Oljeprisen opp 25 dollar fatet på ett år: Disse rammes av oljesmell

Forbrukere, flyselskaper og fremvoksende økonomier er blant dem som merker smellen etter en økning i oljeprisen på 25 dollar fatet det siste året.


<p><b>DYRE DRÅPER:</b> Nasjoner, selskaper og forbrukere begynner å merke effekten av høyere oljepriser. Her fylles tanken på en rikshaw-taxi i Colombo på Sri Lanka, hvor prisene økte med 130 prosent da subsidiene ble fjernet i mai, etter press fra det internasjonale pengefondet IMF. Mange land har kuttet i drivstoffsubsidiene, og det gjør at den høye oljeprisen nå merkes enda sterkere enn før.</p>

DYRE DRÅPER: Nasjoner, selskaper og forbrukere begynner å merke effekten av høyere oljepriser. Her fylles tanken på en rikshaw-taxi i Colombo på Sri Lanka, hvor prisene økte med 130 prosent da subsidiene ble fjernet i mai, etter press fra det internasjonale pengefondet IMF. Mange land har kuttet i drivstoffsubsidiene, og det gjør at den høye oljeprisen nå merkes enda sterkere enn før.

Hoppet i oljeprisen kombinert med en sterk dollar begynner å bite fra seg, både i Norge og i resten av verden:

  • Dyrere olje fordyrer transport, som igjen kan fordyre mat og andre varer
  • Dyrere drivstoff smerter forbrukere i fremvoksende økonomier som Brasil, India og Sør-Afrika, men også industriland som USA, Storbritannia og Norge
  • Flyselskaper som Norwegian velter økte drivstoffkostnader over på kundene

– Fly, buss og andre transporttjenester vil merke det. Jordbruk også, sier Nordea Markets-analytiker Thina Saltvedt til E24.

Hun sier at alle oljeintensive industrier vil merke oppgangen i oljeprisen, enten positivt eller negativt.

– For oljebransjen og oljeserviceindustrien vil det være positivt. Men de som er avhengig av transport, både matvarer og de fleste andre varer, vil merke økte transportkostnader, sier hun.

Oljeselskaper som Equinor, ExxonMobil og Saudi Aramco kan glede seg over oljeprishoppet fra rundt 50 dollar fatet for ett år siden til 75 dollar fatet i juni 2018, som løfter resultatene. Presset på oljeproduserende land blir også noe mindre.

– For oljeprodusenter gjør dette at de kan senke skuldrene noe etter noen år med tøffe forhold, som de store produsentene i Midtøsten, Nigeria og Brasil, sier Saltvedt.

– Men det har også negative effekter?

– Det negative er for de store importlandene, fordi det blir dyrere å importere. Og forbrukerne merker det, som når Norwegian setter opp billettprisene, sier hun.

Dobler Asias oljeregning

Ingen kan sette en nøyaktig smertegrense for oljeprisen. Noen land, selskaper og enkeltpersoner lever godt med en pris på 120 dollar fatet, der den lå en periode i 2012.

For andre skaper en oljepris på 80 eller 100 dollar fatet store utfordringer – særlig hvis den kombineres med en sterk dollar som gjør lokale energipriser enda høyere.

– Det er klart man merker det, sier Saltvedt.

Noen regioner importerer mer olje enn andre. Ifølge Reuters vil Asias oljeregning kunne doble seg fra nivået i 2015 og 2016 til over 1.000 milliarder dollar i år.

– Merkes på handelsbalansen

Oljehoppet rammer svært ulikt fra land til land. I land som India, Vietnam og Filippinene bruker folk 8-9 prosent av lønnen til drivstoff, mot 1-2 prosent i rike land som Australia og Japan, ifølge nyhetsbyrået.

– Flere land har prøvd å kvitte seg med subsidier, men det har skapt politisk furore. Når prisen begynner å stige vil det også merkes på handelsbalansen til de store importørene, sier Saltvedt.

Bloomberg peker i en artikkel på at regjeringen i Indonesia lover å beskytte befolkningen mot oljesjokk ved å øke subsidiene av energi, og det samme gjør regjeringen i Thailand og i Vietnam.

Egypt sliter derimot med å finansiere sine subsidierte drivstoffpriser etter oljeprishoppet.

Streiket for drivstoffsubsidier

Lastebileiere i Brasil streiket i ti dager fra 21. mai etter at drivstoffprisene hadde økt rundt 50 prosent på et år. Streiken rammet transporten av varer og gikk blant annet ut over verdens største kyllingmarked.

Noen av demonstrantene ba til og med militæret om å gripe inn for å få ned prisene, etter at forgjeldede Petrobras sluttet å subsidiere drivstoffprisene.

Krisen har medført at konsernsjefen i Petrobras trakk seg, men lastebilene er nå tilbake på veiene, etter at regjeringen lovet subsidierte drivstoffpriser i 60 dager.

– Økonomisk populisme skaper en følelse av rettigheter som er vanskelig å avslutte, sier Monica de Bolle ved tenketanken Peterson Institute til Wall Street Journal.

– Når du signaliserer til befolkningen at regjeringen vil ta regningen, tror befolkningen at regjeringen alltid vil ta regningen, sier hun.

Rammer Indias vekst

Også India merker oljesmellen, noe som har fått Moody’s til å nedjustere anslaget for landets vekst i 2018 med 0,2 prosentpoeng.

Dieselprisen har økt fra rundt åtte kroner fra starten av mars til rundt ni kroner literen nå, ifølge avisen Economic Times.

Det gir også høyere matpriser i landet, blant annet grunnet høyere transportkostnader og økt traktorleie for bøndene. Det løfter også kostnadene for landets telekomselskaper, som ofte bruker dieselaggregater til å drive sine mobiltårn.

(saken fortsetter under bildet)

Saken fortsetter under annonsen.

 <p><b>TOMME TANKER:</b> I slutten av mai var det ikke mer drivstoff igjen på denne bensinstasjonen i brasilianske Sao Paolo, etter ni dager med streik blant landets lastebilsjåfører som protesterer mot høye drivstoffpriser.</p>

TOMME TANKER: I slutten av mai var det ikke mer drivstoff igjen på denne bensinstasjonen i brasilianske Sao Paolo, etter ni dager med streik blant landets lastebilsjåfører som protesterer mot høye drivstoffpriser.

Dyrere bensin i industriland

Også i USA og Europa er drivstoffprisene på vei oppover.

Amerikanske husholdninger må regne med å bruke rundt 1.500 kroner mer på bensin og diesel i år enn i fjor, ifølge energiadministrasjonen EIA. Det er andre år på rad med økning i drivstoffutgiftene, etter fire års nedgang fra 2013 til 2016.

Bensinprisen i Norge har aldri vært høyere enn den var i mai, med veiledende pris på 16,67 kroner på 95 blyfri hos Circle K.

Også britene har nærmet seg sin rekordpris på 1,42 pund (15,38 kroner) literen fra 2012.

Flyselskaper belaster kundene

Flydrivstoff blir dyrere, og det rammer inntektene til flyselskapene. Bransjeorganisasjonen IATA nedjusterte denne uken sitt anslag for selskapenes resultat med 12 prosent.

Dette rammer flyselskaper verden over. American Airlines-sjef Doug Parker sa nylig at prishoppet vil bli dyrere for kundene, ifølge Wall Street Journal. Sjefen for Emirates sa denne uken at den noe uvanlige kombinasjonen av dyr olje og sterk dollar rammer dobbelt.

Det vil også nordmenn merke. Flyselskapet Norwegian sa tirsdag at det vil øke billettprisene på alle ruter.

Det filippinske flyselskapet Cebu Pacific har bedt myndighetene om å få øke billettprisene for å kompensere for økt oljepris og en svak lokal valuta, pesoen.

– Fart på det grønne skiftet

Historiske erfaringer viser at effektivisering skyter fart når oljeprisene er høye. Perioden med oljepriser på over 100 dollar fatet fra rundt 2011 til 2014 satte i gang mange slike prosesser, og Saltvedt tror dette vil fortsette.

– Du får fart på det grønne skiftet med høye oljepriser, sier hun.

– Oljeintensiteten har falt, og vi har blitt mer effektive. Det er noe av det som har skjedd etter at oljeprisen har ligget over 100 dollar fatet i flere år. For eksempel har biler og fly blitt mer effektive, sier hun.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå