup-feltet inneholder et sted mellom 2.100 og 3.100 millioner.

Fredag varslet selskapet formelt intensjonen om å bli børsnotert, selv om selskapet har indikert dette en stund. I børsmeldingen varslet selskapet at de ønsker å bli notert på hovedlisten, samt hente 100 millioner dollar i frisk kapital.

– Er det fortsatt norsk sokkel og felt under 100 millioner fat som er mest interessant for dere?

– Det er mest interessant på en 5 til 10 års sikt. Vi skal klare å få ned kostnadene og jobbe effektivt slik at ressursene kan hentes opp lønnsomhet, både for oss og det norske samfunnet, sier Haugane.

– Andre verdensdeler, som i Asia, er jo 100 millioner fat et kjempefelt, fortsetter han.

Haugane har tidligere vært sjef i oljeselskapet Det norske (nå Aker BP) og er en kjent skikkelse i den norske oljenæringen. En annen kjent skikkelse på Okea-teamet er selskapets kommersielle direktør, Ola Borten Moe, som i tillegg til å være en sentral politiker i Senterpartiet også har vært olje- og energiminister.

Vil hente penger

Selskapet planlegger å hente om lag 100 millioner dollar i en emisjon som skal gjennomføres samtidig med børsnoteringen. Hvor mange nye aksjer som skal trykkes opp og prisingen på dem er ikke klar ennå.

Dermed er det fortsatt ikke klart hva Okea vil bli verdsatt til eller hvor stor eierandel av selskapet som vil bli tilbudt markedet.

– Men det er ikke en ubetydelig del, sier Haugane om andelen nye aksjer.

Okea hadde ved utgangen av mars 2,5 milliarder i obligasjonsgjeld, men pengene fra emisjonen skal ikke brukes til å nedbetale gjeld:

– De er tenkt til å øke vår lånekapasitet. Vi har inntekter på fire milliarder kroner i året, og vel så det med dagens oljepris, sier Haugane, med referanse til vekstplanene.

Han peker på at pengene også skal gå til å dekke en del kostnader, blant annet et par avgrensningsbrønner som skal bores i år.

– Og vi har funn som ligger nært Draugenfeltet, som vi jobber med utbyggingsplanene for. Jeg er rimelig trygg på at minst en av brønnene vi skal bore vil verifisere mer olje rundt Draugen, og det vil vi raskest mulig få koblet på i 2020, sier Okea-sjefen og fortsetter:

– Alle disse prosjektene er ikke fullfinansiert nå, så det er det emisjonspengene skal bidra.

– Bangchak er som Aker er for Aker BP

Den største aksjonærene i Okea per i dag er thailandske Bangchak, som kom inn på eiersiden ved å spytte inn nesten en milliard kroner i kapital i Okea i fjor høst.

Styreleder i Okea, og konsernsjef i Bangchak, Chaiwat Kovavisarach sier at de er svært fornøyd med at Okea nå skal på børs og at de ser frem til å støtte den videre veksten:

– Ledelsen har på rekordtid vokst selskapet til å bli en anselig uavhengig aktør på norsk sokkel, og med dagens portefølje og flerfoldige vekstmuligheter er tidspunktet for en børsnotering riktig, sier han i en uttalelse.

I børsmeldingen fra Okea gjør man det samtidig klart at Bangchak, andre storaksjonærer og grunnleggerne kan komme til å redusere eierskapet sitt i Okea, avhengig av etterspørselen etter aksjen og prisingen.

Okea-sjef Erik Haugane sier at han tror det er viktig for selskapet å komme på børs nå som de har blitt et større selskap, blant annet for å få tilgang til flere investorer som kan bidra med kapital.

– Det er begrenset hvor mye mer vi kan få fra eksiterende eiere, så vi må også ha andre. Men jeg vil si at det vi legger opp til gir en veldig bra kombinasjon av institusjonelle, private og en industriell eier som Bangchak. De er for oss som Aker er for Aker BP, sier han.

– Vi holder oss trygt over 20.000 fat

En av de første store satsingene til Okea var å få orden på Yme-feltet, som endte i en total fadese under oljeselskapet Talisman. Plattformen var av så dårlig kvalitet at den måtte fjernes før den i det hele tatt kom i produksjon. Nå har Repsol (som kjøpte Talisman) tatt over som operatør. Okea ville egentlig bli det, men fordi selskapet var så ferskt var myndighetene skeptiske til det. Okea er imidlertid med som partner.

I fjor tok Okea et nytt og stort steg. Da annonserte de avtalen til 4,5 milliarder kroner med Shell om å kjøpe deres andel på 44,56 prosent i Draugen, og andelen på 12 prosent i Gjøa. Gjennom å sikre seg Shells operatørskap på Draugen og partnerandelen på Neptune-opererte Gjøa har Okea sørget for at de har en jevn strøm med inntekter inn til selskapet.

– Hvor stor produksjon må dere opp i for å bli store nok mener dere?

– Vi har en nettoproduksjon på 20.000 fat per dag nå, og de neste fem årene holder vi oss trygt over 20.000. Vi går med overskudd nå og klarer oss godt, men vi planlegger jo for mer vekst, sier Haugane.

Selskapet slapp den 7. mai resultatene for første kvartal. De viste en vekst i inntektene fra 2 til 748 millioner kroner mot samme periode i fjor, takket være Shell-oppkjøpet. Brutto driftsresultat (EBITDA) gikk fra -13 til 413 millioner, mens resultat etter skatt økte fra 0 til 3 millioner.

Etter at kostnader var dekket bidro driften i første kvartal med 494 millioner kroner inn i kassen til Okea, mens 266 millioner gikk ut til investeringer.

Okea-sjefen forklarer at oljefelt krever store investeringer bare for å opprettholde produksjonen sin, hvis ikke vil den bare falle.

– Draugen vil ha en jevn produksjon, men både Yme- og Gjøa-feltene vil ha falt mye i produksjon om fem år. Jeg tror ikke det er noe problem å doble produksjonen vår over en femårsperiode, men det vil kreve investeringer, sier Haugane.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå