Dette må til for å elektrifisere Norge

Statnett har regnet på hvor mye strøm som trengs for å gjøre alt av energiforbruk på fastlandet elektrisk. Svaret: Opptil en tredjedel av dagens strømproduksjon.


<p><b>MER STRØM:</b> Det er mulig å elektrifisere alt av industri og transport på fastlandet i Norge. Det vil kreve 30 til 50 terawattimer strøm, men mye av dette vil kunne dekkes med utbygging av billig vindkraft, ifølge nettoperatøren Statnett. Dette bildet er fra installasjonen av Blackrock-eide Tellenes vindkraftverk i Rogaland, hvor Alphabet-eide Google kjøper strømmen på langsiktig kraftkontrakt.</p>

MER STRØM: Det er mulig å elektrifisere alt av industri og transport på fastlandet i Norge. Det vil kreve 30 til 50 terawattimer strøm, men mye av dette vil kunne dekkes med utbygging av billig vindkraft, ifølge nettoperatøren Statnett. Dette bildet er fra installasjonen av Blackrock-eide Tellenes vindkraftverk i Rogaland, hvor Alphabet-eide Google kjøper strømmen på langsiktig kraftkontrakt.

Dersom alt av energiforbruk på fastlandet i Norge går over til strøm, inkludert energi til biler og industrielle prosesser, vil det gi betydelige reduksjoner i norske klimautslipp.

Nå har den statlige nettoperatøren Statnett regnet på hva det vil kreve av kraft å kunne gjøre en slik omstilling av samfunnet.

Svaret er mellom 30 og 50 terawattimer kraft, noe som tilsvarer mellom 20 og 34 prosent av den totale kraftproduksjonen i Norge i fjor.

Det ble produsert 148,2 terawattimer kraft i Norge i fjor, mens forbruket var på 132,9 terawattimer, ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Det er Statnett som driver «motorveiene» i det norske kraftnettet, og selskapet la denne uken frem nye regnestykker for elektrifiseringen av det norske samfunnet i forbindelse med sin årlige høstkonferanse.

Les også: (+) Kildeskatten – forklart med lusekofte og den italienske norgesvennen «Laura»

– Tallene viser at det kan skje langt raskere enn vi tidligere har antatt, sier konsernsjef Auke Lont i Statnett.

– Kostnadene for ny fornybar kraft er på full fart nedover, og mye vindkraft vil nå være lønnsomt uten subsidier. Da er veien mot et fullelektrisk, fornybart samfunn klar, sier han.

Norge bruker mye vannkraft og har derfor en høy andel ren energi i sin energimiks, men fortsatt brukes det en del fossil energi innen transport og industri.

Andelen fornybar energi i landets totale energiforbruk var ifølge Statistisk sentralbyrå på 69 prosent i 2014. Det betyr at rundt en tredjedel av Norges energiforbruk fortsatt er basert på fossil energi.

– Det er mulig

Statnetts regnestykker er basert på en rekke forutsetninger, og er utarbeidet for å vise at det er mulig å elektrifisere det meste av det norske samfunnet, uten alvorlige følger for blant annet forsyningssikkerheten.

I sine regnestykker har Statnett lagt til grunn omfattende elektrifisering av transport og industriprosesser på fastlandet, mens produksjonen av olje og gass på sokkelen er holdt utenfor.

– Dette er et regnestykke som vi må gjøre for å se hva vi trenger å gjøre for å kunne håndtere skiftet til et lavutslippssamfunn, sier Henrik Glette, Statnetts kommunikasjonssjef for drift og marked, til E24.

– Full elektrifisering av det norske fastlandet vil ikke fjerne alle norske utslipp, det vil for eksempel fortsatt være utslipp fra blant annet landbruket. Men det vil gjøre energisystemet på fastlandet karbonnøytralt, sier han.

Skiftet vil koste penger

Hvis Norge skal nå sine ambisiøse klimamål vil det kreve omstilling, og en slik omstilling har også kostnader knyttet til seg. I tillegg merker også norske strømkunder effekten av at europeisk klimapolitikk nå begynner å stramme seg til.

Ifølge NVE må vi vente større variasjon i strømprisene fremover. Samtidig øker nettleien, og det skal innføres en ny skatt fra 2021 som gjør det dyrere å bruke mye strøm på en gang.

Statnett og andre nettoperatører regner med å øke nettleien for å sikre at nettet er i tipp topp stand til å håndtere større flyt av kraft mellom landene og større variasjoner i kraftproduksjonen på grunn av mer vind- og solkraft.

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg tok opp disse kostnadene i sitt innlegg på høstkonferansen tirsdag, og listet opp tre av sine hovedpunkter:

– For det første må ikke kostnadene bli for høye. For det andre må de fordeles på fornuftig vis gjennom en godt utformet nettleie. Og for det tredje må nettleien gi signaler som gir god utnyttelse av nettet, sa Freiberg.

Les mer: Statnett bekymret for forbrukstopper: Vil betale deg for ikke å bruke strøm

– Det er mulig

– Det er selvsagt utfordringer knyttet til det å utarbeide et bærekraftig energisystem. Store deler av produksjonen er allerede fornybar, og mer er på vei, og vi bygger nå et sterkt nett. Men det er en utfordring å gjennomføre dette skiftet på en balansert og god måte, sier Glette.

– Det vi kommuniserer nå er at dette er et løft som står foran oss, og at det er mulig. Vårt budskap er at det ikke vil være så krevende som man kanskje har trodd tidligere, sier Glette.

Strømprisene har steget mye i høst, på grunn av lavere magasinfylling etter en tørr sommer samt høyere kullpriser og priser på CO₂-utslippskvoter i Europa.

Mye utbygging av vindkraft

Elektrifisering vil øke det norske kraftforbruket betydelig, men samtidig forventer Statnett at det vil bli bygget ut mer enn 30 terawattimer vindkraft i Norge frem til 2040.

Saken fortsetter under annonsen.

– Da er du ganske langt på vei til å dekke inn det vi venter av økt forbruk ved full elektrifisering, sier Glette.

– Det er noen utfordringer innen industriell bruk av fossil energi, og der må det komme inn alternative kilder. Der skjer det mye, det gjennomføres for eksempel prosjekter med bruk av hydrogen i industrielle prosesser, sier han.

Strøm er en mer effektiv energiform i bruk enn for eksempel bensin og diesel, hvor mye forsvinner bort som varme.

Det å elektrifisere Norge vil kunne redusere det primære energibehovet i Norge med 50 terawattimer, ifølge Statnett.

– 50 terawattimer elektrisk kraft vil kunne erstatte 100 terawattimer fossil energi da elektrisitet er dobbelt så effektivt som alternative kilder. Samtidig kuttes Fastlands-Norges CO₂-utslipp kraftig, sier Statnetts styreleder Jon Fredrik Baksaas.

Bruker mye penger

Statnett og de andre nasjonale nettselskapene i Norden investerer 22 milliarder kroner bare i år i oppgraderinger og utbygginger av nettet, for å sikre at utvekslingen av kraft kan skje på en forsvarlig måte.

Statnett bygger blant annet Norges syvende og åttende utenlandskabler for å utveksle kraft med Storbritannia og Tyskland, så Norge får totalt 17 utenlandsforbindelser. I tillegg bygges det kraftlinjer og transformatorstasjoner over hele Norge.

– Vi er godt i gang med forberedelsene. De nye beregningene viser at vi også skal klare å legge til rette for ambisiøse mål for fremtiden. Dette vil kreve god koordinering og godt samarbeid. Da blir fremtiden virkelig elektrisk, sier Statnett-sjef Auke Lont.

Les mer: Statnett vil vente med ny britisk strømkabel

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå