– En ny fase for oljebransjen

På 2020-tallet blir det trolig færre store oljeutbygginger i Norge, og gigantselskapene er lunkne. Det kan gi muligheter for mindre oljeselskaper.


<p><b>NY FASE:</b> Det er planlagt få store utbygginger utover 2020-tallet. Sokkelen er inne i en ny fase hvor de små og mellomstore selskapene og prosjektene kan få en viktigere rolle, tror Okea-sjef Erik Haugane. Dette er det 24.000 tonn tunge plattformdekket til Statoils Aasta Hansteen-plattform, som i høst kom til Westcon Yards i Ølensvåg med spesialskipet Dockwise White Merlin.</p>

NY FASE: Det er planlagt få store utbygginger utover 2020-tallet. Sokkelen er inne i en ny fase hvor de små og mellomstore selskapene og prosjektene kan få en viktigere rolle, tror Okea-sjef Erik Haugane. Dette er det 24.000 tonn tunge plattformdekket til Statoils Aasta Hansteen-plattform, som i høst kom til Westcon Yards i Ølensvåg med spesialskipet Dockwise White Merlin.

Norge må innstille seg på at norsk sokkel er inne i en ny fase, mener en av nykommerne på norsk sokkel, oljeselskapet Okea.

– Vi må slå oss til ro med at dette ikke lenger er lekegrinden for Exxon, Shell og BP, sier Erik Haugane, konsernsjef i Okea, til E24.

Aktørbildet på norsk sokkel er i endring, og feltene som skal bygges ut er mindre enn før. Det gir muligheter for mindre selskaper som Okea, mener han.

– Vi kommer nå i en ny fase hvor vi ser mindre feltutbygginger, og da må også nye aktører komme inn i bildet, sier han.

I år har oljebransjen i Norge levert inn hele ti utbyggingsplaner. De største av disse er prosjekter som Johan Castberg-feltet, utvidelsen av Snorre-feltet og fase to av Johan Sverdrup-feltet, som betyr mye for aktiviteten i leverandørindustrien.

Men det kommer få prosjekter av den størrelsen utpå 2020-tallet, advarer oljebransjen. Det ser mørkt ut for nye utbygginger på størrelse med for eksempel Johan Castberg på 550 millioner fat.

– De må finnes, sa administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass til E24 tidligere i desember.

Les mer: Færre store oljeprosjekter på 2020-tallet: – Det er bekymringsfullt

En ny fase

Den 19. desember var Okea med på å levere sin første utbyggingsplan, en nyutbygging av Yme-feltet i Nordsjøen. Prosjektet drives av Repsol som operatør, og de andre partnerne er polske Lotos og kuwaitiske Kufpec.

De store selskapene har vist mindre interesse for norsk sokkel de siste årene. Noe av grunnen til det er trolig at funnene er mindre enn før.

Det behøver ikke være noen krise for norsk sokkel, ifølge Okea.

– De største selskapene på norsk sokkel vil være Statoil, Aker BP og den type selskaper. Så vil det være stort mangfold innen leteselskap, og så trenger vi et mellomsjikt av mellomstore utbyggingsselskaper som oss, sier Haugane.

 <p><b>NYE YME:</b> Olje- og energiminister Terje Søviknes fikk overlevert en endret utbyggingsplan for Yme-feltet den 19. desember 2017. På bildet ses blant andre Erik Haugane fra Okea, Vidar Nedrebø fra Repsol og Tomas Garcia Blanco fra Repsol.</p>

NYE YME: Olje- og energiminister Terje Søviknes fikk overlevert en endret utbyggingsplan for Yme-feltet den 19. desember 2017. På bildet ses blant andre Erik Haugane fra Okea, Vidar Nedrebø fra Repsol og Tomas Garcia Blanco fra Repsol.

Flere aktører på sokkelen

De siste årene har aktørbildet på sokkelen endret seg fra relativt få og store selskaper til også å inkludere mange mindre selskaper.

I år 2000 var det færre enn 30 selskaper på sokkelen, mens det i 2015 var over 50 selskaper, ifølge Oljedirektoratet.

Feltene som bygges ut har i snitt blitt mindre de siste årene, og det har blitt langt flere felt på sokkelen selv om produksjonen går ned.

Felt under 100 millioner fat på norsk sokkel utgjør en veldig liten andel av feltene sammenlignet med det man ser i Storbritannia og Mexicogolfen, påpeker Haugane. Han mener dette vil endre seg.

– Hvis du ser 20 til 30 år frem i tid vil mye større andel av produksjonen komme fra den typen felt. Men det betinger at vi har aktører som jobber med leverandørindustrien, sånn som Okea gjør, som operatør for slike småutbygginger, sier han.

– Hvis de bare blir liggende i porteføljen til de store, så blir de nedprioritert. Ikke fordi de ikke kunne gjort det og teknisk ikke er dyktige, men det går på at de er så store at de har andre, mer lønnsomme ting å engasjere seg i, legger han til.

 <p><b>FINNER LITE:</b> De fleste årene etter 1990 har produksjonen overgått ressursene som er funnet på norsk sokkel, ifølge Oljedirektoratet. Funnårene for store felt som Ormen Lange og Johan Sverdrup slår kraftig ut på søylene.</p>

FINNER LITE: De fleste årene etter 1990 har produksjonen overgått ressursene som er funnet på norsk sokkel, ifølge Oljedirektoratet. Funnårene for store felt som Ormen Lange og Johan Sverdrup slår kraftig ut på søylene.

Store endringer på sokkelen

Norsk sokkel har vært i endring lenge. Da produksjonen på sokkelen lå på topp rundt år 2000 var det rundt 35 felt på sokkelen, men ved utgangen av 2016 var det 80 produserende felt på sokkelen.

Det er levert en rekke utbyggingsplaner i 2017. De største av disse er Johan Castberg, et felt til 49 milliarder kroner med rundt 550 millioner fat i reserver.

– I fjor fikk vi fem utbyggingsplaner, i år får vi ti, og for 2018 er det beste estimatet vi kan gi foreløpig at vi vil ligge en plass mellom fem og ti, sier olje- og energiminister Terje Søviknes til E24.

– Men disse vil være litt mindre enn Johan Castberg og Snorre Expansion?

– Det jo ikke noen nye Castberg'er, sier han.

Men selv om mange fremtidige prosjekter vil være mindre, kan de være svært verdifulle, både for selskapene som bygger dem ut og for staten som får store skatteinntekter fra dem som driver dem.

Les mer: Oljedirektoratet: Fortsatt olje å hente

Saken fortsetter under annonsen.

Også Søviknes ser at sokkelen er i endring, og at mindre selskaper  og prosjekter kan bli viktigere.

– Den utviklingen kommer, vi er allerede inne i den, sier Søviknes.

– Det som er viktig er som Haugane sier at for å utnytte disse litt mindre funnene og ressursene i modne områder som han peker på, så er nok en miks av aktører og kanskje spesielt de mellomstore selskapene vel så egnet som de store selskapene som har et helt annet fokus, sier Søviknes.

– Er det uunngåelig med en forvitring i produksjonen fra midten av 2020-tallet?

– Ja, hvis vi ikke gjør nye funn så vil det være en nedgang i produksjonen. Samtidig har det historisk alltid vært fallende kurver noen år frem, og så har ny teknologi, økt oljeutvinning fra feltene og nye funn til at man får andre kurver, sier Søviknes.

– Vi må bare jobbe knallhardt videre, legger han til.

Fall i produksjonen

Norges produksjon av olje og gass falt fra 1,66 milliarder fat oljeekvivalenter i toppåret 2004 til 1,46 milliarder fat oljeekvivalenter i 2016.

Det var særlig på grunn av en økning i gassproduksjonen, som motvirket et betydelig fall i produksjonen av råolje – fra 1,14 milliarder fat på toppen i 2000 til 591,3 millioner fat i 2016.

Uten store funn på sokkelen vil det bli en ny situasjon for den norske olje- og gassbransjen rundt midten av neste tiår, tror Søviknes.

– Det kan bli utfordrende. Det har bransjen selv påpekt, og det har vi fra myndighetene påpekt, sier Søviknes.

– For norsk leverandørindustri, og spesielt de store aktørene, med verftene våre, så vil man ha en utfordring hvis vi ikke klarer å gjøre nye funn utpå 2020-tallet, sier han.

Da må norske aktører delta i den internasjonale konkurransen, eller fokusere mer på subseautbygginger som knyttes til eksisterende infrastruktur, som Søviknes tror det vil komme mange av.

– Men det er disse store, uavhengige prosjektene som vi gjerne skulle hatt grunnlag for å si at vi vil få utpå 2020-tallet Men da må det altså gjøres nye funn, sier han.

Les mer: Norske utbygginger tåler mye lavere oljepris

Den store overraskelsen

Siden 1990 har det vært langt mellom de virkelig store funnene på norsk sokkel. Men det kan fortsatt gjøres store funn.

Ved inngangen til dette tiåret trodde mange oljefolk at gigantenes tid var forbi, men funnet av storfeltet Johan Sverdrup i 2010 gjorde spådommene til skamme.

Sverdrup inneholder reserver på opptil tre milliarder fat, og kan måle seg med aldrende storheter som Ekofisk, Statfjord, Oseberg, Åsgard og Gullfaks.

Utbyggingen har gitt viktige bidrag til å opprettholde aktivitet i norsk leverandørnæring i en vanskelig tid med svakere oljepriser, lavere aktivitet og omfattende nedbemanninger.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå