Du kan spare 200 kroner i elavgift

For første gang på mange år kutter regjeringen elavgiften. Ett øre per kilowattime betyr 200 sparte kroner per år for en vanlig husholdning.


<p><b>KUTTER AVGIFT:</b> Elavgiften blir satt ned slik at en vanlig husholdning sparer rundt 200 kroner i året, ifølge statsbudsjettet for 2019. Avgiften har økt kraftig de siste årene, og både nettleie og strømpris peker nå oppover. Dette er en kraftlinje i Oslomarka.</p>

KUTTER AVGIFT: Elavgiften blir satt ned slik at en vanlig husholdning sparer rundt 200 kroner i året, ifølge statsbudsjettet for 2019. Avgiften har økt kraftig de siste årene, og både nettleie og strømpris peker nå oppover. Dette er en kraftlinje i Oslomarka.

Regjeringen kutter elavgiften med ett øre per kilowattime etter prisjustering.

Det betyr at en vanlig husholdning med årlig forbruk på 20.000 kilowattimer vil spare rundt 200 kroner i året.

Regjeringen påpeker at også bedrifter og kommuner vil tjene på dette grepet.

«Det foreslås også å redusere elavgiften med ett øre per kilowattime ut fra prisjustert sats. Dermed får blant annet husholdningene, tjenesteytende næringer og kommunene redusert sine strømregninger», skriver regjeringen i Nasjonalbudsjettet for 2019.

Grepet kommer etter en kraftig oppgang i avgiftene de siste årene. Også nettleien er ventet å øke fremover, i takt med betydelige oppgraderinger og utvidelser av kraftnettet.

Etter den tørre sommeren i år har også selve kraftprisen vært på vei opp. I andre kvartal betalte nordmenn i snitt 1,10 kroner per kilowattime.

Dette fordelte seg på 44,6 øre kilowattimen for selve strømmen, 28,9 øre kilowattimen i nettleie og 36,8 øre kilowattimen i avgifter, ifølge Statistisk Sentralbyrå.

Les mer: Må dekke store investeringer: Statnett krever mer nettleie

– Skritt i riktig retning

– Det er et skritt i riktig retning, og en utvikling som bør fortsette, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.

– Det er åpenbart at politikerne har brukt år med lave strømpriser til å øke elavgiften. I år har den rekordtørre sommeren og markedsutviklingen i Europa sendt prisene til værs. Da er det prisverdig at regjeringen tar grep for å dempe avgiftene, sier Ulseth.

Bransjeorganisasjonen for strømbransjen i Norge understreker at det er viktig å ta i bruk mer strøm og fortrenge fossil energi.

Energi Norge viser til en fersk rapport som FNs klimapanel la frem mandag, som sier at verden må kutte forbruket av kull og olje til ned mot null i 2050 hvis den skal begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustrielt nivå.

Les mer: Kull- og oljebruken må kuttes drastisk: – Mulig, men svært krevende

Konkret blir forbruksavgiften nå redusert med ett øre etter prisjustering, til 15,83 øre kilowattimen. Kostnaden ved grepet er på 650 millioner kroner, ifølge regjeringen.

14 milliarder i året

Ifølge Energi Norge betaler strømkundene årlig over 14 milliarder kroner i elavgift, inkludert merverdiavgift. Elavgiften har økt med 60 prosent på ti år, eller det dobbelte av den generelle prisveksten, sier organisasjonen.

I tillegg til elavgiften betaler også strømkundene avgift til Enova, til elsertifikater som skal utløse utbygging av mer fornybar energi, og merverdiavgift.

Mange aktører har fritak fra elavgiften eller betaler redusert sats, som blant annet industrien. Det er bare 55 prosent av strømkundene som betaler full elavgift, ifølge nettsteder Enerwe.

Les mer: Regnet fyller magasinene: Strømprisen stuper videre

Økt skatt på vannkraft

Derimot er Ulseth skuffet over at regjeringen øker grunnrenteskatten for vannkraftproduksjon med 1,3 prosentpoeng til 37 prosent.

Denne skatten har økt med syv prosentpoeng siden 2014, og vurderes nå av et utvalg ledet av tidligere NVE-direktør Per Sanderud. De skal levere en rapport i oktober 2019.

– Det er skuffende at regjeringen fortsetter å svekke vannkraftens konkurranseevne gjennom økt skatt, samtidig som regjeringens nylig utnevnte ekspertutvalg skal vurdere nettopp vannkraftskatten. Dette svekker grunnlaget for nødvendige investeringer i vannkraften, sier Ulseth.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå