Vil løse fornybarfloken med ny algoritme

Statoil vil gjøre mer enn å bare bygge vindparker rundt i verden. Selskapet har bestilt en stor batteripakke der de skal utvikle sin egen avanserte programvare. Håpet er at datahjernen kan bli den nye stjernen i selskapets fornybarinvesteringer.


<p><b>BATTERIBUFFER:</b> Sebastian Bringsværd i Statoil presenterte denne uken Batwind, som er en batteripakke på land som skal lagre strøm fra den flytende havvindparken Hywind i Skottland.</p>

BATTERIBUFFER: Sebastian Bringsværd i Statoil presenterte denne uken Batwind, som er en batteripakke på land som skal lagre strøm fra den flytende havvindparken Hywind i Skottland.

Telenor-sjef Sigve Brekke har flere ganger pekt på at data er den nye oljen, rett og slett fordi verdiene av kraftig dataanalyse kan skape stor profitt for næringslivet fremover.

På Statoils høstkonferanse denne uken kunne det virke som oljeselskapet også har kommet til samme konklusjon. Statoils utviklingsdirektør for den flytende havvindparken Hywind i Skottland, Sebastian Bringsværd, presenterte nemlig selskapets nyeste prosjekt: Batwind.

Enkelt forklart har Statoil bestilt en industriell batteripakke på 1,3 megawattimer fra selskapet Younicos. Batteripakken skal kunne lagre en del av strømmen som produseres i vindparken som startet produksjon for få uker siden.

Men nøkkelen i prosjektet handler om hva Statoil skal gjøre med denne relativt standard batteripakken. For ved å kjøre en rekke tester og utvikle sin egen programvare vil selskapet etter hvert la systemet selv styre batteriene, altså når de skal lade, når de skal vente og når de skal sende strøm i nettet.

For Statoil handler dette også om langt mer om Hywind-vindmøllene, men hvordan de kan klare å løse mange av flokene som er knyttet til sol- og vindkraft. Lykkes de vil det kunne påvirke hvordan Statoil planlegger vindparker og solcelleanlegg i fremtiden, med langt større batteripakker enn i Batwind.

Klarer de å ikke bare levere fornybar strøm, men å levere den til riktig tid, vil det utløse store verdier, ifølge selskapet.

– Vi begynte å arbeide med dette for omtrent halvannet år siden, og Hywind ble valgt fordi det er et bra sted å teste, og ikke nødvendigvis fordi det er en flytende vindpark, sier Sebastian Bringsværd, som er utviklingssjef i Hywind og leder for Batwind til E24.

Vind og sol er ikke som vannkraften

For å forstå hva Statoil prøver å få til med det nye styringssystemet sitt må man også forstå noen av faktorene som preger et strømmarked.

Mens vi i Norge er velsignet med vannkraften, som stort sett kan skrus av og på som vi vil, er fornybar kraftproduksjon i de fleste land avhengig av det blåser vind eller at solen skinner.

Hvis man ikke klarer å lagre noe av denne strømmen, eller justere strømforbruket, vil man måtte ha en ganske betydelig reservekapasitet for å sikre strøm til enhver tid.

Men det å ha store gasskraftverk eller annen kraftproduksjon stående klar i reserve for å kunne brukes når det er overskyet eller vindstille vil koste dyrt.

Strømnettene får heller ikke noe “hjelp” av at forbrukerne også bruker strømnettet mer ujevnt enn før. Induksjonstopper, elbiler og andre nyvinninger bidrar til at husholdninger i dag og i fremtiden ofte bruker ganske stor effekt i noen perioder, selv om det totale forbruket over tid ikke nødvendigvis er noe særlig større enn før.

Alt dette fører til at det er flere faktorer som Statoil vil teste og etter hvert bygge inn i styringssystemet.

Noe av det man skal ta hensyn til og teste ut er:

  • Hvordan man skal tilpasse seg svingninger i strømprisene i markedet (strømprisene i markedet svinger hele tiden, selv om de fleste husholdninger aldri merker dette)
  • Hvordan man kan utnytte værvarsler til å enten lade batteriene eller sende mest mulig strøm ut i markedet (hvis man for eksempel blir varslet om svak eller sterk vind de neste timene)
  • Hvordan man unngår «straffegebyrer» fra nettoperatøren når man ikke klarer å levere nok strøm (strømprodusenter selger ofte en gitt mengde strøm og fornybar energi kan derfor straffes med kostnader hvis de ikke leverer nok, slik at andre i nettet må produsere mer)

Bringsværd illustrerer poenget sitt med at det for eksempel kan lønne seg å

– Når man tar hensyn til alle disse faktorene tilsammen kan det faktisk være at det lønner seg å holde litt igjen og lade opp batteriene selv når strømprisen er høy, hvis man vet at vinden er svak om noen timer. Da kan man unngå de ekstra kostnadene det medfører å levere for lite strøm inn i nettet, sier Bringsværd.

Illustrasjon av batteriprosjektet Batwind, som skal kobles på mellom den flytende vinparken Hywind og strømnettet.
Illustrasjon av batteriprosjektet Batwind, som skal kobles på mellom den flytende vinparken Hywind og strømnettet.

Tror batterier kan bli et krav

Ifølge Bringsværd handler ikke prosjektet om å skape en gigantisk batterireserve som kan levere store mengder strøm over lang tid, men heller å lage en buffer som kan sikre at man kan levere jevnt med strøm fra en vindpark i et spenn over noen timer.

– Men vi ser at det har vært auksjoner i Storbritannia for batterianlegg som skal være strømnettstabilisatorer, og vi vil gjerne teste om vi både kan få til å bruke batterier til både det og verdiøkning av vindparker på samme tid, sier han.

Å bygge et kraftsystem som baserer seg på vind, sol og annen kraft fra forskjellige steder vil på sin side kreve store milliardinvesteringer i strømnett som kan frakte strømmen, så det er heller ingen ideell løsning.

– Det å få til en vindpark eller annen fornybarinstallasjon som kan levere jevnt med kraft vil spare store summer i nettutbygging og reservekapasitet. En effektiv batteriløsning vil både øke forutsigbarheten og regulariteten til en vindpark, sier Bringsværd.

For Statoil handler ikke prosjektet nødvendigvis om at man skal utvide anlegget på Hywind med tiden, men om hvordan de kan bruke dette i vindparker, solcelleanlegg eller andre fornybarinstallasjoner i fremtiden.

– Man kan for eksempel se for seg at man designer en vindpark til 40 megawatt, mens man bare har konsesjon til å levere 30 megawatt inn i nettet. Med en batteripakke på 10 megawatt kan man imidlertid produsere 40 når det blåser for full og lagre overskuddet. Dermed kan man også levere de 30 megawattene i lengre perioder.

Selv om Statoil ser muligheter for å øke profitten med en slik programvare, ser de også at lagring kan bli et krav:

Saken fortsetter under annonsen.

– Vi ser allerede nå at myndigheter og reguleringsorganer i for eksempel USA og Storbritannia vurderer å kreve lagring i fornybarprosjekter for å unngå enorme nettinvesteringer. Så vi er ganske sikre på at lagring vil bli en naturlig del av fornybar kraftproduksjon i fremtiden, sier han, og peker på at en ny vindpark i Massachusetts i USA skal ha lagring.

– Finnes det noen slik programvare i dag, eller er dette et nybrottsarbeid?

– Jeg tror vi i hvert fall er de første som bruker batterier på en flytende vindpark. Når det gjelder selve algoritmene finnes det sikkert noen programmer for noen typer bruk, men utviklingen er i en tidlig fase og det er ingen som har den endelige fasitløsningen her. Markedet har heller ikke funnet en klar forretningsmodell for lagring ennå, sier han.

Batteriprisene faller

Bringsværd vil ikke si hva Statoil regner med at batteriinstallasjonen vil koste, blant annet fordi de nå er midt oppe i anskaffelsesprosessen.

–Kostnaden for dette er i alle fall ikke i nærheten av det som det kostet å bygge selve vindparken, sier han.
Ifølge Bringsværd er batteripakkebestillingen fra Younicos en bestilling av «hyllevare».

Hvis man legger til grunn av batteriprisen i dag ligger på om lag 200 dollar per kilowattime (Ifølge Electrek anslår McKinsey en batteripris på 227 dollar i fjor og under 190 dollar innen utgangen av 2019) får man en kostnad på et sted rundt 260.000 dollar eller 2,1 millioner kroner for selve batteripakken. I tillegg kommer installasjon og tilhørende utstyr.

Ifølge Statoil-direktøren var det ikke batteriprisene eller noen andre faktorer som gjorde at Batwind skal installeres akkurat i andre kvartal 2018, men at det har mer med når de faktisk begynte å planlegge anlegget. Han erkjenner likevel at mye har skjedd siden arbeidet startet:

– Batteriprisene har falt dramatisk bare siden vi begynte å jobbe med dette.

Batteripakken i Batwind er på 1,3 megawattimer, mens Hywind kan produsere opptil 30.

– Så batteripakken utgjør en relativt liten del av en times maksproduksjon og vi kan derfor lade batteriene fort opp hvis vi ønsker. Men i denne testen ønsker vi ikke et anlegg i fullskala med en gang, og vi mener vi har landet på en god balanse mellom risiko og relativt liten kostnad, samtidig som anlegget er stort nok til å gi gode og viktige data, sier Bringsværd.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

Per Valebrokk, ansvarlig redaktør E24

På forsiden nå