Planene er klare og prisen er halvert: Slik blir Johan Castberg-feltet

Statoil sender tirsdag inn utbyggingsplanen for det som vil bli det andre oljefeltet i Barentshavet. I motsetning til Goliat-feltet ser Johan Castberg ut til å bli et gigantisk milliardeventyr for både oljenæringen og statskassen.


<p><b>SNUR MED VINDEN:</b> Slik vil produksjonsskipet på Johan Castberg-feltet se ut når feltet skal i produksjon mot slutten av 2022. Illustrasjonen er basert på et konsept utarbeidet i samarbeid med Aker Solutions.</p>

SNUR MED VINDEN: Slik vil produksjonsskipet på Johan Castberg-feltet se ut når feltet skal i produksjon mot slutten av 2022. Illustrasjonen er basert på et konsept utarbeidet i samarbeid med Aker Solutions.

– Dette er en stor dag. Endelig har vi lyktes med å realisere Johan Castberg-utbyggingen. Prosjektet blir sentralt i videreutviklingen av nordområdene, og vil skape betydelige verdier og ringvirkninger for Norge, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil.

Statoil overleverer tirsdag utbyggingssøknaden (Plan for utbygging og drift – PUD) for Castberg-feltet til olje- og energiminister Terje Søviknes under en seremoni på Melkøya-anlegget i Hammerfest.

Feltet blir det andre oljefeltet i Barentshavet etter Goliat og det tredje feltet samlet sett etter Goliat og gassfeltet Snøhvit.

Produksjonsskipet som skal bygges til feltet vil ligge 240 kilometer utenfor kysten av Hammerfest og skal utvinne olje og gass i over 30 år fremover. Feltet skal drives av Statoils driftsorganisasjon i Harstad, mens supply- og helikopterbasen vil ligge i Hammerfest.

De viktigste nøkkeltallene for feltet er fortsatt de samme som Statoil annonserte på kapitalmarkedsdagen sin i London i februar:

  • Et ressursestimat på 450 til 650 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter
  • Forventet produksjonsstart mot slutten av 2022
  • En balansepris (break-even) på under 35 dollar per fat (opprinnelig over 80 dollar, kuttet fra 45 til under 35 i februar)
  • En utbyggingskostnad på om lag 49 milliarder kroner (ned fra rundt 100 milliarder opprinnelig)

Det nye som kommer frem er at driftskostnadene er estimert til å ende på rundt 1,15 milliarder kroner per år.

Statoil har allerede delt ut en kontrakt på å bygge selve skroget til produksjonsskipet. Den kontrakten gikk til Sembcorp Marine i Singapore og er verdt rundt fire milliarder kroner. Kontrakten endte i Asia fordi det ikke er noen norske verft som kan bygge et så stort skrog.

 <p>Konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil, Margareth Øvrum.</p>

Konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Statoil, Margareth Øvrum.

Det er imidlertid en rekke andre kontrakter som skal tildeles, både for utstyr og installasjon av produksjonsskipet, samt en rekke subsea-installasjoner.

Oppdatering: Like etter at Statoil meldte om sine planer for Johan Castberg tirsdag, ble det kjent at Aker Solutions har fått kontrakter til fire milliarder kroner.

Statoil er operatør i Johan Castberg-lisensen (PL 532) og har et eierskap på 50 prosent. Eni og Petoro eier henholdsvis 30 og 20 prosent hver.

Se oversikten over alle utbyggingssøknadene på norsk sokkel nederst i saken!

Pengemaskin for Norge

Ifølge Statoil er Johan Castberg-feltet det største offshoreprosjektet i verden som er besluttet utbygget i år.

Konsekvensutredningen av prosjektet som ble klar i fjor anslår at feltet vil gi inntekter på 188 milliarder kroner etter at alle kostnader er trukket fra. Av dette er det estimert at 125 til 138 milliarder vil ende i statskassen.

Dette er til sammenligning milevis over de siste anslagene fra Olje- og energidepartementet om at Goliat-feltet «bare» vil bidra med 13 milliarder i skatt.

Agenda Kaupang har på oppdrag for Statoil og partnerne beregnet at feltet vil sysselsette snaue 47.000 årsverk i utbyggingen, hvorav 1.800 vil være i Nord-Norge. I driftsfasen anslås det at feltet vil sysselsette 1.700 årsverk, hvorav 500 i Nord-Norge.

Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) beskriver dette som «en merkedag» for Norge og oljenæringen:

– Det er svært gledelig å motta utbyggingsplanen for Johan Castberg. Dette er den
tredje feltutbyggingen i Barentshavet og er sentral for utviklingen av
petroleumsnæringen i nord. Johan Castberg er et stort felt. Utbyggingen vil skape
betydelig aktivitet og mange lønnsomme arbeidsplasser i næringen, både i
utbyggingsfasen og når feltet er i drift, sier Søviknes i en pressemelding.

Statoil velger ikke å gå for en fullstendig eller delvis elektrifisering, noe selskapet gjorde klart i september i fjor. Da kom det ferske beregninger på bordet om at landstrøm kunne koste fra 4 til 12 milliarder kroner ekstra.

– Det er naturlig at dette spørsmålet har blitt diskutert, men det er så dårlige tall når det gjelder elektrifisering at det ikke ville blitt noe prosjekt med det. Jeg opplever at det er et bredt flertall på Stortinget som ønsker dette prosjektet, sier Søviknes til E24.

– Kan manglende elektrifisering bli en politisk konflikt som kan påvirke fremdriften?

– Det er jo noen som ikke ønsker denne oljeaktiviteten i utgangspunktet og de vil sikkert bruke elektrifisering som et argument mot prosjektet, men jeg tror man her har modnet frem et godt og solid prosjekt som vil gi enorme ringvirkninger for leverandørindustrien, både i Nord-Norge og resten av landet, sier Søviknes til E24.

Har mer enn halvert kostnadene

Når Statoil nå overleverer utbyggingssøknaden for Johan Castberg-prosjektet skjer det etter en lang prosess preget av opp- og nedturer. Prosjektet er også ganske annerledes enn det Statoil opprinnelig så for seg på starten av 2010-tallet.

Opprinnelig anslo man at utbyggingen ville koste drøye 100 milliarder kroner og inkludere en landterminal på Veidnes. I 2013 satte til slutt daværende Statoil-sjef Helge Lund bremsene på og utsatte hele prosjektet.

Siden den gang er kostnaden halvert og landterminalen er skilt ut i et eget prosjekt.

Det var under Sandefjord-konferansen i januar 2016 at Statoil-sjef Eldar Sætre kunne fortelle at prosjektkostnaden var kuttet med 50 til 60 milliarder kroner. Det var både gjort gjennom å forenkle konseptet, effektivisere prosjekter og takket være lavere kostnader for boring og hos leverandører.

Saken fortsetter under annonsen.

Statoil har spesifisert besparelsene slik:

  • Endring av konsept: 10 mrd.
  • Lavere markedspriser: 6,9 mrd.
  • Rimeligere produksjonsskip: 6,8 mrd.
  • Rimeligere subsea-løsning: 8 mrd.
  • Boring og brønn: 10 mrd.

Konserndirektør Margareth Øvrum i Statoil legger heller ikke skjul på at mye har skjedd:

– Johan Castberg har bydd på utfordringer. Prosjektet var ikke mulig å realisere på grunn av høye investeringskostnader på over 100 milliarder kroner og kun lønnsomt med oljepriser over 80 dollar fatet, sier Øvrum og fortsetter:

– Vi har jobbet hardt sammen med leverandører og partnere, endret konsept og tenkt nye løsninger for å kunne realisere utbyggingen. I dag leverer vi en solid utbyggingsplan for et felt med halverte investeringskostnader og som vil være lønnsomt med oljepriser i underkant av 35 dollar fatet, sier Øvrum.

Olje- og energiministeren roser også oljeselskapene og de andre involverte selskapene som har jobbet med prosjektet for at de har fått det i land og kuttet kostnadene:

– Selskapene har klart å bringe fram et svært lønnsomt prosjekt og jeg er imponert over den jobben som er gjort for å finne gode løsninger og redusere kostnadene. Utbyggingen vil skape store verdier for fellesskapet, sier Søviknes, som gjentar budskapet om at det er store muligheter for oljenæringen i Norge fremover:

– Alle anslag tilsier at verdiskapingen i næringen vil være høy også fremover. Jeg har stor tro på at sektoren vil bety enda mer for den nordlige landsdelen. Regjeringen gjør hva den kan for å legge til rette for mulighetene, og så håper jeg bransjen griper sjansen.

Gjorde nytt funn i sommer

Etter at Statoil gjorde det opprinnelige funnet i Johan Castberg i 2011 har selskapet hatt to viktige letekampanjer i Barentshavet.

Den ene var i 2014 og fokuserte på områdene rundt Johan Castberg. Som E24 skrev den gangen måtte Statoil konkludere med at de hadde funnet skuffende lite olje etter å ha boret fem prospekter.

Etter tre år i tenkeboksen kom selskapet tilbake i år med en offensiv leteplan, men denne gangen lette Statoil på fem forskjellige steder i Barentshavet. 2017-kampanjen var i seg selv en skuffelse, men selskapet gjorde et funn.

Heldigvis for Statoil var på det Kayak man fant de om lag 50 millioner fatene, for Kayak ligger i nærheten av Johan Castberg. Dermed jobber nå Statoil videre med den ambisjonen om å koble Kayak opp som en satellitt til Johan Castberg-feltet om noen år.

– Johan Castberg blir det sjette prosjektet som kommer i produksjon i Nord-Norge. Feltet vil være en viktig bærebjelke i videreutviklingen av olje og gassindustrien i Nord. Det vil også bli bygget ut infrastruktur i et nytt område på norsk sokkel. Av erfaring vet vi at dette vil skape nye utbyggingsmuligheter, sier Arne Sigve Nylund konserndirektør for norsk sokkel.

I tillegg til utbyggingen av Johan Castberg jobber oljeselskapet Lundin videre med sitt funn på Alta/Gohta, som også ligger i nærheten av Johan Castberg. Dette feltet ligger et par år etter Johan Castberg i prosessen og kan komme i produksjon en gang på midten av 2020-tallet.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå