Nå tømmes verdens oljefond

Flere av verdens oljeland har det siste året brent store deler av sine oljeformuer for å få budsjettene til å gå opp. Og enda flere står i fare, mener ekspertene.


<p><b>IKKE SOM DE ANDRE:</b> Norge er mindre preget av svingningene i oljeprisen enn de andre oljelandene, men vi opplever ringvirkningene, mener ekspertene.</p>

IKKE SOM DE ANDRE: Norge er mindre preget av svingningene i oljeprisen enn de andre oljelandene, men vi opplever ringvirkningene, mener ekspertene.

Oljeprisfallet er blitt et godt brukt ord i medier og statsbudsjetter over hele verden det siste året. Da oljeprisen begynte å falle sommeren 2014 begynte også underskuddet på flere av oljelandenes statsbudsjetter å vokse.

For mange av dem har dette betydd tapping fra statlige pensjonsfond som er bygget opp med utgangspunkt i inntektene fra petroleumssektoren - såkalte oljefond.

I september i fjor ble det klart at Russland står i fare for å måtte bruke opp begge sine to oljefond i løpet av de neste to årene, ifølge Bloomberg. Da var fondene på 144,5 milliarder dollar, eller 1.274,4 milliarder kroner, og landet hadde verdens syvende største oppsparte oljeformue. 

I nabolandet Kasakhstan ligger myndighetene an til å ha tømt landets oljefond på 568,17 milliarder kroner i løpet av de neste ti årene dersom oljeprisen holder seg på dagens nivå, skriver Financial Times.

Hodet over vann

BI-professor og NUPI-forsker Ole Gunnar Austvik mener disse to landene, og særlig Russland, er eksempler på stater som vil måtte gjennomføre store kutt i de offentlige budsjettene i løpet av de neste årene for å holde hodet over vann.

– Hvor raskt oljelandene vil tømme fondene sine varierer voldsomt. På en side har du Norge som trolig ikke vil havne i den situasjonen, så har vi landene rundt gulfen og Saudi-Arabia som har noe bedre tid før de må gjennomføre store kutt, og til slutt er det land som Russland og Venezuela, som står dårligst stilt, sier Austvik.

– Årsaken er at disse landene i stedet for å spare, har brukt oljepenger løpende, og dermed får de et inntektsnivå som er svært preget av oljeprisen. Norge er eneste landet jeg vet om som ikke bruker oljepenger løpende i statsbudsjettet, sier Austvik.

Slutter å spare

Det kan det imidlertid bli slutt på allerede i år: den lave oljeprisen legger også press på den norske statskassen. Og går det som regjeringen tror, kan 2015 ha vært det siste året der vi klarte å spare.

Alt ligger derfor an til at Siv Jensen - ifølge regjeringens prognoser - blir den første finansministeren som må trekke penger ut av Oljefondet i stedet for å sette penger inn. Kraftige kutt på utgiftspostene til staten kan imidlertid endre på dette.

Tvunget av kaos

I romjulen ble det også klart at verdens største oljeeksportør Saudi-Arabia har måttet ta ut mye penger av sitt oljefond for å dekke et underskudd i statsbudsjettet på 855 milliarder kroner.

 <p><b>SER LAV PRIS:</b> BI-professor og NUPI-forsker Ole Gunnar Austvik.<br/></p>

SER LAV PRIS: BI-professor og NUPI-forsker Ole Gunnar Austvik.

Austvik tror Saudi-Arabia kommer til å gjennomføre kraftige kutt de neste årene for å sikre at fondet ikke blir helt tømt.

Austvik påpeker også at det er en risiko for at land som sliter med politisk uro, vil bli tvunget til å brenne gjennom oljefondene raskere.

– Styresettet i de ulike oljelandene vil i stor grad avgjøre hvor raskt de bruker opp pengene. I land med mye kaos vil en heller bruke oljepenger så lenge en kan enn å foreta kutt og kanskje stå overfor opprør, sier BI-professoren til E24.

Han mener Venezuela står dårligst stilt i denne sammenhengen.

I fjor var landets oljefond på 7,08 milliarder kroner, altså tusen ganger så lite som det norske.

Tror Saudi-Arabia blir presset

Austvik får støtte av forsker og professor II Indra Øverland ved Universitetet i Nordland.

– Her er det et paradoks, for en skulle tro at i demokratiske land har myndighetene mer press på seg fra folket for å sikre velstanden om de vil bli gjenvalgt. Men en ser at det ikke er slik, fordi myndighetene gjennom å være folkevalgt har en politisk legitimitet som gjør at man godtar deres avgjørelser.

– I land hvor myndighetene ikke har denne legitimiteten, er det et større press på å sikre økonomisk vekst for å kunne opprettholde den politiske kontrollen. Saudi-Arabia og Kina er eksempler på slike land, sier Øverland som også forsker ved NUPI.

Både Øverland og Austvik er enige om at vi de kommende årene trolig vil se at flere land tømmer oljefondene for å dekke store underskudd i statsbudsjettene.

Kan kutte infrastrukturen

I kjølvannet av underskuddet på statsbudsjettet annonserte Saudi-Arabia at de var villige til å kutte ned på de storstilte infrastruktur- og byggeprosjektene de har satt i gang de siste årene.

Austvik peker på at flere av landene som nå tapper oljefondet kan kutte slike prosjekter før de gjennomfører velferdskutt.

– Særlig landene rundt gulfen har hatt en noe uansvarlig pengebruk de siste årene, og bygget store palasser fremfor å spare, og mesteparten av dette arbeidet har vært importert arbeidskraft. Dette er enkle ting å kutte, sier professoren.

Han legger til at fordi mesteparten av arbeiderne som jobber på disse prosjektene er fra fattige land i regionen, vil heller ikke oljelandenes arbeidsledighetsrate stige fordi arbeiderne rette og slett bare drar hjem.

– Det er mye oljelandene kan kutte før det går utover velferden til folket. I Russland kan en for eksempel kutte i forsvarsbudsjettet, men jeg tror det er muligheter for at Putin vil prioritere opprustning fremfor velferd, sier Austvik.

Annerledeslandet

– Hvorfor er det slik at Norge ikke vil ende opp med å tømme oljefondet slik som de andre oljelandene?

– Her i Norge har dette vært langt mindre dramatisk fordi staten ikke bruker oljeinntekter direkte i statsbudsjettet. Pengene settes inn i Statens pensjonsfond, og kun rentene fra fondet tas inn i statsbudsjettet. Dermed er ikke statens forbruk påvirket av de kortsiktige svingningene i oljeprisen, sier Øverland.

Både han og Austvik peker på at fordi den norske stat kun bruker rentene av fondet vil det, til tross for lav oljepris og lavere oljeinntekter, ta svært lang tid før oljefondet begynner å krympe.

Austvik peker også på at oljefondet vokser mye på bakgrunn av ulike investeringer og ikke kun på statens oljeinntekter.

I statsbudsjettet for 2016 kommer det frem at regjeringen venter at overføringene til Statens pensjonsfond, som består av Statens pensjonsfond innland og Oljefondet, vil falle med 32,9 prosent i 2016. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten vil være 204,1 milliarder kroner.

I beregningene til grunn for dette antar Finansdepartementet en gjennomsnittlig oljepris på 440 kroner per fat, eller 49 dollar per fat med dagens kurs.

Fredag 8. januar stengte imidlertid handelen med Nordsjøolje på fattige 33,31 dollar per fat. Hele uken som gikk, var preget av de sjokklave oljeprisene.

Oljepris på 20 dollar

Fallet kommer på toppen av en nedgang som har vart siden sommeren 2014. Siden toppnivåene da, har oljeprisen falt 71 prosent.

– Jeg tror det er store muligheter for at vi i løpet av de neste ukene eller månedene vil få en oljepris ned mot 20 dollar per fat, men dette er ikke holdbart, sier Austvik.

Han peker på at markedet ikke vil tillate en langvarig oljepris ned mot 20 dollar per fat, men tror også det er svært lenge til vi kommer opp på regjeringens anslag.

– Tidligere har jeg sagt at det eneste som vil heve oljeprisen er krig i viktige oljeproduserende områder. Det mener jeg fortsatt, og i uken som gikk så vi at det har blusset opp konflikt mellom Saudi-Arabia og Iran, sier Austvik.

– Dette er betydelige oljeproduserende områder, og dersom krig skulle bryte ut vil prisene presses opp. Når det er sagt er markedet vant til at det ofte er konflikter i disse områdene uten at det blir krig av det, så jeg tror ikke markedet vil reagere før Saudi-Arabia og Iran faktisk begynner å bombe hverandres oljeinstallasjoner.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå