Aker BP får 13 milliarder tilbake fra staten

22 av 72 oljeselskaper bidro til statskassen i fjor. En rekke av aktørene som får refundert letekostnader har aldri betalt skatt, men staten får likevel inn enorme milliardsummer fra næringen.


<p><b>HOVEDEIER</b>: Kjell Inge Røkke eier 68 prosent av Aker ASA, som eier 40 prosent av Aker BP. Milliardæren er styreleder i selskapet. </p>

HOVEDEIER: Kjell Inge Røkke eier 68 prosent av Aker ASA, som eier 40 prosent av Aker BP. Milliardæren er styreleder i selskapet. 

Det Kjell Inge Røkke-dominerte oljeselskapet Aker BP får en skatterefusjon på 13 milliarder for 2017. Det viser oljeskattetall fra Skattedirektoratet. 

Bakgrunnen er at Aker BP i fjor kjøpte porteføljen til Hess Norge, et selskap som nå er nedlagt. Med kjøpet sikret Aker BP seg Hess' andeler i Valhall- og Hod-feltene.

Aker BP betalte 2,0 milliarder dollar og fikk med oppkjøpet et fremførbart skatteunderskudd på 1,5 milliarder dollar, forklarer pressetalsmann Ole-Johan Faret til E24.

Da Hess-kjøpet ble kjent mente flere analytikere at kjøpet virket svært attraktivt, blant annet på grunn av skattefordelen.

– Da vi kjøpte Hess gjorde vi det slik at vi kjøpte porteføljen for en halv milliard dollar og la ut for det fremførbare skatteunderskuddet. Dette er penger vi nå har fått tilbakebetalt, sier han. 

Hvis de to selskapene hadde vært en samlet enhet fra start ville Aker BP ha kunnet trekke fra underskuddene i Hess-delen fra sin ligning løpende.

Faret forteller at Aker BP i fjor betalte 1,92 milliarder kroner i skatt på oljeinntektene og at de venter at dette vil øke til 7,5 milliarder i 2018. 

– Aker BP er og vil være en betydelig bidragsyter til norsk økonomi, sier han.

Les også: (+) Kappløpet om å bli Norges største ikke-statlige oljeselskap har begynt

53 milliarder fra Equinor

22 av 72 petroleumsselskaper bidro netto til statskassen i fjor. Skatteinntektene summerte seg til 96 milliarder, nesten en dobling fra de 53,5 milliardene som kom inn i 2016 da oljeprisen nådde bunnpunktet på under 30 dollar per fat en periode.

Overlegent mest skattepenger kom inn fra Equinor. Gigantens skattbare resultat fra norsk sokkel lå på 76,3 milliarder kroner, noe som førte til en innbetaling på 53,1 milliarder skattekroner. 

Den totale økningen skyldes i hovedsak økte olje- og gasspriser, skriver Skatteetaten i en pressemelding.

Skatteinntektene er imidlertid bare én del av de totale inntektene staten får inn fra oljevirksomheten. I tillegg til skatteinntektene kommer nemlig avgiftsinntekter fra oljeselskapene, utbytter fra Equinor og inntekter fra statens egne lisensandeler på norsk sokkel, som forvaltes av Petoro.

I 2017 kom det inn totalt 168 milliarder kroner netto til staten, ifølge statsbudsjettet som ble lagt frem i oktober.

Finansdepartementet regner med at det tallet vil stige til hele 259 milliarder i 2018, i all hovedsak på grunn av høyere olje- og gasspriser.

Nedgang i leterefusjon

Summen for refusjon ved opphør av virksomhet lå på 13,9 milliarder kroner i fjor, etter krav fra åtte ulike selskaper – inkludert de 13 milliardene fra Hess' portefølje. Dette er en kraftig økning fra 6,9 milliarder kroner, som fem selskaper krevde i 2016.

Summen for refusjon av letekostnader pekte dog i motsatt retning.

– Det mest interessante i år er forholdet mellom disse tallene og utgiftene som går til oljeselskaper som legger ned, sier Anne Jortveit, nestleder i Norsk klimastiftelse. 

I 2016 fikk 37 selskaper refundert letekostnader for til sammen 7,7 milliarder. Det ble mer enn halvert i 2017 da 28 selskaper fikk i alt 3,3 milliarder kroner.

Skatteetaten skriver i pressemeldingen at det er en kombinasjon av redusert aktivitet og kostnadsfall på norsk sokkel som forklarer nedgangen i leterefusjonen. 

Det letes mindre og det legges ned mer, oppsummerer Jortveit. 

I en e-post skriver kommunikasjonsrådgiver Anders Hademan i Skatteetaten at de ikke kan opplyse hvilke selskaper som har fått hvilken type refusjon, da det kun er skattelisten som sådan som er offentlig.

Selv om leteaktiviteten gikk ned i 2017, er utviklingen en annen nå. Ifølge en prognose fra Oljedirektoratet venter de mellom 40 og 50 letebrønner i 2018, mot 36 i 2016 og 2017.

Siden prognosen ble lagt frem i juli har enkelte brønner blitt skjøvet til 2019 av logistikkmessige årsaker som riggtilgang.

Har bidratt til å få inn flere aktører

Ordningen med leterefusjon ble innført fra og med 2005, med det mål om gjøre det mer attraktivt for mindre og nye selskaper på norsk sokkel.

Saken fortsetter under annonsen.

Ordningen gjør at selskaper som ikke er i skatteposisjon kan velge å få refundert 78 prosent av letekostnadene det påfølgende året, eller trekke det fra på skatten i fremtiden.

Leterefusjonsordningen er et av en rekke tiltak som ble innført på 2000-tallet som har bidratt til at antallet aktører på norsk sokkel har økt betydelig.

Leterefusjonen fungerer som et slags lån for selskaper som senere begynner å tjene penger på oljen. «Lånet» tilbakebetales i form av høyere skatt i fremtiden, fordi man da har sagt fra seg muligheten til å trekke fra disse utgiftene på skatten i fremtiden.

Les også: (+) Helge Lund: Hvem er egentlig «Mr. Oil»?

I Norge har oljeselskapene en skattesats på 78 prosent, bestående av ordinær selskapsskatt på 24 prosent og en særskatt på 54 prosent på inntekten fra sokkelvirksomhet (for 2018 er satsene for oljenæringen henholdsvis 23 og 55 prosent).

Bedrifter på land får også trukket fra utgifter, men da etter selskapsskattesatsen de betaler. De får imidlertid ingen refusjon, men hvis en bedrift som har fradrag blir solgt, kan kjøperen i all hovedsak benytte disse selv, slik Aker BP i prinsippet gjør med Hess.

Ifølge Grønn skattekommisjon er «nåverdien av leterefusjon og fremtidig skattefradrag den samme», slik at ordningen ikke innebærer noen form for subsidie. Kommisjonen mente imidlertid at den såkalte friinntekten og kortere avskrivningstiden i oljeskattesystemet bør fjernes.

I tillegg til leterefusjonen har man altså opphørsordningen, som også har som formål å ta ned risikoen for nye aktører. Hvis selskapet legger ned sin virksomhet på norsk sokkel, kan det kreve å få utbetalt skatteverdien av udekket underskudd og ubenyttet friinntekt knyttet til virksomheten. 

Mener behovet ikke er like stort

Ifølge en oversikt fra tankesmien Norsk klimastiftelse er BG Norge, i perioden som eget selskap før sammenslåingen med Shell, det selskapet som har mottatt mest i refunderte letekostnader, uten å noen gang komme i posisjon til å betale skatt.

Fra 2005 til 2016 mottok selskapet 8,8 milliarder for letekostnader, mens staten ikke fikk én krone i skatt i samme periode.

Tullow Oil, Suncor Energy og Maersk Oil er andre oljeselskaper som har mottatt milliardsummer i leterefusjon uten å ha betalt inn skatt ett år.

– Leterefusjon var et veldig godt virkemiddel da det var liten aktivitet på sokkelen, men behovet er ikke like stort lenger. Man kan spørre seg om pengene ville blitt bedre investert gjennom oljefondet, sier nestleder Anne Jortveit i Norsk klimastiftelse.

– Ingen subsidier

Argumentet om at leterefusjonsordningen ikke trengs, har møtt motstand både i og utenfor oljenæringen.

– For å forvalte olje- og gassressursene best mulig er det viktig at mange oljeselskaper konkurrerer om de beste løsningene for å finne olje og gass (...) Nettopp for å få mange ulike selskaper til å prøve forskjellige letemodeller, har et bredt flertall i Stortinget ønsket å gi små og nye selskaper de samme vilkårene som de store og veletablerte, skrev administrerende direktør Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen i bransjeforeningen i et innlegg tidligere i år.

Der illustrerer han for hvorfor bransjen og mange eksperter avviser at den subsidieres i Norge. Lundin Norway-sjef og styreleder i bransjeforeningen, Kristin Færøvik har også argumentert for leterefusjonsordningen, og illustrert effekten:

– Hverken Edvard Grieg eller Johan Sverdrup, som ble funnet senere, ville vært funnet uten leterefusjonsordningen. Ordningen er viktig for stimulering av leteaktiviteten og etableringen av nye selskap. Uten leteaktivitet og et mangfold av aktører bygger vi ned norsk sokkel, sa hun til Stavanger Aftenblad i fjor.

Den argumentasjonen har fått støtte av professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen:

– Leterefusjon skaper likebehandling av nye og etablerte selskaper på sokkelen og har ført til etablering av nye selskaper som har gjort betydelige funn. Leterefusjon reduserer kapitalbehovet og dermed noe av konkurranseulempen for nye selskaper og bidrar til økt aktivitet på sokkelen og mange og svært lønnsomme funn, sa han til avisen, i forbindelse med omtalen av en analyse Osmundsen har gjort av nettopp leterefusjonsordningen.

– Her er ingen subsidier, selskapene får bare fradragene tidligere. Leteinvesteringene må holdes opp mot funnene og inntektene de genererer, sa professoren videre.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå