– Bekymret for 2020-tallet

Funnene på norsk sokkel har blitt mindre og mindre for hvert tiår. Både oljeministeren og oljedirektøren er bekymret for aktiviteten på 2020-tallet.


<p><b>VENTER FALL:</b> Få og små funn gjør fremtiden usikker for norsk sokkel, og det bekymrer både oljebransjen, oljedirektøren og oljeministeren. Her borer Songa Enabler på Korpfjell-prospektet for Statoil under borekampanjen i 2017, hvor resultatet ble regnet som skuffende.</p>

VENTER FALL: Få og små funn gjør fremtiden usikker for norsk sokkel, og det bekymrer både oljebransjen, oljedirektøren og oljeministeren. Her borer Songa Enabler på Korpfjell-prospektet for Statoil under borekampanjen i 2017, hvor resultatet ble regnet som skuffende.

Mørke skyer samler seg i horisonten, men på kort sikt ser det lyst ut for norsk sokkel.

– På kort sikt ser det veldig lovende ut, og det er ingen tvil om at optimismen er tilbake i næringen etter disse tøffe årene, og alt tyder nå på at man har bunnet ut, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) til E24.

Samme uke som olje- og energidepartementet fyller 40 år la Oljedirektoratet frem svært optimistiske anslag.

Produksjonen på sokkelen vil øke betydelig frem til 2023, og til og med nærme seg rekordnivået fra 2004, sa direktoratet.

Les mer: Økt produksjon for fjerde år på rad: Norsk sokkel gir gass igjen

Årsaken er blant annet at gigantfeltet Johan Sverdrup i Nordsjøen kommer i produksjon, sammen med Johan Castberg-feltet i Barentshavet.

Oljedirektoratet spå også at oljebransjens investeringer vil øke i de kommende årene, men bare frem til 2020. Investeringene skal falle igjen i 2021 og 2022, med mindre det gjøres nye, store funn.

– Dette gir grunn til bekymring, sa oljedirektør Bente Nyland denne uken.

Bransjen deler bekymringene

Den samme bekymringen ble nylig uttrykt av oljebransjens fremste talsmann, direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.

Les mer: Færre store oljeprosjekter på 2020-tallet: – Det er bekymringsfullt

 <p><b>FUNNENE KRYMPER:</b> Funnene på norsk sokkel har krympet betydelig fra de første tiårene, fra et snitt på flere hundre millioner fat per felt til et snitt på rundt 50 millioner fat de siste årene, ifølge denne oversikten fra Oljedirektoratet.</p>

FUNNENE KRYMPER: Funnene på norsk sokkel har krympet betydelig fra de første tiårene, fra et snitt på flere hundre millioner fat per felt til et snitt på rundt 50 millioner fat de siste årene, ifølge denne oversikten fra Oljedirektoratet.

Nå uttrykker også olje- og energiministeren bekymring for fremtiden på sokkelen, særlig noen år inn på 20-tallet.

I fjor ble det levert inn en rekke utbyggingsplaner, men porteføljen av funn som skal bygges ut blir etter hvert slankere.

– Hvis du ser ut på midten av 2020-tallet, det er da min bekymring er til stede. Vi skulle jo gjerne hatt noen store funn også, som kan generere store, selvstendige utbygginger utpå 2020-tallet, sier Søviknes.

– Etter Johan Castberg er det for tiden ingen som blinker seg ut. Det er derfor leteaktiviteten er såpass viktig, og det er grunnlaget for at jeg har vært, ifølge noen av kritikerne, vel offensiv når det gjelder å lyse ut nye arealer, sier han.

Siden 1990 har det i de fleste årene blitt produsert betydelig mer enn det som er blitt funnet på norsk sokkel.

De viktigste unntakene er 1997 hvor det enorme gassfeltet Ormen Lange ble funnet og 2010 da oljegiganten Johan Sverdrup ble funnet.

Stadig mindre funn

Figurene som Oljedirektoratet la frem denne uken viser at norsk sokkel kan se noen lyse år i møte, men at aktiviteten og produksjonen er truet på lang sikt, særlig etter 2025.

Årsaken er at funnene som blir gjort på norsk sokkel blir mindre og mindre. I snitt er de nå på rundt 50 millioner fat oljeekvivalenter, en kraftig nedgang fra de tre første tiårene på norsk sokkel (se figur).

 <p><b>FINNER MINDRE:</b> Siden 1990 er det bare en håndfull år hvor oljebransjen har funnet mer enn den har utvunnet. Hvis ikke det gjøres nye, store funn som kan bli til selvstendige utbygginger, vil det etter hvert kunne ramme aktiviteten på norsk sokkel.</p>

FINNER MINDRE: Siden 1990 er det bare en håndfull år hvor oljebransjen har funnet mer enn den har utvunnet. Hvis ikke det gjøres nye, store funn som kan bli til selvstendige utbygginger, vil det etter hvert kunne ramme aktiviteten på norsk sokkel.

– Vi må jo innstille oss på at hvis vi ikke klarer å gjøre noen nye, store funn, så vil vi gradvis få en reduksjon i produksjonen utpå 2020-tallet, sier Søviknes.

Færre funn i 2017

I 2017 ble det gjort 11 funn på sokkelen, syv færre enn året før, ifølge Oljedirektoratet. Det største var Lundins Filicudi-funn, som inneholder opptil 100 millioner fat.

– Leteåret 2017 føyer seg inn i rekken fra de to foregående årene, med en rekke mindre funn, men ingen som vil kunne danne grunnlag for nye, selvstendige feltutbygginger, sa Bente Nyland denne uken.

I 2017 ble det påbegynt 36 letebrønner på norsk sokkel, og letekostnadene var på rundt 19 milliarder kroner, ifølge Oljedirektoratet.

Det er en betydelig nedgang fra 57 brønner i 2015, ifølge direktoratet.

– Vi må ti år tilbake i tid for å finne et år med så få letebrønner, og nedgangen er størst i Nordsjøen, sa Nyland.

Skuffet over Barentshavet-leting

Statoil og de andre selskapene på sokkelen planlegger å bore omtrent like mange letebrønner i 2018 som året før. Dette avhenger også av oljeprisen og hvilke arealer selskapene får tilgang til.

Saken fortsetter under annonsen.

– Høy leteaktivitet kreves for at de uoppdagede ressursene skal bidra til å opprettholde produksjonen i et langsiktig perspektiv fra om lag 2025, sa Nyland.

– Selvfølgelig er jeg noe skuffet over at resultatet fra fjorårets borekampanje, spesielt i Barentshavet, ga et magert resultat, sa Nyland.

Oljeprisen gjør comeback

I det siste har olje- og gassprisene steget betydelig, særlig målt i norske kroner. Oljeprisen steg denne uken til opp mot 70 dollar fatet, etter å ha vært helt nede i under 30 dollar fatet i januar 2016.

Prisøkningen løfter oljeselskapenes lønnsomhet kraftig.

Det er også gjort enorme fremskritt i prosjektene, hvor kostnadene er kuttet med 30 til 50 prosent, ifølge Oljedirektoratet. Og driftskostnadene har falt med 30 prosent siden 2013-2014.

Likevel er det ikke sikkert at lønnsomme prosjekter blir vedtatt.

– Krav til kortsiktig avkastning, kapitalbegrensninger i selskapene eller unødvendig høy risiko knyttet til prosjektgjennomføring kan likevel gjøre det krevende å få vedtatt store og små investeringsbeslutninger i utvinningstillatelsene, påpeker direktoratet.

Det er fortsatt store ressurser igjen på sokkelen. Hele 46,7 milliarder fat gjenstår å produsere, sa direktoratet i en rapport i fjor.

Les mer: Oljedirektoratet: Fortsatt olje å hente

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå