Statoil: Dette må til for å legge norske rør til Øst-Europa

Statoils sjef for handel av olje og gass åpner for å legge gassrør fra Norge til Øst-Europa, dersom Polen eller et av de andre større landene gjør som Litauen og bestiller gass fra Statoil.

<p><b>- PROBLEMSTILLINGEN ER PREKÆR:</b> Med et nytt lobbykontor i Berlin forsøker Rune Bjørnson, konserndirektør i Marketing &amp; Trading-virksomheten i Statoil, å få Tyskland og Europa til å vende tommelen ned for kull og opp for gass.<br/></p>

- PROBLEMSTILLINGEN ER PREKÆR: Med et nytt lobbykontor i Berlin forsøker Rune Bjørnson, konserndirektør i Marketing & Trading-virksomheten i Statoil, å få Tyskland og Europa til å vende tommelen ned for kull og opp for gass.

STAVANGER (E24): Når den store oljemessen i Stavanger startet denne uken hadde støvet såvidt lagt seg etter feiringen i Litauen.

Landet har nemlig akkurat inngått en avtale med Statoil om leveranser av LNG (flytende gass), noe som markerer første gangen landet får en annen leverandør enn Russland.

 
 

På Statoils store stand på oljemessen treffer E24 Rune Bjørnson, som er sjef for Statoils virksomhet som kalles Marketing & Trading.

Mens konflikten mellom Russland og Vesten har forverret seg kraftig de siste månedene på grunn av Ukraina-krisen, har debatten om Europas avhengighet av russisk gass også blusset opp igjen.

I tillegg til de øst-europeiske landene, som lenge har ønsket å frigjøre seg mer fra russisk avhengighet, så er blant andre Tyskland avhengig av russisk gass.

I lys av avtalen med Litauen spurte E24 derfor Statoils trading-sjef hvor mye gass Statoil og andre aktører kan erstatte.

- Det er ingen produsenter som i dag kan erstatte Gazproms gass, sier Bjørnson til E24.

- Vi kan ta en større andel av Litauens forbruk, men det landet utgjør bare en brøkdel av Russlands eksport til Europa, sier han videre.

Virksomheten Bjørnson leder har ansvaret for alt av salg, kjøp og leveringer Statoil gjør med sin egen olje og gass til kunder, i tillegg til den oljen og gassen de kjøper i markedet av andre produsenter på vegne av kundene.

Det er også denne avdelingen som selger oljen og gassen til den norske stat.

For lite til rørledning

LNG er dyrere enn rørgass fordi den først må omgjøres til væskeform, fraktes i spesialtanker og deretter omgjøres til gassform igjen.

I Europa er det kun fra Snøhvit-feltet i Barentshavet at man produserer LNG.

Den gassen Statoil skal levere til Litauen kan de enten levere fra Snøhvit eller gjennom først å kjøpe LNG fra andre steder, og så videreselge.

Men med en rørledning kunne Norge levert langt mer gass og hjulpet flere land i Øst-Europa og Baltikum til å bli mer energiuavhengige fra Russland.

- Kan dere levere til hele Baltikum hvis det skulle være et ønske om det?

- Vi kan levere mer LNG, men det for små volumer til at man kunne forestille seg en rørledning, sier Bjørnson og legger til at kontrakten med Litauen utgjør rundt 15 prosent av landets totalforbruk.

- Hva skal til for at man kan se for seg en rørledning fra Norge?

- Disse tre landene i seg selv vil neppe utgjøre et stort nok grunnlag. Da måtte man fått med et større land som Polen eller andre, sier Bjørnson og fortsetter:

- Men vi er ganske åpne for alle disse områdene fordi vi ser at vi har endringer i markedet, industristrukturen og kundene. Avtalen vi gjorde med Litauen er på sett og vis et resultat av dette, sier han videre.

- Vi kan levere mer, men det gjør vi på et rent kommersielt grunnlag, sier Bjørnson og legger til at det er mer å hente i LNG-markedet globalt.

- Ressursene er der

Det er mange paradokser i den europeiske energidebatten.

På den ene siden skal man innfri klimamål, mens politikerne ser på at gassforbruket går ned mens kullbruken stiger.

På den andre siden snakker man om at man vil sikre forsyningssikkerheten ved å ikke være for avhengige av russerne, samtidig som markedet er for lite attraktivt for at gassprodusenter fra andre steder i verden skal satse mer.

Må betale mer

Statoil-direktøren påpeker at man på litt lenger sikt har LNG-terminaler i Europa som har ledig kapasitet og dermed kan få inn gass fra andre markeder enn Russland.

- Så de (Europa, journ. anm.) kan konkurrere på verdensmarkedet for LNG, men det har en annen pris, sier Bjørnson, og referer til dagens gasspris på kontinentet.

- På lang sikt må man legge til rette slik at det blir interesse hos produsentene for å levere inn til Europa, for det er ikke mangel på ressurser.

Med andre ord må øst-europeerne være villige til å betale mer, dersom de skal kunne lykkes med å fri seg helt fra Russlands gassgrep.

- Hvor fleksible er dere for å øke leveransene på kort sikt hvis det skulle trengs?

- Noe mindre justeringer kan man gjøre, men vi er i utgangspunktet optimalisert for den produksjonen vi har.

- Ser man det på et europeisk perspektiv gjelder nok dette for de fleste produsenter. Ser man på den kommende vinteren så er lagerbeholdningen såpass god at man skal kunne klare å håndtere kortsiktige avbrudd.

Skal bli spissere

Statoils Marketing & Trading-virksomhet er nå midt opp i en større omstillingsprosess. Statoil slo nemlig før sommeren sammen avdelingene som styrte gass- og oljehandelen til én enhet.

Rune Bjørnson ledet tidligere handelsvirksomheten for gass, og leder nå den samlede enheten.

- Vi gjør dette får å få en enda mer slagkraftig markedsenhet, sier Bjørnson om sammenslåingen, og legger til at virksomheten hans omsatte for drøye 100 milliarder dollar i fjor, i overkant av 600 milliarder kroner.

- Den andre hensikten er å ta ut synergier, hente ut kostnadsbesparelser og gjøre det hele spissere.

Per i dag har den nye sammenslåtte enheten mellom 600 og 700 ansatte. Bjørnson forteller at de nå er midt oppe i en prosess der de ser på strukturen, størrelsen og kompetansen i organisasjonen, og han vil derfor ikke gå i detalj om hva man vurderer.

Arbeidet vil fortsette i månedene som kommer, forteller han.

I dag har Marketing & Trading kontorer i syv land og er blant annet tilstede i Connecticut utenfor New York, Brussel, London, Calgary, Stavanger og Singapore.

- Vurderer dere å endre tilstedeværelsen deres rundt i verden?

- Noen steder vokser vi mer enn andre steder, så det blir én av tingene vi skal se på, sier Bjørnson, og legger til at det er markedsforholdene som til syvende og sist dikterer mye av lokaliseringen.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå