For 13 år siden ville dagens oljepris vært ansett som høy

Så hvorfor er det krise nå? Ekspertene peker på oljebransjens manglende kostnadskontroll - tidligere oljeminister Ola Borten Moe sier han angrer.


<p>– Jeg tok opp dette i tiden som statsråd. Men er det noe jeg i ettertid angrer på, så er det at det ikke ble adressert enda tyngre og grundigere enn det ble gjort, sier Ola Borten Moe om kostnadsnivået i norsk oljebransje.</p>

– Jeg tok opp dette i tiden som statsråd. Men er det noe jeg i ettertid angrer på, så er det at det ikke ble adressert enda tyngre og grundigere enn det ble gjort, sier Ola Borten Moe om kostnadsnivået i norsk oljebransje.

Etter et langvarig oljeprisfall siden sommeren 2014, ligger nå prisen for et fat olje på rundt 28 dollar.

Prisstupet har allerede fått store konsekvenser for oljeselskapene, og spesielt for leverandørindustrien. Totalt regner man med at 28.000 oljejobber er blitt borte i Norge de siste to årene.

Men for 13 år siden, da prisene var på samme nivå som nå, var det ingen panikk å spore. Den gang ble oljepriser på 28 dollar fatet omtalt som høye.

Så hva har egentlig skjedd?

Ekspertene - inkludert en tidligere oljeminister - er ikke i tvil. Med høye priser i årevis ble kostnadskontroll noe oljebransjen ikke trengte å forholde seg til.

Derfor kommer det nå som et sjokk at man ikke tjener like gode penger.

Advarte

I 2011 advarte daværende olje- og energiminister Ola Borten Moe mot at et økende kostnadsnivå kunne kvele oljebransjen. Nå sier han at angrer han på at han ikke gikk hardere til verks.

– Jeg tok opp dette i tiden som statsråd. Men er det noe jeg i ettertid angrer på, så er det at det ikke ble adressert enda tyngre og grundigere enn det ble gjort, sier Borten Moe til E24.

– Lot man kostnadene løpe løpsk i perioden med høy oljepris?

– Selv om vi visste at kostnadsnivået var kjempehøyt, så er det begrenset hvor sterkt det var mulig å adressere det når man likevel genererte enorme inntekter til det norske samfunn og var veldig konkurransedyktige internasjonalt.

Megakutt

Tirsdag kom det beste eksempelet til nå på at oljebransjen de siste årene har operert med utgifter som er langt høyere enn det de nødvendigvis behøvde å være.

Da ble det kjent at Statoil nå har klart å kutte investeringsrammen for utbyggingen av Johan Castberg-feltet i Barentshavet med vanvittige 40-50 milliarder kroner.

Der de før anslo at kostnadene ville være på 100 milliarder, har de nå altså halvvert summen.

Da Statoil-sjef Eldar Sætre slapp nyheten i Sandefjord tirsdag, fikk han umiddelbar applaus.

Kommer som et sjokk

NUPI-forsker og BI-professor Ole Gunnar Austvik forteller at vedvarende høye priser påvirker både tilbud og etterspørsel. Produsentene øker produksjonen ved å utvinne olje som ellers ikke ville blitt produsert. Samtidig fremmes fornybar energi som et alternativ, fordi den relativt sett blir billigere.

BI-professor og NUPI-forsker Ole Gunnar Austvik. Pressebilde
BI-professor og NUPI-forsker Ole Gunnar Austvik. Pressebilde

– Dette tar tid. Det kan ta flere år fra man får nye ideer til det får utslag i markedene. Det er ikke rolige og pene overganger. Det kommer litt som et sjokk, fordi det tar så lang tid mellom prisendringene og effekten av dem, sier Austvik.

Les også: 900 kan bli kuttet i Aker Solutions

Dyrere i drift

Han er ikke overrasket over oljeprisfallet, og viser til at det alltid har vært vanlig med store svingninger i prisnivået.

– Har selskapene vært for dårlige til å kontrollere kostnadene i perioden med veldig høy oljepris?

– Helt klart. Det er også en effekt at du tjener så mye at du ikke tenker på kostnadene. Det er en menneskelig mekanisme når det er press om å ekspandere og du har råd til å betale for flere folk. Da fyker kostnadene opp. Deretter senkes kostnadene gjennom en krise. Det som skjer nå er en hjelp til å senke kostnadene, men det burde vært unødvendig, sier Austvik.

– Får konsekvenser når prisen faller

Han forteller at dette har skjedd i hele verden, og ikke bare i Norge.

Oljeanalytiker Karl Fredrik Skorge Hansen i Norwegian Oil Trading peker også på det økte kostnadsnivået som hovedgrunnen til at dagens prisnivå skaper krisestemning.

– Det har vært betydelige investeringer siden den gang og dertil økte kostnader, som gjør at man anser dagens nivå for å være lavt, sier Hansen til E24.

Han viser til at oljesykluser har en tendens til å fremme nyinvesteringer og tiltrekke seg ressurser når prisen er høy, men at dette får konsekvenser når prisen faller.

Slik har oljeprisen falt

 <p>Prisen på Nordsjøolje har falt og falt og falt siden sommeren 2014. Den er nå nede i 28 dollar per fat.</p>

Prisen på Nordsjøolje har falt og falt og falt siden sommeren 2014. Den er nå nede i 28 dollar per fat.

I gal retning

Ola Borten Moe viser til at alle kostnadsindikatorene utviklet seg i gal retning, som for eksempel hvor mange arbeidstimer det kreves for å lage én meter brønn. Tall fra Oljedirektoratet viser at kostnads- og investeringsutgiftene i allerede eksisterende felt økte fra 67 milliarder kroner i året i 2003 til 141 milliarder kroner i 2013.

– Jeg tror årsaken er vedvarende høy oljepris og ekstrem lønnsomhet, selv med høyt kostnadsnivå. Man kan forsvare seg selv litt med at man på tross av utviklingen har klart å beholde internasjonal konkurransekraft. Det er ikke et særnorsk bilde, men noe som har skjedd over hele verden, sier Borten Moe.

Men situasjonen rammer likevel Norge hardt. Oversikten under viser beregnet lønnsomhet for ennå ikke utbygde oljefelt på norsk sokkel. Som man ser, medfører dagens oljepris at ingen av de planlagte feltene er beregnet å være lønnsomme.

Rammer mindre prosjekter

Professor Austvik mener konsekvensene av vedvarende lave priser vil være at de mest marginale prosjektene, som ofte er små, skvises.

Men stordriftsfordelene i de store prosjektene, som for eksempel Johan Sverdrup-feltet som nå er underveis, vil gjøre dem fortsatt lønnsomme, mener han.

– Effekten på produksjonen er tilnærmet lik null. Da er vi tilbake til der vi var før oljeprisoppgangen, da vi bare bygget ut store oljefelt. Det er de store feltene som betyr noe i den store sammenhengen, men for næringene som driver de små prosjektene er dette dramatisk, sier BI-professoren.

Slik forklares oljeprisfallet med emojis:

Skjermes av oljefondet

Austvik tror det vil ta lang tid før prisene tar seg opp, men tar forbehold om at ingen kan si noe om dette med sikkerhet.

Professoren tror prisen vil ligge et sted mellom 20 og 40 dollar de nærmeste årene, og tror prisen mest sannsynlig vil ligge på 30-tallet. Han trekker frem det norske oljefondet som en styrke i periodene med lavere priser.

– Bakgrunnen for oljefondet er delvis vissheten om at høye priser varer i perioder og ikke er stabile. Oljefondet er fylt opp i perioden med høye priser, derfor kommer vi mye bedre ut av det enn vi ellers ville gjort. Fondet har vært veldig bra for å skjerme oss mot nedturen, sier Austvik.

Tror på innhenting

Borten Moe, som nå er medgründer i det nystartede oljeselskapet Okea, tror næringen vil klare å hente seg inn igjen.

– Industrien vil klare seg som en ordinær industri, ikke som en bransje med ekstrem lønnsomhet, og må tenke mer som andre bedrifter. Man må bli dyktigere på kost-nytte og effektivitet, sier han.

– Du er selv i ferd med å etablere deg i bransjen. Hvordan skal dere klare å holde kostnadene nede?

– Det er mye lettere å etablere ny struktur og kultur i et lavkostregime enn å transformere eksisterende kostbar struktur inn i annen virkelighet. Vi bygger opp innenfor den virkeligheten som nå eksisterer. Det tror jeg nok er lettere for oss enn for andre, sier Borten Moe.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå