Oljeministeren avviser at Equinor er for stort

Den ferske oljeministeren skal nå overlevere en utredning om konkurransebildet på norsk sokkel til Stortinget. Han mener Equinor ikke er for stort og at oljepolitikken fra 2000-tallet nå har gitt det mangfoldet som man ønsket.



<p>OLJEMINISTER: Kjell-Børge Freiberg (Frp) i et intervju med E24 på sitt kontor.</p>

OLJEMINISTER: Kjell-Børge Freiberg (Frp) i et intervju med E24 på sitt kontor.

– Dette er min første PUD (utbyggingssøknad på sokkelen, journ.anm.) og det er utrolig gøy å få være med å påvirke en slik prosess. Hadde dette vært et prosjekt på fastlandet hadde det vært enorme overskrifter i avisene, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg til E24.

Han snakker om utbyggingen av Nova-feltet til om lag 10 milliarder kroner som operatøren Wintershall står i spissen for. Nova var den første utbyggingssøknaden som ble levert fra oljenæringen til norske myndigheter i 2018.

I oljebransjen er Nova-utbyggingen som et mindre eller mellomstort prosjekt å regne, men det er altså snakk om milliardinvesteringer som ifølge departementet vil gi rundt 10 milliarder kroner i overskudd før skatt.

Les børskommentar: (+) Er det skattefuten eller Aker BP-aksjonærene som kan glede seg mest over oljehoppet?

Freiberg illustrerer poenget sitt med å fortelle om tiden som ordfører i Hadsel kommune i Nordland, der det ble en kjempenyhet at man fikk et lokalsykehus til en milliard kroner etter mange års diskusjoner.

– Denne søknaden viser også at vi har et bra mangfold med aktører på sokkelen, sier statsråden og viser til veksten fra åtte operatører i 2009 til 14 i dag.

Skal svare Stortinget

E24 treffer den nye olje- og energiministeren, både fordi Nova nå er godkjent og fordi han i forbindelse med statsbudsjettet skal overlevere et svar til Stortinget. I juni i fjor vedtok Stortinget nemlig å be regjeringen «utrede konkurransesituasjonen på norsk sokkel og fremtidsutsiktene for norsk leverandørindustri».

Man ville blant annet få svar på det mange kritikere har hevdet gjennom årene: At Equinor (da Statoil) har vært for store og mektige på norsk sokkel.

Det var KrF som ivret for forslaget, og de fikk hele næringskomiteen med seg på at konkurransesituasjonen og aktørbildet skulle utredes. KrF fikk imidlertid ikke flertall for var at det skulle settes ned et offentlig utvalg.

– Dette er en viktig sak for leverandørindustrien i Norge og vi tar nå tak i problemstillingene som har vært reist mange ganger siden fusjonen mellom Statoil og Hydro, sa Line Henriette Hjemdal i KrF, som var partiets daværende næringspolitiske talskvinne.

Mener ikke Equinor er for stort

Det var i oktober 2007 at oljedivisjonen i Hydro ble slått sammen med Statoil til StatoilHydro. I etterkant byttet selskapet tilbake til Statoil-navnet før det i år byttet navn igjen til Equinor.

– Dere konkluderer med at Equinor altså ikke er for store på norsk sokkel. Hva er begrunnelsen for den konklusjonen?

– Vi vil svare Stortinget på en god måte i henhold til anmodningsvedtaket. Equinor er et stort og viktig selskap i det mangfoldet på sokkelen som jeg beskriver, sier Freiberg og fortsetter:

– Jeg ser ingen motsetningsforhold mellom å ha et bredt aktørbildet som vi nå har og at man har et stort og aktivt Equinor som bidrar til utviklingen med all den erfaringen og kunnskapen de besitter.

– Er du enig eller uenig i de som påstår at Equinor har misbrukt markedsmakten sin opp gjennom årene?

– Jeg konstaterer at vi har et godt mangfold av aktører på sokkelen, og Nova-feltet til Wintershall er et godt eksempel på at det nå er mange dyktige aktører på sokkelen. Det er kjempeviktig for utviklingen, sier Freiberg.

  <p>Grafen viser hvordan antallet operatører på norsk sokkel har økt de siste årene.</p>

Grafen viser hvordan antallet operatører på norsk sokkel har økt de siste årene.

Politikken fra 2000-tallet slår inn nå

De siste årene har det skjedd et ganske betydelig skifte i aktørbildet på norsk sokkel. Equinor er der fortsatt, men aktører som Aker BP, Lundin og en rekke europeiske energiselskaper har kommet til.

Blant de «nye» aktørene som nå kommer, er det sammenslåtte DEA-Wintershall og Vår Energi. Sistnevnte er en sammenslåing av Eni Norges virksomhet og HitecVision-eide Point Resources.

Samtidig har noen større aktører enten trukket seg ut (som ExxonMobil som solgte virksomheten til Point Resources) eller aktører som har trukket seg noe tilbake, som Shell som har solgt unna noen eiendeler, og BP som solgte virksomheten sin inn i det fusjonerte Aker BP.

At det er en del private equity-aktører som nå kommer inn på sokkelen bekymrer ikke departementet, og de peker på at organisasjonene også har blitt med på kjøpet når for eksempel Exxon solgte seg ut til HitecVision.

– Har aktørbildet endret seg så mye de siste årene at Equinors dominans ikke lenger er en utfordring, slik mange har pekt på tidligere?

– Det har jo vært store endringer siden TFO-ordningen (den årlige lisenstildelingen i modne områder, journ.anm.) og leterefusjonsordningen ble innført på 2000-tallet, og i årene etter har vi fått en rask økning i antall aktører og en betydelig økning i antallet operatører, sier Freiberg.

– Vi er opptatt av å ha et mangfold av aktører, men vi trenger jo selskaper som både kan og vil satse på sokkelen, sier ekspedisjonssjef Lars Erik Aamot, som leder olje- og gassavdelingen i departementet.

Han peker på at vi nå ser effekten av endringene som ble innført på 2000-tallet:

– Mange av feltene som Equinor er operatør for, kommer fra tidligere tildelinger under det gamle lisensregimet. Equinor vil jo også være operatør eller sentral når tilhørende lisenser skal bygges ut, noe som er naturlig, men ser vi på lisensene som tildeles nå, er aktørbildet langt mer variert, sier Aamot.

Saken fortsetter under annonsen.

– Er selskaper som Lundin, Aker BP, Vår Energi og DEA/Wintershall store nok til at de får skala og muskler nok til å være uavhengige aktører som kan balansere Equinor, eller bør de bli enda større?

– Dette er jo ikke små selskap og de har fått sine godkjenninger og tildelinger fordi de er kvalifiserte. Det viktige for oss er at vi har denne konkurransen på sokkelen, sier Freiberg.

– Det var jo nettopp denne typen selskap vi ønsket når vi la om rammeverket på 2000-tallet, og selskaper med rundt 200.000 fat produksjon per dag er betydelig i størrelse, supplerer Aamot.

Venter på nye utbyggingssøknader

For at norsk sokkel skal fortsette å være attraktiv fremover, mener oljeministeren det er én ting som gjelder: Tilgang til nytt areal.

Samtidig er departementet svært fornøyd med at Equinor lanserte en tydelig strategi om at det fortsatt skal satses tungt på norsk sokkel fremover, til tross for at det foreløpig begynner å bli mangel på store nye prosjekter som skal bygges ut etter at Johan Castberg, Alta og Wisting er ferdige utover 2020-tallet.

– Hvor mange utbyggingssøknader regner dere med å motta i år?

– Det vi kan si er at vi har mottatt tre PUDer så langt, sier Freiberg og får et bekreftende nikk fra ekspedisjonssjef Lars Erik Aamot.

I fjor mottok departementet hele 10 utbyggingssøknader, og Freibergs forgjenger Terje Søviknes indikerte tidligere i år at man kunne regne med mellom 5 og 10 søknader i år, avhengig av fremdriften i de forskjellige prosjektene.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå