Statoil tar økt leterisiko i håp om norske storfunn

Mangel på store funn på norsk sokkel får Statoil til å tenke nytt. I år skal oljegiganten teste ut nye ideer med økt geologisk risiko, i håp om større funn.


<p><b>NYE LETEBRØNNER:</b> Dette er riggen West Hercules, som skal bore for Statoil i Barentshavet i år. Selskapets leteprogram på norsk sokkel i år er på 25 til 30 brønner, og det blir mest leting i Nordsjøen og Norskehavet. Statoil vil også teste noen nye ideer, i håp om å gjøre nye, store funn.</p>

NYE LETEBRØNNER: Dette er riggen West Hercules, som skal bore for Statoil i Barentshavet i år. Selskapets leteprogram på norsk sokkel i år er på 25 til 30 brønner, og det blir mest leting i Nordsjøen og Norskehavet. Statoil vil også teste noen nye ideer, i håp om å gjøre nye, store funn.

Statoils letesjef på norsk og britisk sokkel, Jez Averty, gjør seg nå klar til å begynne å bore selskapets første egenopererte brønner på norsk sokkel for 2018.

I den forbindelse avslører han flere detaljer om Statoils norske leteprogram, som blir på 25 til 30 brønner, hvorav drøye to tredjedeler vil være operert av Statoil selv.

I tillegg har letesjefen noen nye ideer.

I år skal Statoil forsøke seg på noen brønner hvor det er økt leterisiko, i håp om å gjøre nye og store funn og åpne opp nye muligheter i lignende områder andre steder på sokkelen.

Det er nødvendig hvis selskapet skal opprettholde aktivitet og produksjon utover 2020-tallet. Det er ikke veldig mange store utbygginger som venter etter at store prosjekter som Johan Sverdrup og Johan Castberg er ferdig utbygget.

– Vi ser at industrien har slitt med å finne store volumer de siste årene, ikke bare Statoil, men industrien generelt. Folk begynner å snakke om hva som kommer til å skje etter de nåværende store utbyggingene. Dette må vi svare på. Vi må tenke og jobbe annerledes, sier Averty til E24.

– Så i tillegg til de typiske letemålene vi har testet de siste årene har vi bestemt oss for å ta økt geologisk risiko for å prøve å påvise nye ideer, legger han til.

 <p><b>LETER VIDERE:</b> Jez Averty, letesjef for norsk og britisk sokkel i Statoil</p>

LETER VIDERE: Jez Averty, letesjef for norsk og britisk sokkel i Statoil

Nordsjøen og Norskehavet

Noen av målene for disse «nye ideene» er letebrønnen Pabow i lisens 870 i Nordsjøen, og letebrønnen JDS Gunvald i Norskehavet, mellom feltene Draugen og Njord. I tillegg er det store strukturer i Barentshavet, i brønner som Gjøkåsen ved Fedinski-høyden nær Russlands grense.

– Når du påviser en ny idé har du muligheter til å påvise større volumer i prospektet selv, men du genererer også oppfølgingsmuligheter, sier Averty.

Averty sier at hvis industrien og Statoil bare tester de samme ideene igjen og igjen, så vil man trolig kunne fortsette å gjøre mange funn. Men funnene blir mindre og mindre.

– Dette er en veldig bevisst handling fra oss som støtter opp under strategiendringen hvor sokkelen skal være ett av fire bein Statoil skal stå på, sier han.

– Det krever at vi i tillegg til verdifulle infrastrukturnære letemuligheter også prøver å påvise nye ideer som åpner opp muligheter for større volumer, oppfølgingsmuligheter, og kanskje nye, selvstendige utbygginger. Det klarer vi ikke hvis vi bare kjører på med de samme tingene om igjen og om igjen, legger han til.

Les mer: Slik skal Statoil bruke 12 milliarder letekroner

Tester med nye øyne

For at man skal finne olje eller gass må flere geologiske faktorer være på plass, ifølge Oljedirektoratet:

  • en kildebergart med organisk materiale som ved temperatur og trykk er omdannet til olje og gass
  • en migrasjonsvei for hydrokarbonene fra kildebergart til reservoarbergart
  • en porøs bergart hvor hydrokarbonene kan oppbevares (reservoarbergart)
  • en tett bergart som omgir reservoarbergarten, slik at hydrokarbonene holder seg der og ikke lekker ut

Disse komponentene kan settes sammen på forskjellige måter, og nå vil Statoil teste ut nye ideer om slike sammensetninger, sier Averty.

– Nesten alle funn på sokkelen er satt sammen av 15 til 20 eksisterende ideer, det vil si måten de geologiske komponentene er satt sammen på, sier han.

– Vi setter disse komponentene sammen på en ny måte, som ikke er blitt testet på sokkelen før og som vi ikke vet om fungerer. Men fungerer det, så har vi åpnet opp nye muligheter, sier han.

Partnere har gjort funn

Så langt i år har Statoil bare vært med på partneropererte brønner, og partnerne har allerede gjort tre funn i Norskehavet fra to brønner, inkludert Balderbrå som Wintershall opererer, og Hades og Iris som er operert av OMV.

Statoil er en av de største eierne i disse funnene, med 40 prosent i Balderbrå-lisens 894 og 30 prosent i lisens 644 B hvor Hades og Iris ble funnet.

Selskapet vil starte årets egenopererte letevirksomhet med brønnen Lille Prinsen i Nordsjøen, nordøst for Ivar Aasen-feltet og nordvest for Johan Sverdrup.

– I motsetning til i 2017 er vi like begeistret over brønnene vi skal bore i Nordsjøen og Norskehavet som i Barentshavet. Så dette er en mye mer balansert portefølje, sier Averty.

– 60 prosent av brønnene kommer til å være i Nordsjøen, 30 prosent i Norskehavet og ti prosent i Barentshavet, legger han til.

Stor verdi nær infrastruktur

Letesjefen på norsk og britisk sokkel sier at Statoil for noen år siden sikret seg mange hundre tusen kvadratkilometer seismiske data, og at det begynner å se gevinster av den investeringen. I tillegg har selskapet satset tungt på å sikre seg arealer i forhåndsdefinerte områder de siste årene.

– Vi har bygget opp en portefølje i Nordsjøen som er spennende, sier han.

Selskapet leter ikke bare etter funn med store volumer. Statoil er like interessert i mindre volumer som er billige å bygge ut fordi de ligger nær eksisterende plattformer, påpeker han.

– Et mindre funn nær eksisterende infrastruktur kan være like verdifullt for oss som en veldig stor struktur som vi sliter med å bygge ut et annet sted. Når vi snakker om potensial tenker vi i stadig større grad på verdi enn på selve volumene i seg selv, sier Averty.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå