Oljenæringen gikk på dobbelt nederlag

Høyre og Frp fikk ikke Venstre med på å konsekvensutrede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirksomhet. En annen dårlig, og minst like viktig, nyhet for næringen, var at neste konsesjonsrunde nå skyves ut i tid.


<p><b>FIKK IKKE JA NÅ HELLER:</b> Statoil og toppsjef Eldar Sætre (t.h.) er svært opptatt av å få konsekvensutredet Lofoten, både på grunn av ressursene som trolig finnes der og fordi selskapet da kan bygge på infrastrukturen som strekker seg til Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet. Her med olje- og energiminister Terje Søviknes (t.v.) på Statoils høstkonferanse i november.</p>

FIKK IKKE JA NÅ HELLER: Statoil og toppsjef Eldar Sætre (t.h.) er svært opptatt av å få konsekvensutredet Lofoten, både på grunn av ressursene som trolig finnes der og fordi selskapet da kan bygge på infrastrukturen som strekker seg til Aasta Hansteen-feltet i Norskehavet. Her med olje- og energiminister Terje Søviknes (t.v.) på Statoils høstkonferanse i november.

OSLO/SANDEFJORD (E24): – Jeg er skuffet, men ikke overrasket. Jeg synes det er synd at et stort flertall på Stortinget ikke får gjennomslag i denne saken, sier Kristin Færøvik, administrerende direktør i Lundin Norway, om at det heller ikke nå blir konsekvensutredning for oljeaktivitet utenfor Lofoten.

Lundin-sjefens skuffelse (men manglende overraskelse) deles av en rekke oljetopper E24 har snakket med denne uken, inkludert Norsk Olje og Gass-sjef Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen og Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik:

– Det var litt som forventet. Men man må erkjenne at man ikke både kan være bekymret for oljenæringens utvikling utpå 2020-tallet samtidig som man ikke vil tildele nytt areal, sier Hersvik til E24.

En rekke topper i norsk oljenæring tok denne uken turen til Sandefjord for å delta på den årlige konferansen Oljeindustripolitisk seminar. Deltagerlisten er en regelrett «who's who» i olje- og leverandørindustrien, samt toppolitikere og diverse interessegrupper.

Både i pausene, lunsjene og middagen på konferansen var norsk oljepolitikk blant de viktigste samtaleemnene. Selv om olje- og energiminister under talen sin tirsdag kunne kline til og dele ut 75 lisenser til stor applaus, er det ikke bare lykke og harmoni i Olje-Norge om dagen.

Administrerende direktør Kristin Færøvik i Lundin Norway
Administrerende direktør Kristin Færøvik i Lundin Norway

Mens situasjonen akkurat nå ser lysere ut, med en oljepris på rundt 70 dollar, samt stigende inntekter og aktivitet, så er det noen dystre skyer på horisonten. Etter at Johan Castberg og andre fase av Johan Sverdrup-feltet kommer i produksjon i 2022, er det med unntak av Lundin Norway og OMVs to prosjekter i Barentshavet (Alta og Wisting) tynt med nye storfunn å bygge ut på norsk sokkel.

Oljeindustrien og deres talspersoner er derfor ekstremt opptatt av at man får tilgang på mer leteareal, både for å gjøre nye funn som bidrar til å sikre den fremtidige produksjonen på norsk sokkel, og for å sikre at den norske leverandørindustrien har nok oppdrag til å fortsette å blomstre.

I arbeidet med å sikre seg mer areal måtte oljeindustrien denne uken imidlertid erkjenne to sure nederlag:

  • Høyre og Frp fikk som kjent ikke Venstre med på å gå i gang med en konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Man klarte heller ikke å få en delvis start ved å delåpne området med det sørligste av de tre områdene, kalt Nordland VI (som Ap også vil konsekvensutrede i sitt kompromiss).
  • I tillegg legges den neste konsesjonsrunden (den 25.) på is inntil videre, fordi Venstre har fått gjennomslag for at revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten skal være klar før den nye runden settes i gang.

Ikke i 2019, men kanskje i 2021

Norske myndigheter deler ut lisenser til oljenæringen gjennom to ordningen. TFO-ordningen er en årlig tildeling i modne (også kalt forhåndsdefinerte) områder. Den andre er konsesjonsrundene. Det er her man åpner opp helt nytt areal for næringen.

Konsesjonsrundene skal i utgangspunktet skje i toårige løp. 24. konsesjonsrunde ble annonsert i august 2016 og etter at høringen ble gjennomført, ble blokkene utlyst i juni i fjor. Deretter hadde oljeselskapene frem til november på å sende inn søknadene sine, før tildelingen skal skje en gang før sommeren.

Egentlig skulle 25. konsesjonsrunde dermed blitt annonsert senere i år, med en utlysning i 2019. Men på grunn av at man nå må vente på en revidert forvaltningsplan, som også vil innebære en politisk dragkamp mellom olje- og miljøinteresser, vil dette trolig tidligst skje i 2021.

Kilder E24 snakket med under oljekonferansen i Sandefjord, forklarer at 25. konsesjonsrunde blir svært viktig for å få tilgang til mer areal i Barentshavet. Det pekes på at TFO-rundene kan gi tilgang til noen arealer, særlig fordi regjeringen gjentatte ganger har vist at de er villige til å utvide områdene som omfattes av TFO.

Samtidig erkjennes det at det er en del områder som er avhengig av konsesjonsrunder for å bli åpnet, fordi Barentshavet ikke er så modent (og åpnet opp) som Nordsjøen og Norskehavet.

Må bremse med en fot, men lover å gi gass med den andre

To år er ofte ikke lenge å regne i den langsiktige oljeindustrien, men når man tar med at det er ganske tomt for nye, store utbyggingsprosjekter etter 2022, og at produksjonen på norsk sokkel vil falle utover 2020-tallet uten nye felt, er utsettelsen en dårlig nyhet.

Olje- og energiminister Terje Søviknes erkjenner at forvaltningsplanen ikke vil bli klar i tide slik at 25. konsesjonsrunde kunne utlyses i 2019:

– Nei, vi bruker nok mer tid på forvaltningsplanen. Vi har ikke satt tidsløpet ennå, men det jobber vi med nå, både på det faglige og politiske planet. Jeg må få komme tilbake til når vi kan starte runden, sier Søviknes, og legger til:

– Fra mitt ståsted ville det vært vanskelig å lyse ut 25. runde i et parallelt løp der forvaltningsplanen revideres samtidig.

– Men 25. konsesjonsrunde blir nå skjøvet ut i tid?

– Det kan skje at den ikke kommer med to års mellomrom fra 24. runde ja, sier statsråden og legger til at han ikke mener utsettelsen fører til noen «krise».

Selv om Lofoten og 25. runde nå skyves ut i tid, betyr ikke det at verktøykassen til Terje Søviknes er helt tom. Han kan nemlig delvis avdempe de negative konsekvensene for næringen ved å gi mer gass andre steder – og det lover han å fortsette med.

Vi har allerede sett at både forgjengeren Tord Lien og Søviknes konsekvent har utvidet områdene som omfattes av den årlige lisensrunden TFO.

– Kan du love oljenæringen at dere gir gass på andre områder nå som Lofoten og 25. runde er utsatt?

– Ja, og vi gjør det. Det står tydelig i regjeringsplattformen at vi skal fortsette modellen med to konsesjonsordninger (den årlige TFO-runden og konsesjonsrundene, journ.anm.), at vi skal gi stabil tilgang på leteareal, at vi skal ha et stabilt skattesystem og at vi fortsatt skal satse på forskning og teknologiutvikling. Så dette ligger fast fra den forrige perioden vår.

– Hvor vi finner er mindre relevant, så lenge det gjøres

– Aktørene i oljenæringen sier til oss at de er skuffet, men ikke overrasket, over Lofoten-verningen i nye fire år. Var det ikke mulig å åpne Nordland VI engang?

– Nei, det var ikke mulig, og det var et nederlag vi og Høyre måtte ta. Jeg tror ikke det kom som en stor overraskelse for næringen, for slik har det vært i åtte rødgrønne og drøye fire blå år, sier Søviknes og fortsetter:

Saken fortsetter under annonsen.

–  Når det gjelder sjansen for å gjøre store, nye funn som kan forsvare store nye utbygginger på norsk sokkel, er det klart at det ville vært positivt om vi kunne kommet et steg videre i Lofoten, i tillegg til det som skjer i Barentshavet.

Da Aker BP mandag denne uken inviterte analytikere, investorer og presse til kapitalmarkedsdag, rett før oljekonferansen, beskrev letesjef Gro Haatvedt situasjonen på norsk sokkel slik:

– Vi må erkjenne at den enkleste oljen i Norge er funnet, så vi må være mer innovative (i letearbeidet, journ.anm.).

– Jeg mener tiden er inne nå for å åpne opp nye områder for næringen og leting. Det tar tid å drive frem et område med demokratiske prosesser, høringsrunder og godkjenning i Stortinget. Skal Norge fortsette å være konkurransedyktig og attraktivt må arbeidet fortsette, sa Haatvedt videre med referanse til Lofoten-nyheten.

– Vi må for det første drive de funnene vi har gjort fremover på en god måte, men vi må også finne mer. Hvor vi finner er mindre relevant, så lenge det gjøres nye funn, sier Kristin Færøvik i Lundin.

– Kan mindre funn som blir til satellittutbygginger være nok til å holde volumet i den norske oljenæringen oppe hvis det ikke gjøres nye store funn?

– Det industrien har gjort av funn, er ikke nok til å opprettholde aktivitet tilsvarende dagens nivå etter Johan Sverdrup og Johan Castberg, sier Færøvik.

– Får Lofoten-utsettelsen konsekvenser for næringen slik du ser det?

– For Aker BP får det ikke umiddelbart det. Vi har en god portefølje i dag og vi tror derfor vi har nok å henge fingrene i. Men man må spørre seg om norsk sokkel vil være attraktiv nok når man fortsetter å utsette dette, sier Aker BP-sjef Karl Johnny Hersvik, og understreker at selskapet vil fortsette å satse på norsk sokkel.

Får man nei i Norge, brukes pengene utenlands

Jez Averty, letesjef for norsk og britisk sokkel i Statoil
Jez Averty, letesjef for norsk og britisk sokkel i Statoil

For bransjeforeningen Norsk Olje og Gass og Statoil er man opptatt av summen av tilgjengelig leteareal.

Administrerende direktør i bransjeforeningen, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, roser regjeringen for tildelingene i TFO 2017 og lanseringen av TFO 2018, der områdene utvides.

– Men for oss var det en skuffelse at vi ikke startet konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Når de ikke gjør det blir tilgang på annet leteareal enda viktigere, sier Schjøtt-Pedersen og fortsetter:

– Arealtilgang er viktig for å sikre produksjonsnivåene på norsk sokkel, og vi ser at vi frem til 2025 vil ha en relativt stabil produksjonsutvikling, men etter det er vi avhengig av nye funn. Vi ser også i våre prognoser at investeringsnivået vil begynne å falle rundt 2021/2022 og da er vi avhengig av nye funn for å opprettholde nivået.

Han sier at han kan forstå at man vil få en ny forvaltningsplan klar før man kjører i gang en ny konsesjonsrunde, men sier at utsettelsen bekymrer han.

– TFO-rundene blir desto viktigere hvis det tar lang tid med ny konsesjonsrunder, sier Schjøtt-Pedersen.

Statoils letesjef for norsk og britisk sokkel, Jez Averty, sier at han først og fremst er glad for at man i hvert fall får bekreftet at det kommer en 25. konsesjonsrunde, noe han sier var usikkert.

– Vi vil jo helst ikke ha utsettelser for å avklare ressurspotensialet, men for oss er det ikke en stor sak og det er ingen krise. Og man kan også se på det som at det er mer fornuftig å avklare forvaltningsplanen først, sier Averty.

Statoil-toppen mener det også er viktig å huske at konsekvensene har to sider:

– Når det gjelder Statoil er det viktig å huske at vi leter og utvinner globalt. Så hvis det ikke blir åpnet i Lofoten kan vi allokere kapitalen andre steder. Så for oss som selskap er dette mindre viktig enn det er for norsk industri og nasjonen, sier Averty og fortsetter:

Man må se dette fra flere perspektiver. For nasjonen Norge er dette synd, for vi ville hatt sjansen til å utrede og avklare om man kunne lete og utvinne. Det er ikke sikkert man ville endt med et ja, men det er en viktig avklaring. Og da kunne vi igjen avklart hvor store ressurser det er der.

Han peker på at geologien tilsier at reservoarene i Lofoten-regionen er gode hvis de skulle inneholde olje og gass, og at bare en igangsetting av leting i seg selv ville skapt både sysselsetting og verdiskapning i norsk industri og i regionen, selv før man eventuelt gjorde funn.

Maria Moræus Hanssen, konsernsjef DEA
Maria Moræus Hanssen, konsernsjef DEA

Tror Lofoten kan ha blitt en symbolsak for næringen

Maria Moræus Hanssen har akkurat tatt fatt på sin nye jobb som toppsjef i det tyske oljeselskapet DEA.

– Jeg er opptatt av at næringen får tilgang til mer areal, men det kan også hende at Lofoten/Vesterålen er blitt en symbolsak også for bransjen selv, sier Moræus Hanssen til E24.

Hun poengterer at oljenæringen også må ta innover seg at de i Lofoten og Vesterålen ikke bare vil møte fiskerinæringen, men også turismen og andre faktorer som hun mener har viktige omdømmemessige effekter:

– Bransjen har jo levd godt med fiskeriindustrien, men i Lofoten mener jeg man vil møte en omdømmeutfordring på andre felt, som bransjen kanskje ikke er helt forberedt på. Jeg synes man skal være litt var for den problemstillingen. Det er vanskelig å forholde seg til politisk og det skal vi i bransjen ha respekt for, sier DEA-sjefen.

– Vi kan kjempe for våre rettigheter, men vi må akseptere at det i en politisk sammenheng ikke bare er oljeindustrien som spiller en rolle, fortsetter hun.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå